Historisk arkiv

Åpningsinnlegg - konferanse om fattigdom blant barn, unge og familier

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Av statssekretær Hans Olav Syversen

Statssekretær Hans Olav Syversen, Barne- og familiedepartementet

Åpningsinnlegg – konferanse om fattigdom blant barn, unge og familier – Barne- og familievernets rolle i fattigdomsbekjempelsen

Bergen 27. september 2005

Kjære konferansedeltakere fra region Vest og region Nord:

Det er en glede for meg å ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til konferanse om fattigdom blant barn, unge og familier! Flere av dere har kommet langveisfra og det er fint at dere har prioritert å delta på denne konferansen. Å bekjempe fattigdom er et viktig arbeide og av stor betydning. Som vi så på videoen nettopp har barn og unge sterke meninger. Dette gjelder også om vanskelige tema som fattigdom og sosial inkludering. Som ei 17 år gammel jente har uttalt:

”Du blir utenfor hvis du ikke har noen penger. De andre tenker at ’vi kan ikke drive å spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting’”

Dette sitatet er hentet fra rapporten ”Barn og unge i familier med langvarig økonomisk sosialhjelp”. Rapporten er skrevet av Vidar Hjelmtveit på oppdrag fra Redd Barna.

Når det gjelder fattigdom er det barna som er spesielt sårbare. De har få eller ingen muligheter til å påvirke sin egen situasjon og sine egne levekår. De er avhengige av foreldrene og av offentlige tjenester. Målet må være at alle barn skal få gode oppvekstvilkår. For å sikre dette må levekårene for fattige barnefamilier bedres. Vi vet at flertallet av personer som lever i fattigdom over lengre tid, ikke er i arbeid eller arbeider kun sporadisk. Det er viktig at både velferdstjenestene og stønadsordningene rettes inn mot mål om å gjøre personer bedre i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid!

Jeg er sikker på at de fleste av dere nok er enige i at kunnskap om fattigdomsproblematikken er nødvendig for å kunne avskaffe den. Og da er det viktig å stoppe litt opp å tenke etter hva som egentlig menes med fattigdom. Hva legger vi i begrepet? Hvilke tiltak kan bekjempe fattigdom? Hva opplever dere fungerer og hvilke utfordringer støter dere på under arbeid mot fattigdom? Vi skal få vite mer om dette i dag.

Fattigdom er komplisert. Derfor er det også behov for mer informasjon om dette temaet. Det har ikke alltid vært åpenlyst at fattigdom kan være en del av et problembilde i dagens Norge, for fattigdom skal vel ikke eksistere i velferdssamfunnet?! Men hva slags tanker gjør man seg når man ser barn i dårlige klær, eller barn som ikke deltar i forskjellige fritidsaktiviteter? Tenker man at dette er barn som lever i en familie med lavinntekt, eller tenker man at barnet kommer fra en familie med nedsatt omsorgsevne, der foreldre ikke vil prioritere eller ikke ser barnas behov? Det er viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis handler om at man ikke ønsker å prioritere, men at man har mindre muligheter og overskudd til å gi det man ser er viktig for barnet. Dette gjør at vi må være flinke nok til å se alle behovene.

Definisjoner skal hjelpe oss til å forstå bedre hva som menes med begreper som fattigdom. St.mld.nr. 6 Tiltaksplan mot fattigdom (2002-2003) tar utgangspunkt i en forståelse av fattigdomsbegrepet som flere forskere benytter seg av. Her knyttes fattigdom ” til økonomisk mangelsituasjon som får store konsekvenser for personers levevilkår”. Tiltaksplanen danner utgangspunkt for iverksetting av tiltak for å bekjempe fattigdom i Norge.

Vi har på denne konferansen valgt å rette søkelyset på barne- og familievernets rolle i fattigdomsbekjempelsen. For å få til gode tiltak; tiltak som når ut til målgruppen, trengs det kompetanse. En stor bekymring ligger i hvordan barn kan bli sosialt isolert på grunn av fattigdom. Vi vet at et sterkt sosialt nettverk er en viktig beskyttelsesfaktor. Barnefattigdom i Norge knyttes ofte til at barn av økonomiske grunner opplever sosiale begrensninger og utestenges fra sosiale sammenhenger. Et svakt sosialt nettverk kan være en risikofaktor i oppveksten og for hvordan vi klarer oss videre i livet.

Internasjonalt får begrepet ”sosial utestenging” et stadig sterkere fotfeste og omtales som det nye fattigdomsbegrepet. Dette begrepet regnes som et bedre begrep enn fattigdom, for å beskrive marginalisering. Fattigdomsbegrepets begrensning ligger i at det primært styrer oppmerksomheten mot økonomien. Hilary Silver, som er professor ved Brown University, trekker også inn begrepet ”skam” i arbeid med ” sosial utestenging”. Hun forklarer det ved at den skamfulle kjennetegnes ved ikke å ville bli sett. Mennesker som for eksempel har mistet arbeidet vil ofte takke nei til invitasjoner fra venner og familie. Skammen kan dermed føre til at man trekker seg tilbake fra sosial kontakt. Sosial kontakt vil ofte være en forutsetning for at man skal komme seg på fote igjen. Ved å sette fokus på nettopp sosial inkludering eller ekskludering får vi en mer nyansert kunnskap om fattigdom som kan gi oss en pekepinn på hvordan den kan bekjempes.

