BARNEHAGEREFORMEN – UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Dialogmøte med kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder

Statsråd Laila Dåvøy

Barne- og familiedepartementet

Kristiansand 23. mars 2004

Kjære kommunerepresentanter, kjære fylkesmann Ann Kristin Olsen og fylkesmann Hjalmar Sunde.

Takk til ordfører Sigmund Kroslid fra Flekkefjord og fagsjef Bess Thormodsæter fra Vennesla for nyttige innlegg.

Regjering og Storting har felles mål i barnehagepolitikken: Nok plasser til alle, god kvalitet og overkommelig pris. Barnehager er en viktig del av regjeringens familie- og oppvekstpolitikk – både for å bidra til best mulig livsvilkår for ungene våre og for å sikre foreldre valgfrihet og mangfold i valg av omsorgsløsning.

Et enstemmig Storting har definert disse målene

• Full barnehagedekning i løpet av 2005
• Makismalpris på 2750 fra 1. mai i år
• Likebehandling av private og kommunale barnehager
• Kvalitet og mangfold

Gjennom den største reformen i barnehagenes historie, følger regjeringen opp med ulike juridiske, økonomiske og kvalitative virkemidler.

Jeg viser dere her utviklingen i de statlige tilskuddene de siste ti årene.

Driftsstøtten for hvert barn i barnehagen har skutt i været – og vi har her prioritert de private barnehagene. Høyeste sats i private barnehager er nå 75.820 kroner for hvert ”heldagsbarn”. Dette er 8270 kroner mer enn det som gis for en kommunal plass – og det skal i noen grad bøte på at kommunene har gitt lite eller intet driftstilskudd til barnehagene.

Vi nærmer oss målet
Sist fredag presenterte vi tall for barnehageutbyggingen i 2003. 7339 nye barn har fått plass i barnehage. Økningen i antall barn i barnehage er den største på 10 år. I samme periode har over 10 000 barn endret oppholdstid fra deltid til heltid. Nesten 700 flere barn fikk barnehageplass i 2003 i Agderfylkene. Det er bra! Fra Aust-Agder meldes det om at økt statstilskudd til reduksjon av foreldrebetaling har stor innvirkning på søkertallet i kommuner som har fulgt opp intensjonen med tilskuddet. Flere ønsker barnehageplass, og det har ført til økt interesse for etablering av nye barnehageplasser. Dette og andre eksempler viser at kommunene og private etablerere er godt i gang med å innfri utbyggingsmålet.

Barnehager er blitt en betydelig sektor i kommunene og helt på linje med skole, helse og omsorg. I 2004 anslår vi at de samlede driftskostnadene vil ligge i størrelsesorden 18 til 19 milliarder kroner. Sektoren vil sysselsette nær 60 000 personer, og over 220 000 barn vi ha barnehageplass.

Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten. Dette påvirker rammebetingelsene for barnehagesektoren. Målet er at innbyggerne skal oppleve nærhet til og innflytelse over beslutninger i lokalsamfunnet. På den måten styrkes de demokratiske institusjoner i samfunnet. Innbyggerne skal tilbys likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset både individuelle og lokale behov. De lokale myndigheter er etter vår oppfatning de beste til å ivareta dette. Kommunene har et klart krav på seg til å tilby best mulig tjenester til lavest mulig kostnad. For å oppnå dette, må ansvarsprinsippet legges til grunn, det vil si at de som har myndighetsansvaret også har kontroll over bruk av midler, og dermed insitament til mest mulig kostnadseffektiv drift.

Ved å flytte ansvar til politiske organ nær innbyggerne forsterkes muligheten for aktiv brukertilpasning og brukermedvirkning. En desentralisert modell skal sikre likeverd, men ikke nødvendigvis full likhet. Desentralisering forutsetter aksept for forskjeller ut fra ulike lokale behov og prioriteringer. Det er denne rammen den nasjonale barnehagepolitikken må forstås innenfor.

