Statsråd Laila Dåvøy

Barne- og familiedepartementet

The Nordic 500 – measuring the progress of Nordic Corporate Women

Konferanse arrangert av Ledelse Likestilling mangfold

Oslo 1. desember 2004

Kjære alle sammen…………….

Det er en glede å ønske velkommen til dette viktige – og flotte arrangementet. Vi skal i løpet av denne konferansen få tilgang til fakta om hvordan det står til i Norden når det gjelder kvinner i styrer og ledelse. Nordens 500 største selskaper er kartlagt og jeg er like spent på resultatet som dere er.

Jeg vil rette en stor takk til Ledelse, likestilling og mangfold som har gjennomført studien. Dere har tidligere levert gode produkter når dere har kartlagt og publisert oversikter over kvinner i styrer og ledelse i de 250 største norske selskapene. Så jeg føler meg trygg på at jeg nå i forkant av begivenhetene kan rette en takk og gratulasjon til både leder – Marit Hoel – og styreleder Else Bugge Fougner – for det arbeidet dere har gjort. Og la meg også takke de organisasjonene som gjennom økonomisk støtte har gjort denne studien mulig, det er Nordisk Ministerråd, Nordisk InnovasjonsCenter, Oslo Børs og flere større selskaper.

I Norge har vi i høst hatt en livlig offentlig debatt om kvinner og kjønnsperspektiv i næringslivet. Debatten startet i grunnen etter regjeringens radikale vedtak i 2002 om å lovfeste kjønnsbalanse i styrerommene for allmennaksjeselskaper og statseide selskaper. Debatten har siden utviklet og endret seg. Jeg er glad for denne debatten. Den setter søkelyset på et reelt problem, og det har vist seg at den er med på å utvikle og forme våre standpunkter.

At det er få kvinner blant elitene i næringslivet er noe vi vet. Men hvorfor er fraværet av kvinner i på toppen næringslivet et problem? Jeg ser to vitale grunner til at vi ikke lenger kan akseptere den kjønnsstrukturen vi i dag har blant elitene.

Kvinner som ressurs

Vi møter ofte argumenter og forklaringer som tar utgangspunkt i hva som er feil med kvinner. Kvinner vil ikke, de kan ikke, vi finner dem ikke, de tør ikke, de satser for smått og dessuten så prioriterer de familie. Mange såkalte alminnelige holdninger og tradisjonelle meninger kommer frem. Fraværet av kvinner blant næringslivstoppene forklares med biologi og manglende "killerinstinkt", og noen påstår at kjønn ikke betyr noe. Tillat meg da et retorisk spørsmål, hvorfor er det i hovedsak menn som velges og utpekes dersom kjønn ikke betyr noe? Det er neppe tilfeldig.

I tillegg til denne debatten om hva vi mener og tror, får vi nye tall og fakta som speiler en annen virkelighet. Nylig ble det publisert en norsk undersøkelse (av analysefirma Dun & Bradstreet) som med hjelp av tall fra over 20 000 norske selskaper påviste en sammenheng mellom bedriftens lønnsomhet og andelen kvinner i styret for bedriften. Bedrifter med minst 40 prosent kvinner i styret hadde i snitt bedre lønnsomhet.

Men tilbake til spørsmålet om hvorfor vi legger så stor vekt på å øke kvinneandelen iblant toppledelsen i samfunnet.

Regjeringen har lenge argumentert for et mer mangfoldig næringsliv. Innovasjon og mangfold er sentrale drivkrefter for økt vekst og verdiskaping. Og det er nødvendig å spørre hva krever et moderne, konkurransedyktig og innovativt norsk næringsliv? Hvilke ledere bør et slikt næringsliv ha? Hva slags rammebetingelser bør det legges til rette for?

Kvinner er en stor og interessant kunnskaps- og kompetanseressurs for næringslivet. Kvinner kan tilføre næringslivet et større mangfold gjennom å bringe med seg nye produktideer, nye kundegrupper, alternative løsninger og arbeidsformer.

Demokrati og like rettigheter

I tillegg til dette argumentet om kvinner som ressurs og forutsetning for mangfold, så er også argumentet om demokrati og fordeling av makt og innflytelse en viktig drivkraft for meg.

Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at alle, kvinner som menn, skal ha lik mulighet til å delta i de fora der viktige beslutninger tas. Både kvinner og menn skal ha plass i styrende organer, ikke bare i politikken og den offentlige forvaltning, men også i den økonomiske sfære og næringslivet. Begge kjønn må få muligheten til å øve innflytelse i samfunnet. Dette handler om likeverd mellom kvinner og menn, om fordeling av makt og innflytelse.

Store selskaper har sentral betydning for vår økonomi, vårt samfunn og vår velferd. I styrerommene fattes det viktige beslutninger, og et styreverv gir grunnlag for makt og innflytelse. Hvilken legitimitet og troverdighet med hensyn til produkter og tjenester har en bedrift som kun representerer halvparten av befolkningen i sine styrende organer?

Norden har ry som verdensmestre i likestilling, noe som bla a skyldes mange offentlige tiltak, en kvinnevennlig sosial- og familiepolitikk og stor deltakelse av både kvinner og menn i arbeidslivet og politikken. Likevel er det stor avstand mellom retorikk og praktisk virkelighet. Vi har ikke lykkes på alle områder.

Det er derfor fortsatt nødvendig med et aktivt arbeid for endring av holdninger. Vi må bryte eksisterende kulturer og kjønnsstrukturen blant elitene. Det er nødvendig å ta i bruk aktive virkemidler for å skape større ansvar mellom hvordan vi ønsker å utvikle våre samfunn og den virkeligheten vi faktisk møter i maktens korridorer. De tall og fakta som skal legges frem her i dag, og den muligheten denne konferansen gir til erfaringsutveksling er et verdifullt element i en slik prosess.

Takk for oppmerksomheten!