BARN, UNGE OG FOREBYGGING

Statsråd Laila Dåvøy,

Barne- og familiedepartementet

Åpningsforedrag på åpent møte i Stord, 20. april 2005,

Arrangør: Stord Hvite Bånd

Takk for invitasjonen til å holde åpningstalen om barn, unge og forebygging på dette åpne møtet.

Jeg vil først slå fast at det står ganske bra til med barn og unge i Norge i dag. De aller fleste er friske og har en god fysisk og psykisk helse. De trives på skolen, de har et godt forhold til sine foreldre, de dyrker vennskap og deltar i forskjellige fritidsaktiviteter.

Likevel er det slik at noen barn og unge i landet vårt har det svært vanskelig. Forskningsrapporter viser at 15-30% av barn og ungdom har psykiske plager eller lidelser. Ensomhet, mistrivsel, omsorgssvikt og mishandling slår ut i tristhet, atferdsproblemer, skoleproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og kriminalitet. Vi vet noen grupper barn er spesielt utsatt for å utvikle problemer. Eksempler er barn i fattige familier, barn som mobbes eller stenges ute fra fellesskapet, enkelte barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn, barn av foreldre med psykiske problemer og barn med foreldre som er rusmiddelmisbrukere.

Jeg er glad for at Stord Hvite bånd har invitert til dette møtet. Frivillige organisasjoners arbeid er viktig i det forebyggende arbeidet i Norge. Jeg vet at Det Hvite Bånd er en avholdsorganisasjon for kvinner som blant annet arbeider for å forebygge bruk av alle slag rusgifter, verne om familien og få kvinner med i avholdsarbeidet.

Derfor vil jeg ta utgangspunkt i forebygging av rusmiddelmisbruk blant barn og unge. Det er viktig med generelt forebyggende arbeid i lokalmiljøet, og innsats rettet mot barn og unge vi vet er i risiko for å utvikle rusmisbruksproblemer.

Ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Regjeringen vil før sommeren legge fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Vi har fokus på rusmisbruk fordi statistikken fra de siste årene viser en økning i bruk av alkohol og narkotika. Alkohol er fortsatt det vanligste rusmidlet i Norge, og det rusmiddel som fører til flest skader, ulykker og mest vold – både hjemme og ute. Det betyr at mange familier er berørt av et rusmisbruk. Om én eller flere misbruker rusmidler, angår det i høyeste grad også resten av familien. Ofte vil bruk av rusmidler føre til endret atferd, som igjen bidrar til at kommunikasjonen og samspillet i familien endrer seg i negativ retning.

Vi må forebygge at barn og unge starter en misbrukskarriere! Og vi må gi barn og unge som lever i familier som misbruker rusmidler hjelp og støtte. Frivillige organisasjoner og det offentlige Norge må gå sammen for å:

Skape gode oppvekstmiljø for barn og unge, og

Gi gode tilbud til barn og unge som er i risiko for å utvikle problemer

1. Gode oppvekstmiljø

Trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom er blant de viktigste oppgavene i vårt samfunn. Samfunnsendringene det siste århundret har hatt store, og i hovedsak, positive konsekvenser for barn og unges oppvekstforhold og levekår. Velstanden er likevel ikke likt fordelt, og fortsatt finnes det barn og unge som lever i familier med så begrensede økonomiske ressurser at de kan betegnes som fattige.

På tross av en positiv utvikling på de fleste områder, står vi fortsatt overfor store utfordringer i arbeidet med å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår. For å gripe fatt i utfordringene la regjeringen sommeren 2002 fram en helhetlig melding om barne- og ungdomspolitikken. Målet er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere. Altså rett og slett forebyggende virksomhet. I dette arbeidet må alle bidra; barn og unge selv, foreldre, frivillig sektor og det offentlige – både på lokalt plan og på sentralt nivå. Oppvekst- og levekårsmeldingen har en rekke forslag til tiltak basert på lokale initiativ – der barn og unge bor. Vi tror at det beste virkemidlet på sikt er å bedre de unges oppvekst og levekår og at godt forebyggende arbeid gir resultater.

Jeg vil kort si noe om Barne- og familiedepartementet forebyggende arbeid og støtteordninger.

