Kvinner og næringsutvikling

Foredrag av Statsråd Laila Dåvøy, Barne – og familiedepartementet
Konferanse arrangert av KrF, Fredag 15. oktober 2004
Radisson SAS Park Hotell, Fornebuparken Lysaker

Kjære alle sammen!
Jeg setter stor pris på at dere har satt kvinner og næringsutvikling på dagsorden for dette seminaret. Dere er ikke de eneste. Vi har i høst en livlig offentlig debatt om kvinner og kjønnsperspektiv i næringslivet. Debatten startet i grunnen etter regjeringens vedtak om å lovfeste kjønnsbalanse i styrerommene 7. mars 2002, og har siden utviklet og endret seg. Jeg er glad for denne debatten. Den setter søkelyset på et reelt problem, og det har vist seg at den er med på å utvikle og forme våre standpunkter.

At det er få kvinner blant elitene i næringslivet og innovatører er noe vi vet. Men hvorfor er fraværet av kvinner i på toppen næringslivet et problem? Det er i første rekke et problem for næringslivet. Det er ikke bare et tap for kvinnene, (som ikke får tatt i bruk sin kompetanse og ressurser og heller ikke får tilgang til makt og innflytelse). Fraværet av kvinner har først og fremst betydning for den næringsutviklingen vi trenger og vårt grunnlag for økonomisk vekst.

Vi møter ofte argumenter og forklaringer som tar utgangspunkt i hva som er feil med kvinner. Kvinner vil ikke, de kan ikke, vi finner dem ikke, de tør ikke, de satser for smått og dessuten så prioriterer de familie. Mange såkalte alminnelige holdninger og tradisjonelle meninger tyter frem. Fraværet av kvinner i næringslivstoppene forklares med biologi og manglende "killerinstinkt", og noen påstår at kjønn ikke betyr noe. Tillat meg da et retorisk spørsmål, hvorfor er det i hovedsak menn som velges og utpekes dersom kjønn ikke betyr noe? Det er neppe tilfeldig.

I tillegg til denne debatten om hva vi mener og tror, får vi nye tall og fakta som speiler en annen virkelighet. Nylig ble det publisert en norsk undersøkelse (av analysefirma Dun & Bradstreet, i Dagens Næringsliv) som med hjelp av tall fra over 20 000 norske selskaper påviste en sammenheng mellom bedriftens lønnsomhet og andelen kvinner i styret for bedriften. Bedrifter med minst 40 prosent kvinner i styret hadde i snitt bedre lønnsomhet. Vi har også ny kunnskap som illustrerer hva ressurssterke, kompetente kvinner vil og kan. Dette skal jeg komme tilbake til.

Hva er galt med næringslivet?
Regjeringen har lenge argumentert for et mer mangfoldig næringsliv. (Det var og er hovedargumentet for å lovfeste kjønnsbalanse i styrene.) Innovasjon og entreprenørskap er sentrale drivkrefter for økt vekst og verdiskaping. Men, hva krever et moderne, konkurransedyktig og innovativt norsk næringsliv? Hvilke ledere bør et slikt næringsliv ha? Hva slags rammebetingelser bør det legges til rette for?

Det er ikke bare fraværet av kvinner i ledende stillinger som er påfallende. Makt- og demokratiutredningen viste også at makteliten er dominert av etnisk norske menn fra sentrale strøk, fra borgerlig sosial bakgrunn, i et smalt alderssegment. I tillegg er mange av disse "styregrossister". Jeg kan bare gjenta og påpeke den gamle sannheten om at der hvor alle tenker likt, der er det ikke mye nytenkning. (En kommer seg heller ikke på fjellet dersom en beveger seg på flat mark).

Gode ideer er ikke forbeholdt noen begrensede miljøer og bransjer. Gode ideer finnes overalt. En studie (Ljunggren og Foss 2004) viser at i de såkalte såkornbedriftene er dessverre kvinner omtrent helt fraværende som partnere, i styrene og som rådgivere. I både offentlige og private bedrifter. Det er en situasjon som gir dårlige kår for nytenkning og gode ideer.

