Historisk arkiv

Åpningen av rehabiliteringssenteret ”Agape” i Vyborg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Åpningen av rehabiliteringssenteret ”Agape” i Vyborg, 18.06.05.


Kjære venner og kollegaer!

Agape – Innledning
Takk for at jeg har fått æren av å åpne dette flotte senteret som kommer til å hjelpe så mange barn! Og tenk at et så fint sted for ikke så lenge siden var i forfall og skulle stenges!

Navnet Agape har dere valgt med omhu. Agape betyr både kjærlighet og omsorg, og det klarer ingen barn seg uten. Kjærlighet og omsorg er like viktig for barn enten de vokser opp hos sine foreldre, i fosterhjem, på en institusjon eller om de skifter miljø i løpet av oppveksten.

Agape skal gi plass til mellom 50 og 60 barn og unge i ulike aldre, og være et tilbud til enda flere, kanskje så mange som 150. Noen av disse barna har levd på gata og kan være syke, noen alvorlig syke. Derfor blir senteret både sykehus, hjem, og skole. Og her kan nok et og annet barn komme til å få sitt første skikkelige måltid på lenge, sitt kjærlighetsmåltid, som Agape også betyr.

FNs barnekonvensjon
Jeg er glad for at våre to land er enig om betydningen av å følge FNs barnekonvensjon. Russland og Norge har ulike utfordringer, men vi har begge sluttet oss til noen viktige prinsipper om barns rettigheter. I barnekonvensjonen heter det f eks at ved alle handlinger som vedrører barn, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best.

Gjennom barnekonvensjonen har våre to land påtatt seg å gi barn og unge det vern og den omsorg som er nødvendig for deres trivsel og oppvekst. Dermed må vi også sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorg og vern av barn, har den nødvendige standard, både faglig og materielt.

Videre må vi treffe tiltak for å verne barnet mot alle former for fysisk eller mental vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelse, mishandling eller utnytting. Og barn som midlertidig eller permanent ikke bor sammen med egen familie, skal ha rett til særskilt vern og bistand fra samfunnet. I samsvar med hvert enkelt lands nasjonale lovgivning må vi også sørge for gode omsorgsformer for de barn som ikke kan bo i eget hjem. Det kan ikke herske tvil om at rehabiliteringssenteret Agape er et viktig bidrag til å etterleve barnekonvensjonen på dette punktet.

Synet på barn
Barnekonvensjon betrakter barn og unge som aktive medspillere i nærmiljø og samfunn. Det er imidlertid ikke så mange tiår siden man hadde lett for å se på barn som passive mottakere av impulser, informasjon og kunnskaper fra sine omgivelser. Barn ble betraktet som tomme små skapninger skulle fylles med inntrykk, kunnskap og verdier. På den måten ville de vokse opp og lære det som var nødvendig.

Senere har sentrale fagfolk i både Øst- og Vest-Europa påvist at barn ikke bare selv er i stand til aktivt å påvirke sin egen utvikling, de er også fysisk og psykisk avhengig av egen aktivitet og egne små og store oppdagelser for å utvikle sitt potensial. I vest er Jean Piaget den mest kjente representanten for et slikt syn, i Russland er Vygotsky det mest kjente navnet, i hvert fall for oss i vest. Lenger sørfra kan vi nevne Maria Montessori.

Et moderne syn på barn innebærer at barnet helt fra fødselen betraktes som et sosialt individ med evne til sosialt samspill, kommunikasjon og aktiv læring. Tidlig i livet lærer og utvikler barn seg først og fremst gjennom samspill med sine omsorgspersoner, enten omsorgen gis av foreldre eller andre. Omsorgspersonene er viktige og livsnødvendige veiledere og rådgivere, særlig de første barndomsårene.

I våre dager har vi overbevisende dokumentasjon på at barnet er et sosialt interaktivt lite menneske helt fra starten, og vi vet at grunnlaget for barnets senere utvikling blir lagt i de tidligste leveår. Mangel på stimulering i disse første leveårene kan føre til skader som det er vanskelig å reparere.

Dagens syn på barn innebærer også at vi aldri skal være fornøyd med se på institusjoner for barn som oppbevaringstiltak, det gjelder både for barnehager, skoler og sosiale institusjoner. Tvert om, barn og unge skal være mest mulig aktive deltakere og medspillere på alle de arenaene de oppholder seg.

Programmer og metoder
Rundt om i verden praktiseres en rekke tiltak, programmer og metoder som har det samme grunnsynet på barns læring og utvikling. Tiltakene har ofte også det fellestrekket at de legger avgjørende vekt på betydingen av interaksjon mellom barnet og dets nære omsorgspersoner.

I Norge har vi i noen år arbeidet med et foreldreveiledningsprogram der foreldre kan lære godt samspill med sine barn. Vi har en særlig form for foreldretrening for foreldre som har barn med atferdsproblemer, og her har vi hentet impulser fra USA. Denne behandlingen går ut på å trene foreldre i å bruke alternative og mer hensiktsmessige strategier for å håndtere barnet. Dermed reduseres risikoen for at alvorlige atferdsproblemer oppstår eller får utvikle seg videre. Vi har også begynt å ta i bruk slike prinsipper i institusjonene. Men i Norge er det – som dere kanskje vet – svært få barn som bor på institusjon over lengre tid.

Ett av programmene har litt spesiell interesse i denne sammenheng. Programmet ICDP (International Child Development Programmes) har i de senere år blitt tatt i bruk i områder der barn har det vondt som følge av fattigdom og nød, gjerne i forbindelse med krig og naturkatastrofer. I vanlig hjelpearbeid er fokus ofte ensidig på materielle ressurser, mat og klær og tak over hodet. ICDP- programmet har sørget for at mange kriserammede barn, f eks i flyktningleire og institusjoner, i tillegg får tilbud som styrker deres psykososiale utvikling. Programmet er tatt i bruk i flere land og verdensdeler, også i Russland.

Om å se barn - avslutning
Alle barn har behov for å bli sett! Ikke minst når vi snakker om de som trenger ekstra hjelp og støtte. Oppfordringen til å se og følge opp disse barna går derfor til alle oss profesjonelle voksne som har kontakt med utsatte barn og unge. Enten vi er politikere, representanter for frivillige organisasjoner, fagfolk eller andre som arbeider med barn. Det er vårt ansvar å oppdage og se de skadede og sårbare barna. Vi må gi dem muligheten til å komme gjennom barndommen med så lite skade som mulig.

Jeg er overbevist om at Agape kommer til å gi mange barn den muligheten.

Gratulerer med dagen og lykke til med det videre arbeidet!