Den tydeligste konsekvensen av en desentralisert politikk for barnehagene vil komme når det statlige øremerkede tilskuddet til barnehager avvikles og inngår i rammeoverføringen til kommunene fra og med 2006. Fra sentralt hold har vi tillit til at kommunene er det forvaltningsnivået som best kan tilrettelegge for et samlet barnehagetilbud som er tilpasset lokale ønsker og behov. Her er et flertall på Stortinget og regjeringen fullt ut på linje.

Barnehagesektoren har i mange år utviklet seg uten sterk sentral og lokal styring. Riktignok har staten fordelt øremerket statlig driftsstøtte til godkjente barnehager i mange år, men noen direkte styring med utbyggingen har vi ikke hatt. Den har vært overlatt kommuner og private aktører.

Kommunene har hatt en noe utydelig myndighetsrolle slik barnehageloven har vært formulert. Endringen i barnehageloven i juni i fjor, som pålegger kommunene en plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser, har endret på dette. Lovendringen gjør barnehager til en lovpålagt oppgave for kommunene.

Virkemidlene i reformen
Barnehageforliket gir først og fremst et løfte til brukerne - barna og foreldrene - om nok barnehageplasser, rimelig oppholdsbetaling og god kvalitet på tilbudet. Rammene for reformen er gitt, og det er viktig at kommunene retter fokuset mot brukerne. Barnehageforliket gir kommunene nye plikter, men samtidig også større lokal handlefrihet.

Barnehagereformen er først og fremst en omfattende kommunereform. Kommunene styrkes betydelig som barnehagemyndighet og får ansvar for å tilrettelegge for barnehageplass til alle som ønsker det. Som fagstatsråd er jeg opptatt av at kommunene tar dette ansvaret og jobber aktivt med å planlegge hvordan de nye virkemidlene skal innføres. Det er knappe tidsfrister, og jeg forstår at enkelte kommuner kan oppleve tempoet i reformen som svært høyt. Framdriftsplanen er vedtatt av et samlet Storting, og er en beslutning som både regjeringen og kommunene må forholde seg til. Samtidig er det slik at noen viktige element ikke er på plass før i april, kort tid før 1. mai.

Stortinget ba regjeringen om å komme tilbake med en melding om søskenmoderasjon. Meldingen ble lagt fram sist fredag og skal behandles i Stortinget før påske. Det betyr at forskriften om søskenmoderasjon ikke er endelig vedtatt før Stortingets behandling av meldingen. Forskriften skal tre i kraft fra 1. mai.

Behovet for tunge utredninger og tidkrevende grunnlagsarbeid i departementet har gjort at viktige avklaringer i noen grad har kommet sent ut til kommunene. Samtidig har jeg helt fra forliket ble inngått vært opptatt av å ha et så solid beslutningsgrunnlag som mulig. En så omfattende reform må være bærekraftig i sitt grunnlag.

Alle barnehager skal ha søskenmoderasjon
Alle offentlige og godkjente private barnehager skal tilby søskenmoderasjon basert på nasjonale overordnede regler, som vil bli hjemlet i ny forskrift om foreldrebetaling.

Forslaget til regler innebærer at foreldre/foresatte med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Dette gjelder enten barna går i den samme eller i to forskjellige barnehager, og om den ene er privat og den andre er offentlig. Det skal tilbys søskenmoderasjon både for barn med heltids- og deltidsplass.

Regjeringens forslag er at kommunene selv skal fastsette satser i egen kommune, gjeldende både for offentlige og private barnehager.

Jeg forventer at foreldre med to eller flere barn i barnehage skal få mindre foreldrebetaling etter at første trinn i maksimalprisordningen innføres. Kommunene vil være i stand til å sette ned foreldrebetalingen og samtidig ha gode moderasjonsordninger.

De fleste barnehageeiere har søskenmoderasjon. I offentlige barnehager er søskenmoderasjon i snitt 32 prosent, mens den i snitt er 22 prosent i private barnehager.