Økt foreldrekompetanse

Barn trenger foreldre som har tro på at de er de viktigste personer i barnas liv. Og barn trenger foreldre som har tro på at de selv kan mestre utfordringene som foreldrerollen byr på. Forholdet mellom barn og foreldre er arnestedet for vekst og utvikling. Regjeringen fornyer i disse dager innsatsen på foreldreveiledningsprogrammet. Foreldreveiledningsprogrammet har som mål å hindre utvikling av psykososiale vansker hos barn og unge, gjennom å støtte og styrke foreldre i oppdragerrollen. Alle foreldre skal kunne få tilbud om å delta i foreldreveilednings­grupper på for eksempel helsestasjoner og i barnehager. Ved å gi opplæring til fagfolk som til daglig jobber med barn, unge og deres foreldre, er målet at alle kommuner skal kunne tilrettelegge for møteplasser for foreldre.

Gjennom foreldreveiledningsprogrammet har departementet gitt ut flere temahefter rettet mot foreldre. Det ferskeste heftet er et temahefte om foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Heftet er skrevet av Arne Klyve ved Stiftelsen Bergensklinikken, og som i hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med temaet rus.

Jeg kan også nevne at departementet har gitt midler til oppstart av foreldreveiledningsgrupper i Fjell kommune her i Hordaland. Gruppene er for foreldre med ungdom som står i fare for å utvikle rusproblemer, eller som på annen måte er i en utsatt livssituasjon psykisk, fysisk eller emosjonelt. Jeg er spent på å få rapport om erfaringene med slike foreldregrupper.

Jeg har lyst til å gå nærmere inn på foreldrerollen og rusforebyggende arbeid. En bred gjennomgang av forskningen på rusfeltet viser at

Tilgjengelighet på alkohol er den faktoren som har vist seg å ha størst betydning for hvor tidlig barn starter å eksperimentere med alkohol og hvor mye barnet drikker

Barn som tilbys eller får alkohol hjemmefra, drikker langt mer enn sine jevnaldrende

Barn som vokser opp i et hjem med mye alkoholeksponering, har høyest risiko for å utvikle alkoholproblemer som voksne

Gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 15 år og 72 % av 15 – 16 åringer har drukket alkohol

Jo tidligere debutalder, jo større risiko er det for at barnet senere utvikler rusproblemer

Barn og unge er mer sårbare for skader ved bruk av alkohol enn voksne, for eksempel akutte skader knyttet til vold og seksuelle krenkelser

Hva forteller denne kunnskapen oss foreldre? Jo, barn bør ikke drikke alkohol og foreldre er viktige forbilder.

Vi som foreldre må være bevisste på at vår atferd og våre holdninger til alkohol påvirker barna våre. Jeg mener foreldre må reflektere over hva vi formidler til barna gjennom egen atferd og holdninger. Vi må tydelig vise at vi ikke aksepterer at barna våre drikker alkohol. Foreldre må bidra til å utsette debutalderen, som vi vet har god effekt for å forebygge senere rusmisbruk.

Støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner

Departementet gir tilskudd til det sentrale arbeidet i landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, og støtte til lokal barne- og ungdomskultur. Organisasjonene bidrar til å øke den organiserte fritiden og å skape gode og rusfrie fritidsaktiviteter og arenaer for barn og ungdom. De bidrar også til at barn og ungdom lærer seg demokratiske spilleregler, og at de slik kan påvirke sin egen hverdag.

Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet

Departementet har også satt i gang et utviklingsprogram med mål om å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Innsatsen mot blant annet rus i barne- og ungdomsmiljøene skal styrkes. Kommunene som deltar, forplikter seg i en tre-årsperiode. I år er ti nye kommuner valg ut til å delta i utviklingsprogrammet. Stord kommune var med i de første tre årene av utviklingsprogrammet, fra 1999 – 2001, hvor kommunen satte fokus på barn og unges medvirkning gjennom å etablere et barne- og ungdomsråd. Jeg håper og tror at Stords innsats fortsatt har satt spor.