Regjeringen ønsker flere kvinner som driver egen virksomhet. Vi tror det vil gi et tiltrengt mangfold i næringslivet. Bare 20 prosent av de registrerte foretakene i Norge i dag har kvinnelige innehavere. Tilsvarende andel gjelder for entreprenører - bare 1/5 av nye foretak startes av kvinner. Samtidig utgjør kvinner om lag halvparten av arbeidsstyrken. Kvinner utgjør dessuten nesten 60 prosent blant studentene på høyskoler og universiteter.

Kvinner er derfor en latent kunnskaps- og kompetanseressurs for næringslivet. Både nasjonalt og internasjonalt drøftes kvinnelig entreprenørskap som et viktig potensial og som en ubrukt kilde for økonomisk vekst, dynamikk og nye arbeidsplasser. Kvinner kan tilføre næringslivet et større mangfold gjennom å bringe med seg nye produktideer, nye kundegrupper, alternative løsninger og arbeidsformer. Derfor er det en stor og viktig utfordring å finne fram til en god offentlig politikk for å styrke kvinneandelen i næringslivet. Samtidig må lønnsomhet og avkastning legges til grunn.

Hva vet vi om kvinnelige entreprenører ?
Tidligere SND (nå Innovasjon Norge) har gjennomført en studie av 100 kvinnelige innovatørers vei til det kommersielle markedet (av Grethe Solberg og Irmelin Drake). Undersøkelsen konkluderer med at de kvinnelige innovatørene er betydelig mer ressurssterke enn det generelle inntrykket som gis av kvinnelige næringsdrivende i Norge.

Den typiske kvinnen som starter egen bedrift er gift, midtveis i livet, ferdig med små barn, har høy utdanning og lang erfaring fra arbeidslivet. Undersøkelsen bekrefter heller ikke påstanden om at kvinner bare driver små virksomheter med stusselig omsetning. Av de 100 bedriftene som var med i undersøkelsen var 82 prosent aksjeselskap og sysselsatte i snitt 7 årsverk. Mange opererer i velfungerende bedriftsnettverk. Og mange ser nettverket som en vesentlig forklaring på hvorfor de har lykkes. Det er med andre ord ikke slik at kvinner ikke har nettverk, eller feil nettverk. Kvinner har en annen type nettverk som gir noe ekstra til deres bedrift. (Kilde her er Notat fra Innovasjon Norge, av Pål Hugnes, 4. august 2004).

Vi har flere eksempler på suksesshistorier der kvinner har satset på områder de er kjent med, hvor de kjenner behovene og markedet. Gode illustrasjoner er utviklingen av en fleksibel sovepose for barn (Voksi-posen), en god brystpumpe (på full fart inn i det amerikanske markedet), og nyutvikling av utstyr til småbarn, eks tåteflaske med klips til å feste i bukselomma. Dette er suksesshistorier for firmaer som i dag gjør det svært godt. Og de støtter forskning som viser at kvinners oppfatning av egen dyktighet er sentralt for villigheten til å etablere egen bedrift. Det er faktisk påvist en sterk forbindelse mellom kvinners etableringer og kvinners egen oppfatning av at de har riktig og nok kunnskap til å starte egen virksomhet.

Når investeringsmiljøene ensidig fokuserer på produksjon og teknologi så er de i utakt med det innovasjonsmiljøet som er dominert av kvinner. Ved å utvide perspektivet til og å favne kvinnelige innovatørene og deres prosjekter, vil en sannsynligvis fremme innovasjonstakten i Norge generelt og blant kvinner spesielt.

Kvinner satser oftere innen servicenæringer, og det er nettopp servicesektoren som vi ser vekst i markedet. Alle nye arbeidsplasser og nyetableringer er like verdifulle, enten de er innen helse, velvære og "skjønnhet" eller innen bransjer tradisjonelt dominert av menn. Vi finner igjen det kjønnsdelte arbeidsmarkedet også innen nyetableringer og entreprenørskap. Mitt poeng er at vi må behandle kvinnene innen bransjer der de er i flertall like seriøst som bransjer der mennene dominerer.

