Åpningen av rehabiliteringssenteret ”Agape” i Vyborg
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Barne- og familiedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 18.06.2005
Åpningen av rehabiliteringssenteret ”Agape” i Vyborg, 18.06.05.
Kjære venner og kollegaer!
Agape – Innledning
Takk for at jeg har fått æren av å åpne dette flotte
senteret som kommer til å hjelpe så mange barn! Og tenk at et så
fint sted for ikke så lenge siden var i forfall og skulle stenges!
Navnet
Agape har dere valgt med omhu.
Agape betyr både kjærlighet og omsorg, og det klarer ingen
barn seg uten. Kjærlighet og omsorg er like viktig for barn enten
de vokser opp hos sine foreldre, i fosterhjem, på en institusjon
eller om de skifter miljø i løpet av oppveksten.
Agape skal gi plass til mellom 50 og 60 barn og unge i
ulike aldre, og være et tilbud til enda flere, kanskje så mange som
150. Noen av disse barna har levd på gata og kan være syke,
noen alvorlig syke. Derfor blir senteret både sykehus, hjem, og
skole. Og her kan nok et og annet barn komme til å få sitt første
skikkelige måltid på lenge, sitt kjærlighetsmåltid, som
Agape også betyr.
FNs barnekonvensjon
Jeg er glad for at våre to land er enig om
betydningen av å følge FNs barnekonvensjon. Russland og Norge har
ulike utfordringer, men vi har begge sluttet oss til noen viktige
prinsipper om barns rettigheter. I barnekonvensjonen heter det f
eks at ved alle handlinger som vedrører barn, skal det først og
fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best.
Gjennom barnekonvensjonen har våre to land påtatt seg å gi
barn og unge det vern og den omsorg som er nødvendig for deres
trivsel og oppvekst. Dermed må vi også sørge for at de
institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorg og vern av
barn, har den nødvendige standard, både faglig og materielt.
Videre må vi treffe tiltak for å verne barnet mot alle former
for fysisk eller mental vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel
eller forsømmelse, mishandling eller utnytting. Og barn som
midlertidig eller permanent ikke bor sammen med egen familie, skal
ha rett til særskilt vern og bistand fra samfunnet. I samsvar med
hvert enkelt lands nasjonale lovgivning må vi også sørge for gode
omsorgsformer for de barn som ikke kan bo i eget hjem. Det kan ikke
herske tvil om at rehabiliteringssenteret
Agape er et viktig bidrag til å etterleve
barnekonvensjonen på dette punktet.
Synet på barn
Barnekonvensjon betrakter barn og unge som aktive
medspillere i nærmiljø og samfunn. Det er imidlertid ikke så mange
tiår siden man hadde lett for å se på barn som passive mottakere av
impulser, informasjon og kunnskaper fra sine omgivelser. Barn ble
betraktet som tomme små skapninger skulle fylles med inntrykk,
kunnskap og verdier. På den måten ville de vokse opp og lære det
som var nødvendig.
Senere har sentrale fagfolk i både Øst- og Vest-Europa påvist
at barn ikke bare selv er i stand til aktivt å påvirke sin egen
utvikling, de er også fysisk og psykisk avhengig av egen aktivitet
og egne små og store oppdagelser for å utvikle sitt potensial. I
vest er Jean Piaget den mest kjente representanten for et slikt
syn, i Russland er Vygotsky det mest kjente navnet, i hvert fall
for oss i vest. Lenger sørfra kan vi nevne Maria Montessori.
Et moderne syn på barn innebærer at barnet helt fra fødselen
betraktes som et sosialt individ med evne til sosialt samspill,
kommunikasjon og aktiv læring. Tidlig i livet lærer og utvikler
barn seg først og fremst gjennom samspill med sine omsorgspersoner,
enten omsorgen gis av foreldre eller andre. Omsorgspersonene er
viktige og livsnødvendige veiledere og rådgivere, særlig de første
barndomsårene.
I våre dager har vi overbevisende dokumentasjon på at barnet
er et sosialt interaktivt lite menneske helt fra starten, og vi vet
at grunnlaget for barnets senere utvikling blir lagt i de tidligste
leveår. Mangel på stimulering i disse første leveårene kan føre til
skader som det er vanskelig å reparere.
Dagens syn på barn innebærer også at vi aldri skal være
fornøyd med se på institusjoner for barn som oppbevaringstiltak,
det gjelder både for barnehager, skoler og sosiale institusjoner.
Tvert om, barn og unge skal være mest mulig aktive deltakere og
medspillere på alle de arenaene de oppholder seg.
Programmer og metoder
Rundt om i verden praktiseres en rekke tiltak,
programmer og metoder som har det samme grunnsynet på barns læring
og utvikling. Tiltakene har ofte også det fellestrekket at de
legger avgjørende vekt på betydingen av interaksjon mellom barnet
og dets nære omsorgspersoner.
I Norge har vi i noen år arbeidet med et
foreldreveiledningsprogram der foreldre kan lære godt samspill med
sine barn. Vi har en særlig form for foreldretrening for foreldre
som har barn med atferdsproblemer, og her har vi hentet impulser
fra USA. Denne behandlingen går ut på å trene foreldre i å bruke
alternative og mer hensiktsmessige strategier for å håndtere
barnet. Dermed reduseres risikoen for at alvorlige atferdsproblemer
oppstår eller får utvikle seg videre. Vi har også begynt å ta i
bruk slike prinsipper i institusjonene. Men i Norge er det – som
dere kanskje vet – svært få barn som bor på institusjon over lengre
tid.
Ett av programmene har litt spesiell interesse i denne
sammenheng. Programmet ICDP (International Child Development
Programmes) har i de senere år blitt tatt i bruk i områder der barn
har det vondt som følge av fattigdom og nød, gjerne i forbindelse
med krig og naturkatastrofer. I vanlig hjelpearbeid er fokus ofte
ensidig på materielle ressurser, mat og klær og tak over hodet.
ICDP- programmet har sørget for at mange kriserammede barn, f eks i
flyktningleire og institusjoner, i tillegg får tilbud som styrker
deres psykososiale utvikling. Programmet er tatt i bruk i flere
land og verdensdeler, også i Russland.
Om å se barn - avslutning
Alle barn har behov for å bli sett! Ikke minst når
vi snakker om de som trenger ekstra hjelp og støtte. Oppfordringen
til å se og følge opp disse barna går derfor til alle oss
profesjonelle voksne som har kontakt med utsatte barn og unge.
Enten vi er politikere, representanter for frivillige
organisasjoner, fagfolk eller andre som arbeider med barn. Det er
vårt ansvar å oppdage og se de skadede og sårbare barna. Vi må gi
dem muligheten til å komme gjennom barndommen med så lite skade som
mulig.
Jeg er overbevist om at
Agape kommer til å gi mange barn den muligheten.
Gratulerer med dagen og lykke til med det videre
arbeidet!