Økonomisk likeverdig behandling
Forskrift om økonomisk likebehandling ble vedtatt sist fredag og skal tre i kraft fra 1. mai. Målet om økonomisk likeverdig behandling er en sentral del av barnehageforliket og en viktig del av regjeringens politikk. Målet er nedfelt både i Sem-erklæringen og i Stortingsmelding nr 24, som regjeringen la fram i fjor vår. På dette punktet har det ikke vært noen uenighet mellom stortingsflertallet og regjeringen.

Økonomisk likeverdig behandling handler først og fremst om rettferdighet for brukerne av barnehagetilbudet. Det kan vanskelig forsvares at foreldre i samme kommune må betale ulik pris for et ”likt ” barnehagetilbud. Det kan heller ikke forsvares at driftsvilkårene er så forskjellige mellom barnehager som tilbyr samme type tjeneste. Dette skal vi rette på. De økonomiske rammebetingelsene for alle barnehager må bli mer like. Prosessen startet allerede i fjor høst, ved å differensiere det statlige driftstilskuddet med høyere satser til private enn til de kommunale. Dette er videreført i budsjettet for 2004.

Økonomisk likeverdig behandling er et mål i seg selv, men også et middel for å sikre mangfoldet i sektoren og økt valgfrihet for foreldre. Økonomisk likeverdig behandling er et nødvendig virkemiddel for å sikre full dekning og en foreldrebetaling i tråd med forskriften om maksimalpris.

Forskriften om økonomisk likeverdig behandling pålegger kommunene nye og omfattende plikter. Slik sett er lovendringen og forskriften en liten ”revolusjon” etter mange år med forskjellsbehandling av foreldre og barn, avhengig av om de hører til i offentlig eller privat barnehage. Hovedregelen er at kommunene skal dekke alle kostnader til ordinær drift som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling eller andre offentlige tilskudd.

Kommunene har imidlertid ikke plikt til å dekke kostnader som følge av at barnehagen setter foreldrebetalingen lavere enn kommunenes egne barnehager. Kommunene har heller ikke plikt til å dekke kostnader dersom det samlede offentlige tilskuddet vil overstige det en tilsvarende kommunal barnehage mottar. Forskriften gir ikke kommunene plikt til å dekke kostnader ut over ordinær pris- og lønnsvekst fra 2003 til 2004. Begrensningene i forslaget er begrunnet med at dette er første fase av økonomisk likeverdig behandling og er basert på budsjettet som Stortinget har vedtatt for 2004.

I juridiske termer er det slik at den enkelte kommune er pliktsubjektet i forskriften. På godt norsk betyr det at barnehagene i den enkelte kommune skal behandles likeverdig i forhold til hverandre. Det kan bety som jeg sa innledningsvis, at det kan bli forskjeller mellom kommunene.

Forskriften gjelder foreløpig bare for 2004.

Skjønnsmidlene tildeles kommunene, og det er opp til kommunene å disponere midlene lokalt. Det er viktig å presisere at skjønnsmidlene er et statlig øremerket tilskudd til drift av barnehager. Midlene skal uavkortet brukes til barnehager, selv om kommunene i utgangspunktet må se disse pengene i sammenheng med egne frie midler. Den lokale disponeringen vil reguleres tydelig gjennom forskriften om økonomisk likeverdig behandling. Måten skjønnsmidlene beregnes på, og de krav som stilles i forskriften, gjør at kommunene ikke kan bruke økte statlige midler til å redusere sin egeninnsats, slik vi har sett eksempler på tidligere. Beregningen av skjønnsmidler til den enkelte kommune vil være klar i månedsskiftet mars/april. Det legges opp til to tildelinger, med andre tildeling i oktober – på bakgrunn av nye barnehageplasser i 2004.

Kommunenes plikt til likeverdig behandling gjelder alle godkjente barnehager, også familiebarnehager. Forskriften pålegger kommunene en finansieringsplikt. Denne plikten må kommunene oppfylle gjennom bruk av egne midler og midler fra skjønnspotten. Kommunenes ressursbruk kommer i tillegg til det ordinære statlige driftstilskuddet. Det tilskuddet videreføres med samme satser og gis etter samme kriterier også etter 1. mai. Det er også viktig å presisere at likeverdig behandling er knyttet til ordinær drift. Alle øvrige offentlige tilskudd, statlige eller kommunale, knyttet til særskilt tilrettelegging i barnehagene vil ikke omfattes av forskriften. Eksempler på dette er det statlige tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming og tilskuddet til tospråklig assistanse i barnehagene.