Tilgang til kapital
De viktigste problemene som trekkes frem i denne undersøkelsen er ikke først og fremst vanskeligheter med å kombinere jobb og familie, men tilgang til kapital og finansiering. Her har myndighetene et ansvar. Forholdene må legges bedre til rette for å sikre lettere tilgang til kapital og stipendier. Det er en utfordring jeg må sende videre, bl a til Fylkeskommunene, Innovasjon Norge og finansverdenen.

I odelstingsproposisjonen om etableringen av Innovasjon Norge, som ble vedtatt av Stortinget i 2003, heter det at selskapet skal arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere, gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten. Kvinner og menn etablerer og driver ulike typer virksomheter og har forskjellige behov som må ivaretas i selskapets arbeid.

Etablererstipendordningen administreres fra lokalkontorene til Innovasjon Norge. Det er tidligere tatt til orde for at minst 40% av disse stipendiene burde tilfalle hvert kjønn. Med andre ord at det burde være en kvoteordning for å sikre at kvinner blir like mye tilgodesett med slike midler som menn. Argumentet for en slik kvoteordning er at kvinner og menn, og kvinners og menns prospekter og ideer for nyetableringer kan bli ulikt vurdert. Dette fordi kvinner har en tendens til å satse både smått og forsiktig, og gjerne innen samme type markedssegment (kunsthåndverk, velvære, småskala matproduksjon etc). Slike faktorer kan påvirke deres kapitaltilgang.

Kvinner etablerer oftere enkeltpersonsforetak, noe som innebærer risiko. Med bedre tilgang på kapital, minst 100 000 kr, kan de etablere aksjeselskap. Dette gir flere rettigheter og begrenser ansvar og risiko i forhold til enkeltpersonsforetak. Man kan bl a ansette seg selv og derved få samme trygderettigheter som andre ansatte.

Hva kan vi gjøre, politikk for å styrke kvinners rolle i næringsutviklingen

Som barne- og familieminister er jeg særlig opptatt av selvstendig næringsdrivendes mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg. Hvis jeg skal utkrystallisere ett mål med likestillings – og familiepolitikken – så har det vært at både kvinner og menn skal kunne kombinere yrkesaktivitet og omsorg for barn. Denne strategien er basert på gode familiepolitiske ordninger med høy lønnskompensasjon og stor grad av trygghet i arbeidslivet. Vi har i stor grad har lykkes. Helt konkret ligger vi i toppskiktet i Europa både når det gjelder yrkesdeltakelse og fruktbarhet, men dessverre ikke med hensyn til innovasjon.

Denne strategien er imidlertid ikke fulgt opp like mye for selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende har ikke samme trygderettigheter som arbeidstakere i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn, selv om de kan forsikre seg. Vi ser at kvinner søker arbeidsforhold hvor det er greit å kombinere jobb og barn. Gode velferdsordninger for arbeidstakere kan ha betydning for at kvinner foretrekker ansettelsesforhold framfor å starte egen bedrift.

Den viktigste forskjellen til arbeidstakeres trygderettigheter er at selvstendig næringsdrivende må tegne tilleggsforsikring for å få 100 prosent lønnskompensasjon – som er den samme dekningsgraden som arbeidstakere har. Selvstendig næringsdrivende uten tilleggsforsikring har rett til 65 prosent inntektsdekning. Ordningene er mindre forutsigbare enn for arbeidstakere, og konsekvensene av en manglende forsikring er stor for en families økonomi. Særlig på fødselspengeområdet, som er en ytelse av lang varighet. Selv om målet er å styrke trygderettighetene for selvstendig næringsdrivende, både kvinner og menn, så vil selvfølgelig en god løsning for familien også være at de deler på fødselspermisjonen.

