BARNEHAGEREFORMEN – UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Dialogmøte med kommunene Løten, Stange, Ringsaker og Hamar

Hamar, 27. april 2004

Kjære kommunerepresentanter!
Vi nærmer oss en milepæl i barnehagepolitikken. Fra 1. mai skal ingen småbarnsforeldre betale mer enn 2 750 for en barnehageplass. Kommunene skal sørge for at barnehagene kan gi søskenmoderasjon og sikre økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager.

Regjering og Storting har felles mål i barnehagepolitikken: Nok plasser til alle, god kvalitet og overkommelig pris. Et enstemmig Storting har definert disse målene :

Full barnehagedekning i løpet av 2005

Maksimalpris på 2750 fra 1. mai i år

Likebehandling av private og kommunale barnehager

Kvalitet og mangfold

Driftsstøtten for hvert barn i barnehagen har skutt i været – og vi har her prioritert de private barnehagene. Høyeste sats i private barnehager er nå 75.820 kroner for hvert ”heldagsbarn”. Dette er 8270 kroner mer enn det som gis for en kommunal plass – og det skal i noen grad bøte på at kommunene generelt har gitt lave driftstilskudd til de private.

Vi nærmer oss målet

7339 nye barn fikk plass i barnehage i 2003. Økningen i antall barn i barnehage er den største på 10 år. I samme periode har over 10 000 barn gått fra deltids- til heltidsplass. I Hedmark ble det etablert 335 nye plasser i 2003, og mange kommuner er i gang med nye prosjekt i 2004. I følge prognoser for fylket ligger det an til 548 nye barnehageplasser i 2004. Jeg har blant annet hørt at Stange er i gang med fire nye barnehager. Det lover bra! Det meldes også om at barnehagene i Hedmark har meget god tilgang på stabil og kvalifisert arbeidskraft.

Barnehager er blitt en betydelig sektor i kommunene og helt på linje med skole, helse og omsorg. I 2004 anslår vi at de samlede driftskostnadene vil ligge i størrelsesorden 18 til 19 milliarder kroner. Sektoren vil sysselsette nær 60 000 personer, og over 220 000 barn vi ha barnehageplass.

Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten. Målet er at innbyggerne skal oppleve nærhet til og innflytelse over beslutninger i lokalsamfunnet. En desentralisert modell skal sikre likeverd, men ikke nødvendigvis full likhet. Desentralisering forutsetter aksept for forskjeller ut fra ulike lokale behov og prioriteringer. Det er denne rammen den nasjonale barnehagepolitikken må forstås innenfor.

Den tydeligste konsekvensen av en desentralisert politikk for barnehagene vil komme når det statlige øremerkede tilskuddet til barnehager avvikles og inngår i rammeoverføringen til kommunene fra og med 2006. Fra sentralt hold har vi tillit til at kommunene er det forvaltningsnivået som best kan tilrettelegge for et samlet barnehagetilbud som er tilpasset lokale ønsker og behov. Her er et flertall på Stortinget og regjeringen fullt ut på linje.

Virkemidlene i reformen

Barnehagereformen er først og fremst en omfattende kommunereform. Det er knappe tidsfrister, og jeg forstår at enkelte kommuner kan oppleve tempoet i reformen som svært høyt. Behovet for tunge utredninger og tidkrevende grunnlagsarbeid i departementet har gjort at viktige avklaringer i noen grad har kommet sent ut til kommunene. Samtidig har jeg helt fra forliket ble inngått vært opptatt av å ha et så solid beslutningsgrunnlag som mulig. En så omfattende reform må være bærekraftig i sitt grunnlag.

Alle barnehager skal ha søskenmoderasjon

Alle offentlige og godkjente private barnehager skal tilby søskenmoderasjon. Foreldre skal tilbys minst 30 prosent søskenmoderasjon for barn nr. to i barnehage og minst 50 prosent moderasjon for barn nr. tre eller flere. Søskenmoderasjonen skal gjelde uavhengig av om barna går i samme eller forskjellige barnehager, og uavhengig av om barnehagene er private eller kommunale. Kommunene pålegges også å sørge for at alle barnehager skal tilby barnefamilier med lavest betalingsevne reduksjon eller fritak i foreldrebetalingen.

Økonomisk likeverdig behandling

Målet om økonomisk likeverdig behandling er en sentral del av barnehageforliket og en viktig del av regjeringens politikk. Kommunene har fått et ansvar for at godkjente private barnehager behandles likeverdig med de offentlige barnehagene når det gjelder offentlige tilskudd. Det er kommunenes ansvar å vurdere situasjonen i hver enkelt barnehage, og fastsette et tilstrekkelig kommunalt tilskudd fra mai måned i tråd med forskriften om likeverdig behandling.
Forskriften betyr at kommunene får finansieringsplikt i forhold til private barnehager. Slik sett er lovendringen og forskriften en liten ”revolusjon” etter mange år med forskjellsbehandling av foreldre og barn, avhengig av om de hører til i offentlig eller privat barnehage. Hovedregelen er at kommunene skal dekke alle kostnader til ordinær drift som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling eller andre offentlige tilskudd.