Prioritering av informasjon

Departementet arbeider med å forbedre informasjonsflyten mellom staten og kommunesektoren/barnehagene. Det er viktig at alle aktørene har god og korrekt informasjon så raskt som mulig. Vi har derfor utarbeidet en egen informasjonsstrategi knyttet til reformen, som blant annet innebærer:

• egen nettside om reformen, www.barnehagereformen.dep.no
• egen nettside i samarbeid med Husbanken, som inneholder relevant informasjon for de som ønsker å starte barnehage, www.etablerebarnehage.no
• nyhetsbrev til kommuner og barnehageeiere, som er planlagt utgitt fire ganger i løpet av 2004
• veiledningsmateriell knyttet til de endrede virkemidlene, blant annet praktisk veiledning knyttet til kommunenes oppfølging av forskriften om økonomisk likeverdig behandling
• gjennomføring av 6 dagsseminarer med landets kommuner, med fokus på de mest sentrale elementene i forliket. Den andre konferansen ble arrangert i Kristiansand i går.
• økte midler til fylkesmennene, der hovedformålet er å styrke fylkesmennenes informasjons- og veiledningsarbeid overfor kommunene.

Kommunens ansvar og muligheter

Gjennomføringen av reformen vil være krevende for den enkelte barnehageeier og for kommunene som myndighet. Blant annet trengs en god og åpen dialog mellom kommunen og den enkelte barnehage om barnehagens økonomi og driftsforhold. §11 i barnehageloven pålegger eier å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å utføre oppgavene etter loven. Fylkesmennene har som en av sine viktigste oppgaver å gi informasjon og veiledning til kommunene på barnehageområdet.

Kommunen vil ha de samme forpliktelser overfor alle barnehager, både kommunale og ikke-kommunale. De endringene vi står overfor tilsier et tett samarbeid mellom den lokale barnehagemyndighet og den enkelte barnehageeier. For å sikre en forsvarlig gjennomføring av reformen, er det nødvendig at kommunene tar tak i dette umiddelbart og legger til rette for de praktiske grep som må gjøres. Dette er en forutsetning for å starte innfasingen av økonomisk likeverdig behandling og første trinn av gjennomføringen av maksimalpris. Vi har ingen tid å miste i forhold til framdriftsplanens ulike elementer. Jeg er samtidig klar over at det fortsatt kan råde noe usikkerhet rundt den endelige utformingen av rammebetingelsene fra 1. mai.

Til slutt vil jeg understreke: Det har aldri vært gunstigere å bygge barnehager! I 2004 betaler staten en stor del av regningen. Fra 1. august 2003 ble det innført en ordning med investeringstilskudd. Ordningen gir betydelig bedre vilkår for utbyggere enn tidligere statlige tilskudd. Hver ny heltids barnehageplass støttes med opp til 50 000 kroner. Støtteberettigede barnehager som åpnet i 2003, før ordningen trådte i kraft, fikk også nyte godt av det nye investeringstilskuddet.

En middels stor barnehage med 36 heldagsplasser for barn under tre år kan få inntil 1,8 millioner kroner i statlig investeringstilskudd. Tilskuddet utbetales når barnehagen tas i bruk. Søknader om investeringstilskudd behandles av landets fylkesmenn.

Som ansvarlig statsråd stiller jeg krav til kommunene. Samtidig må kommunene også utfordre meg ved kontinuerlig å løfte opp problemstillinger og særlige utfordringer i forbindelse med reformen. Et slikt samspill er nødvendig for å bidra til at de beslutninger som fattes sentralt gir de beste løsningene for brukerne lokalt. Det er hovedgrunnen til at jeg er her i dag: for å møte dere, lytte, lære og drøfte. Deres tilbakemeldinger er svært viktig for meg i det videre arbeidet med reformen.