Jeg har gjennomført en utredning av spørsmålet om selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Dette arbeidet ble varslet i Familiemeldingen under henvisning til Sem-erklæringen. Stortinget ba dessuten om en slik vurdering ved behandlingen av forslaget om å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger (i kraft 01.07.03). Utredningen omfatter både svangerskapspenger, fødselspenger og omsorgspenger ved syke barn. Det er sett spesielt på betydningen av at selvstendig næringsdrivende ikke betaler arbeidsgiveravgift, nivået på trygdeavgiften, arbeidsgivers ansvar for arbeidstakere og tilleggsforsikringen. Jeg tar sikte på å sende ut et høringsnotat med utgangspunkt i denne utredningen i løpet av høsten.

Mange er opptatt av å bedre rettighetene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn, som ett av flere tiltak for å øke deltakelsen av kvinner i norsk næringsliv. Jeg håper på en god, offentlig debatt når høringsnotatet kommer.

Kjønnskvotering i styrene

Et annet sentralt virkemiddel er Regjeringens og Stortingets vedtak om å lovfeste kjønnsbalanse i styrene i allmennaksjeselskapene. Begrunnelsen for vedtaket er som jeg har vært inne på, at flere kvinner i styrerommene vil være et bidrag til økt mangfold og innovasjon i næringslivet.

Det er ingen tvil om at et pålegg om kjønnsbalanse i styrerom er et radikalt tiltak. Hovedargumentasjonen blant motstanderne er hensynet til aksjonærdemokratiet, det vil si at selskapets eiere må stå fritt til å bestemme hvem som skal besitte styrevervene og dermed forvalte deres investeringer og kapital, og treffe andre viktige beslutninger.

Men: Lovfastsatte krav til sammensetningen av styrene er ikke noe nytt! Staten har for lengst satt krav til private eiere i forbindelse med styresammensetning. For eksempel skal halve styret være bosatt her i riket, eller være EØS-borger bosatt i en annen EØS-stat. Det er også krav om at de ansatte skal være representert i styrene. Det reelle spørsmålet er derfor hvor langt en slik inngripen bør gå, og ikke om selve prinsippet om aksjonærdemokratiet skal stå urørt. Det er uansett fremdeles bedriftene som skal velge sine styremedlemmer, men de blir altså pålagt å velge et bestemt antall av hvert kjønn. Noe som antakelig også speiler aksjonærdemokratiet bedre?

Som dere sikkert er kjent med, fikk allmennaksjeselskapene ett år på seg for, på frivillig basis, å rekruttere kvinner og sikre en kjønnsbalanse i styrene. Dersom de ikke greier det, vil loven tre i kraft i løpet av 2005, med en overgangsperiode på to år.

Vi har omlag 550 allmennaksjeselskaper i Norge (aug 2004). Statistikk for juli i fjor viser at 8,5 prosent av alle styremedlemmene er kvinner, og 91,5 prosent er menn. Ser vi på vervet som styreleder er de totalt dominert av menn, og utgjør 99 prosent. Kun 1 prosent av styrelederne er kvinner. Og hele 470 selskaper er helt uten kvinner i styret. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at per august i år er 10,5 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskapene kvinner. Næringslivet har altså tatt et lite skritt i riktig retning. Det er fortsatt langt frem til målet.

Når det gjelder selskaper som kontrolleres fullt ut av staten, kan de aller fleste rapportere om over 40 prosent kvinneandel i styrene. I gjennomsnitt er kvinneandelen her på 45,7 prosent. Dette har vi oppnådd gjennom en aktiv bruk av statens rolle som eier. Etter regjeringens vedtak i 2002 sendte Næringsministeren ut et brev til alle departementene og informerte om kravet om kjønnsrepresentasjon i styrene. Departementene ble bedt om å sørge for at kravet ble innfridd for "sine" selskaper.

Problemet ligger ikke i å finne kompetente og egnede kvinner. Jeg har en følelse av at mannsdominerte nettverk litt for ofte kun bruker hodelykt med smal lysvinkel fremfor flomlys, når de leter etter styrekandidater.

Den vedtatte loven om kjønnsrepresentasjon gjelder som sagt allmennaksjeselskaper. Det er ikke foreslått regler om kjønnsrepresentasjon i de om lag 150 000 aksjeselskapene.

