Statsråd Laila Dåvøy

Barne- og familiedepartemenet

RUNDEBORDSKONFERANSE OM TIDSKLEMMA
Tirsdag, 19. oktober 2004

Kjære deltagere
Jeg ønsker hjertelig velkommen til denne rundebordskonferansen om tidsklemma. Jeg er oppriktig glad for at så mange innsiktsfulle personer fra ulike deler av samfunnslivet har funnet det interessant å komme for å drøfte tidsklemma og gi innspill og råd.

Bakgrunnen for rundebordskonferansen er en interpellasjon fra Dagrun Eriksen i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen på Stortinget med følgende spørsmål: ” Hvordan kan man skape et samfunn som tar livsfaseklemma på alvor?”

Debatten avfødte ideen om en rundebordskonferanse for å drøfte den pressede situasjonen mange barnefamilier er i. Både barn og foreldre opplever tidspress, og foreldre kommer ofte i skvis mellom familieforpliktelser, krav fra yrkeslivet og egne behov for tid til fritidssysler, kontakt med venner etc.

Tidsklemma er et tema som engasjerer. Det er nettopp avholdt en konferanse i regi av 07-06-05 og Caritas med tittel Når de kvinnelige heltene blir slitne. I en bredt anlagte konferansen Hva er nytt med det nye arbeidslivet, som avholdes i november, inngår tidsklemma som en egen bolk med spørsmålet: Fins det løsninger på tidsklemma? Som en kuriositet kan jeg i tillegg nevne at i NRKs nye dramaserie Skolen, introduseres en av hovedpersonene, sosiallærer Cecilia, slik: ” er i tidsklemma med jobb og småbarn”.

Denne interessen er selvsagt et uttrykk for at mange, spesielt småbarnsforeldre, lever travle liv og er slitne. Ungdommen opplever et ideal om å være flinke, pene og vellykkede – og gir uttrykk for at de ” må ha et hvileår før de er 25”.

Familiepolitikken forsøker å bidra til at småbarnsforeldre, både mødre og fedre, skal kunne kombinere yrke og omsorg. I dette ligger en erkjennelse av at det koster både tid og innsats å delta i begge sfærer og at ulike familiepolitiske ordninger kan gjøre det lettere å få det til.

Foreldrepermisjon, tidskonto, barnehage, kontantstøtte, retten til redusert arbeidstid, retten til ulønnet permisjon, retten til å være hjemme med syke barn/syk barnepasser, er alle ordninger som har blitt til og utvidet for å lette hverdagen for yrkesaktive folk med barn. I utviklingen av ordningene har det vært viktig å tenke likestilling og likedeling mellom foreldrene. Å få fedrene mer på banen i omsorgsoppgavene er med på å løse tidsklemma. I statsbudsjettet for 2005 foreslår regjeringen ytterligere forbedringer, nemlig at lønnskompensasjonen under fedrekvoten nå skal beregnes etter fars inntekt alene, og ikke reduseres som i dag i forhold til mors stillingsprosent før fødselen. Familien vil da ikke tape økonomisk under fedrekvoten på at mor jobbet deltid før fødselen. Forslaget betyr ikke at flere fedre enn i dag får rett til fedrekvote, men den økonomiske ulempen for familien av at far tar permisjon blir mindre. Forslaget er et viktig skritt i retning av en likestilt omsorg.

Vi holder et meget våkent øye med hvordan den norske familien har det. Vi gir midler til forskning som bl.a. resulterer i bøker som Fleksible fedre og Velferdsstaten og familien. Vi gir også bidrag for å popularisere teoretiske arbeider. ” Tempo!” er en filmatisering av en doktorgradsavhandling om tidsklemma, den har premiere i november og skal gå som forfilm til Bridget Jones 2. ”Familie” er et av satsingsfeltene i det nye programnotatet til Velferdsforskningsprogrammet. Og friske forskningsmidler i budsjettforslaget for 2005 er øremerket familieforskning.

Det er ikke bare staten som kan bidra for å bøte på folks tidsklemme. Hva kan arbeidsgiversiden bidra med? Kanskje først og fremst anerkjenne at arbeidstakere er foreldre ved å legge mer til rette for en lavere takt i en periode? Hva kan folk selv bidra med? Forbruke mindre slik at man kan jobbe mindre fordi en da ikke har behov for fullt så mange penger? Å jobbe mindre er kanskje en dårlig ide sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv – kanskje mange heller må innse at livet i en kort periode i ens liv dreier seg om jobb og barn og at det da ikke er plass til å dekke alle andre lyster og behov? Dreier tidsklemma seg først og fremst om å kunne prioritere?

Det er spørsmål vi skal drøfte i dag. Jeg ønsker velkommen til en åpen debatt både om de samfunnsmessige rammebetingelsene for kvinner og menns tidsbruk og den enkeltes frihet til å velge og ansvar for å prioritere i ulike livsfaser. Jeg håper å få gode innspill om hva som er de politiske utfordringene i forhold til tidsklemma.

For å gi et best mulig grunnlag for debatten har jeg invitert fire personer til å gi forberedte innlegg. Jeg gir først ordet til Anne Lise Ellingsæter.