Et sentralt punkt i st.meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet er at barnevernet inngår et tett samarbeid med andre etater og hjelpeinstanser. Barn og familier som har behov for hjelp fra barnevernet, har ofte problemer på flere områder og behov for støtte fra ulike tjenester. Et helhetssyn vil minske behov for langvarig hjelp. Det er derfor ekstra gledelig at Arbeids- og sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet ønsker å samarbeide med Barne- og familiedepartementet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og familier. Unni Grebstad fra Sosial- og helsedirektoratet vil informere oss litt nærmere om dette etterpå.

Barn, unge og familier har krav på hjelp, støtte og riktig tiltak med høy kvalitet, uansett hvor i landet de bor. Dette er hovedoppgavene til barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Og det jeg nå skal si videre, er jeg overbevist om at dere vet men det er likevel viktig at jeg nevner det. Fra 1. januar 2004 overtok staten de oppgaver som fylkeskommunen tidligere hadde ansvaret for på barnevernområdet og familievernområdet.

Målet med denne konferansen er å øke kompetansen om fattigdom og styrke barnevernets innsats i forhold til barn, unge og familier som berøres av fattigdomsproblemer. Departementet startet et arbeid med regionale konferanser i 2004 i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er i løpet av perioden for Tiltaksplan mot fattigdom avholdt konferanser i regionene Midt-Norge, Øst og Sør, mens dere fra region Vest og Nord i dag er deltakere. Vi har opplevd disse konferansene som svært nyttige. Deltakerne har bidratt med kloke refleksjoner og spørsmål underveis. Dette tolker vi som at fattigdom er et tema som engasjerer og som kommunene ser som relevant!

Forskning viser at fattigdom har ulike uttrykk i ulike deler av landet. For oss har det vært vesentlig å få tak i de regionale forskjellene, og derfor er hittil 17 kommuner som skårer høyt i forhold til barnefattigdom invitert til et styrket samarbeid. Disse kommunene er: Birkenes, Nome, Nedre Eiker og Re i Region Sør, Vestby, Eidskog og Grue, Askim og Eidsberg i region Øst, Surnadal, Inderøy og Bjugn i region Midt-Norge, Fauske, Vestvågøy, Balsfjord, Lenvik og Vadsø i region Nord. Kommunene mottar stimuleringsmidler for å fange opp og gi et tilbud til målgruppen. Innsatsen er tenkt i et 3 års perspektiv og vi tar sikte på at vi i 2006 har en slik innsats i 20 kommuner.

Andelen barn i fattige hushold er lavest for barn i Midt-Norge og Vestlandet. I region Vest er det de store kommunene (60 000 – 120 000 innbyggere) som har de høyeste andelene. Dette gjør at vi gjerne vil invitere 3 kommuner i denne regionen til et styrket samarbeid mot fattigdom. Jeg kan med glede invitere følgende kommuner; Strand (Rogaland), Gloppen (Sogn og Fjordane) og Sund (Hordaland).

Hva ønsker vi så at disse kommunene skal gjøre? Kommunene skal i samarbeid med Barne- og familiedepartementet sette fattigdom på dagsorden, de skal utarbeide tiltak rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer, de inviteres til å delta på regionale konferanser og åpne opp for samarbeid med forskningsmiljøene Nova og Fafo, som har veileder- og oppfølgerfunksjon overfor kommunene.

Det er i forbindelse med regjeringens tiltaksplan mot fattigdom utdelt over 34 millioner kroner til barn og unge i større bysamfunn og 20,5 millioner kroner av disse midlene er utdelt til barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det er en økning på 15 millioner kroner fra 2004-2005. Innsatsen er en videreføring av arbeidet som startet i 2003 gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddsordningen er i år utvidet fra 10 bykommuner til 23. Kommuner som deltar i region Vest er Bergen, Stavanger, Sandnes, Haugesund. I region Nord deltar Bodø og Tromsø. De har mulighet til å søke departementet om midler til gode ferie- og fritidstiltak og til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning. Å forhindre reproduksjon av fattigdom er et viktig mål. For eksempel har Bergen to tiltak i regi av stiftelsen New Page, et ferie- og fritidstiltak samt tiltak for arbeidsmarkedstilknytning. New Page driver forebyggende ungdomsarbeid rettet mot utsatte ungdom. Tiltakene står på programmet senere i dag.

Vi har i dag sjansen til å lære mer om fattigdom blant barn, unge og familier. Derfor håper jeg dere griper sjansen, stiller spørsmål og kommer med refleksjoner! Uansett tall, definisjoner og positiv utvikling i Norge sammenlignet med andre land – barnefattigdom er et problem som må tas på alvor! Fokus må rettes mot barna, og på at et barn som blir sosialt ekskludert fordi familien har dårlig økonomi er et for mye.

Lykke til med et spennende arbeid og en lærerik konferanse!