Mindre aksjeselskaper har ofte et begrenset eierskap og til dels familie-eie. Selv om disse holdes utenfor kravet om kjønnsbalanse kan det selvfølgelig føre til at også disse "tar signalet". Allmennaksjeselskaper henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap. Denne eierformen gir en bred spredning av aksjene. Dermed er det ikke urimelig å kreve at styrene gjenspeiler denne bredden.

Når det gjelder håndheving er det viktig å merke seg at loven ikke åpner for unntak. Selskapslovgivningen inneholder allerede et system for håndheving av lovens regler om styrets sammensetning. De nye reglene om kjønnssammensetning faller inn under dette. For at et selskap skal registreres i Foretaksregisteret og være operativt, må derfor kjønnsrepresentasjonen i styret være på plass, på linje med andre krav som stilles til et selskap.

Lovgivning skal selvfølgelig ikke være det eneste tiltaket. For å oppnå den ønskede kjønnsbalansen på en frivillig måte har regjeringen invitert til en samarbeidsavtale med nærings- og arbeidslivets organisasjoner.

Det arrangeres nå halvårlige møter med organisasjonene hvor status for styresammensetningen presenteres, og nye tiltak diskuteres. Ett annetb eksempel er det strålende Female Future-prosjektet, som er NHOs nye satsing på likestilling. Prosjektet har fokus på å bidra til at NHOs medlemsbedrifter skal kunne øke andelen kvinner i ledelse og styrer innen høsten 2005.

I tillegg har likestillingsministeren og landbruksministeren startet en prosess for jevn kjønnsrepresentasjon i styrene i de landbruksbaserte samvirkeselskapene. Det er noen av våre største landbaserte bedrifter, ofte eid av bønder i fellesskap. Det største med 60 000 andeler. Disse selskapene reguleres ikke av allmennaksjeloven, men av en egen samvirkelov som er på trappene. Jeg ønsker også et lignende initiativ overfor fiskerisamvirke.

Det er viktig at det parallelt arbeides med endring av holdninger, eksisterende kulturer i norske styrer og andre forhold som hindrer kvinner tilgang til styreposisjoner. Dette kan for eksempel gjøres gjennom kampanjer, mentor-ordninger, coaching, styrekurs - både for menn og kvinner, intensjonsavtaler og databaser med styrekandidater. Jeg tror også at konferanser og seminarer som dette bidrar til at flere blir inspirert til å tenke nytt og kreativt.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet tok i sin tid initiativ til en kvinnedatabase som Arbeidsmarkedsetaten nå har overtatt ansvaret for. Innovasjon Norge og NHO samarbeider også om en styrekompetansedatabase. Begge basene, med til sammen over 3500 kvalifiserte kvinner registrert, kan tjene som inspirasjon til hvordan man registrerer aktuelle kvinnelige styremedlemmer og lederemner – og viktigst – enkle kilder til å finne kandidater!

La meg avslutte med å henlede oppmerksomheten mot det faktum at likestilling mellom kjønnene berører både kvinner og menn. Kommunene står nå overfor en stor barnehagereform, hvor arbeidsplasser i både private og kommunale barnehager vil være en "vekstsektor", og som allerede i dag utgjør 6000 små og mellomstore bedrifter. Her arbeider regjeringen målbevisst for å rekruttere flere menn. Vi må sikre oss mangfold og bredde i det miljøet som møter barna våre. I barnehagene – som i næringslivet - trenger vi flere rollemodeller, ideer og et miljø hvor ikke alle tenker likt. Derfor ønsker jeg flere menn i barnehagene. Jeg er overbevist om at et kreativt læringsmiljø tidlig preget av mangfold, vil skape en god grobunn for de egenskaper som er nødvendig for å utvikle evner og interesse for innovasjon og entreprenørskap, for begge kjønn.

Vi har ikke full likestilling mellom kjønnene før vi har kjønnsbalanse i barnehagene, i skolene og blant elitene i næringslivet.

Takk for oppmerksomheten!