Kommunene har imidlertid ikke plikt til å dekke kostnader som følge av at barnehagen setter foreldrebetalingen lavere enn kommunenes egne barnehager. Kommunene har heller ikke plikt til å dekke kostnader dersom det samlede offentlige tilskuddet vil overstige det en tilsvarende kommunal barnehage mottar. Forskriften gir ikke kommunene plikt til å dekke kostnader ut over ordinær pris- og lønnsvekst fra 2003 til 2004. Begrensningene i forslaget er begrunnet med at dette er første fase av økonomisk likeverdig behandling og er basert på budsjettet som Stortinget har vedtatt for 2004. Denne forskriften gjelder for 2004.

Skjønnsmidler

Departementet har fordelt i underkant av 200 millioner i skjønnsmidler til landets kommuner. Dette er første tildeling av skjønnsmidler til barnehagedrift i 2004. Det er viktig å presisere at midlene er et statlig øremerket tilskudd til drift av barnehager. Midlene skal uavkortet brukes til barnehager, selv om kommunene i utgangspunktet skal se disse pengene i sammenheng med egne frie midler. Den første fordelingen er beregnet etter hva kommunene trenger i økte offentlige midler for at alle eksisterende barnehager får forsvarlige økonomiske rammevilkår også etter 1. mai 2004. Det store finansieringsløftet kom imidlertid allerede i august i fjor da driftstilskuddet ble økt med 33 prosent til plasser i private barnehager og 19 prosent for plasser i offentlige barnehager. Dette utgjør 1,8 milliarder kroner på årsbasis. Økningen ble gitt med en klar forutsetning om at midlene skulle brukes til å redusere foreldrebetalingen. Denne forutsetningen er også lagt inn i forbindelse med beregningen av skjønnsmidler. Kommuner som brukte hele eller deler av det økte tilskuddet til å redusere sin egenfinansiering, vil ikke få dette kompensert gjennom skjønnstildelingen. For å si det enkelt: Staten vil ikke finansiere maksprisreformen to ganger. Jeg forventer at foreldre skal ha en foreldrebetaling innenfor maksimalprisen etter 1. mai. Med skjønnsmidler og videreføring av de midlene kommunene historisk sett har brukt på barnehager, vil kommunene være i stand til dette.

De resterende skjønnsmidler fordeles i oktober og vil i hovedsak være knyttet til finansiering av nye plasser som tas i bruk i 2004.

Prioritering av informasjon

God informasjonsflyt mellom staten og kommunesektoren/barnehagene er nødvendig. Vi har utarbeidet en informasjonsstrategi som blant annet innebærer:

egen nettside om reformen, www.barnehagereformen.dep.no

egen nettside i samarbeid med Husbanken, som inneholder relevant informasjon for de som ønsker å starte barnehage, www.etablerebarnehage.no

nyhetsbrev til kommuner og barnehageeiere, som er planlagt utgitt fire ganger i løpet av 2004

veiledningsmateriell knyttet til de endrede virkemidlene, blant annet praktisk veiledning knyttet til kommunenes oppfølging av forskriften om økonomisk likeverdig behandling

gjennomføring av 6 dagsseminar med landets kommuner, med fokus på de mest sentrale elementene i barnehageforliket.

Kommunens ansvar og muligheter

Gjennomføringen av reformen er krevende for den enkelte barnehageeier og for kommunene som myndighet. Det trengs en god og åpen dialog mellom kommunen og den enkelte barnehage om barnehagens økonomi og driftsforhold. Kommunen vil ha de samme forpliktelser overfor alle barnehager, både kommunale og ikke-kommunale. De endringene vi står overfor tilsier et tett samarbeid mellom den lokale barnehagemyndighet og den enkelte barnehageeier.

Til slutt vil jeg understreke: Det har aldri vært gunstigere å bygge barnehager! I 2004 betaler staten en stor del av regningen. Fra 2003 ble det innført et høyt investeringstilskuddet. Ordningen gir betydelig bedre vilkår for utbyggere enn tidligere statlige tilskudd. Hver ny heltids barnehageplass støttes med opp til 50 000 kroner.

Som ansvarlig statsråd stiller jeg krav til kommunene. Samtidig må kommunene også utfordre meg ved kontinuerlig å løfte opp problemstillinger og særlige utfordringer i forbindelse med reformen. Et slikt samspill er nødvendig for å bidra til at de beslutninger som fattes sentralt gir de beste løsningene for brukerne lokalt. Det er hovedgrunnen til at jeg er her i dag: for å møte dere, lytte, lære og drøfte. Deres tilbakemeldinger er svært viktig for meg i det videre arbeidet med reformen.