Ungdomstiltak i større bysamfunn og fattigdomssatsingen

I år er det utdelt 34 millioner kroner til ungdomstiltak i større bysamfunn og til unge berørt av fattigdomsproblemer. Pengene skal brukes til tiltak og prosjekter mot ungdom med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Tiltak for å hindre småkriminalitet, at ungdom ruser og så videre, er prioritert. I og med at ungdom med innvandrerbakgrunn står overfor spesielle utfordringer, er det også lagt vekt på tiltak som fremmer integrering og øke ungdoms sjanse på arbeidsmarkedet. 23 bykommuner omfattes i år av ordningen. Å hindre at fattigdom ”arves” fra generasjon til generasjon er et viktig mål, og derfor omfatter innsatsen i ungdomstiltakene også barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Hvordan vil vi arbeide mot fattigdom? Jo, vi gir støtte til mange ulike lokale tiltak som sørger for at de som er i faresonen ikke faller ut av det ”sunne” fellesskapet i lokalmiljøet sitt.

Jeg har også lyst til å nevne arbeidet til den ikke ukjente Paal-Andre Grinderud ved det tidligere Wandasenteret i Drammen. Barne- og familiedepartementet gir midler til Paal-Andre Grinderuds stiftelse som skal bistå lokale initiativtakere som ønsker å lage tilbud til barn og unge med rusmisbrukende familiemedlemmer. Den siste boka hans gjorde sterkt inntrykk på meg.

2. Tiltak rettet mot særlig utsatte barn og unge

Både fattigdomssatsingen og tilskuddsordningen ungdomstiltak i større bysamfunn er i hovedsak rettet mot grupper av barn og unge gjennom forskning vet er i større risiko enn andre til å utvikle problemer senere i livet.

Barnevernsbarn

Jeg har også lyst til å trekke fram barnevernsbarna. Mange av disse barna lever i svært vanskelige livssituasjoner, og har særlig behov for hjelp og støtte. Noen ganger må samfunnet overta omsorgen for barnet. For å hindre omsorgsovertakelser er det viktig at barnevernet tidlig blir kjent med familien, for å vurderer barnets og familiens behov for hjelpe- og støttetiltak. Tidlig og riktig hjelp kan bidra til at barnet kan vokse opp sammen med familien sin, og ha en god og stabil omsorgssituasjon. Barnevernet rår også over gode hjelpetiltak som er tilpasset særlig utsatte barn og unge. Jeg vil her trekke fram to grupper med barn og unge vi fra forskning vet er i stor risiko for å utvikle rusmiddelmisbruksproblemer, nemlig barn og unge med atferdsvansker, og barn som har foreldre som ruser seg.

Barn med alvorlige atferdvansker

Forskning viser sammenheng mellom tidlige atferdsproblemer (som f.eks barn og unge som stjeler, driver hærverk, ikke følger reglene på skolen) og senere misbruk av rusmisbruk. Det er derfor viktig å satse på tiltak rettet mot gruppen med atferdsproblemer. Departementet har satset på å prøve ut og utvikle to behandlingsmetoder rettet mot barn og unge med atferdsvansker. Metodene gis som hjelpetiltak gjennom barneverntjenesten i kommunene.

Behandlingsmetoden foreldretrening (PMTO – Parent Management Training Oregon) er rettet mot foreldre som har barn mellom 3 og 12 år med alvorlige atferdvansker. Målet er å snu atferden, som ødelegger samspillet med andre, for å gi barnet nye muligheter til å utvikle seg godt. Metoden iverksettes i disse dager i Lørenskog kommune. Erfaringene fra denne implementeringen vil danne grunnlaget for en videre implementering i et tyvetalls nye kommuner. Erfaringene så langt er svært gode.

Behandlingstiltaket multisystemisk terapi (MST), er rettet mot unge mellom 12 og 18 år med alvorlige atferdsvansker, og der rusmisbruk ofte er en del av problembeskrivelsen. Også her er familien og nærmiljøet de viktigste samarbeidspartene for å få til endring. Per i dag er det om lag 25 MST-team rundt om i landet. Deres primæroppgave er å styrke foreldrenes oppdragelsespraksis og styrke familiens samhold og omsorg for hverandre. Arbeidet til de første MST-teamene er evaluert med bra resultat, det vil si at ungdommene har kommet seg inn på rett spor. Det arbeides nå med å utvikle metoden, for å ivareta de spesielle utfordringene som ligger i at ungdom misbruker rusmidler.

Barn med rusmiddelmisbrukende foreldre

Angst, søvnvansker, tvangshandlinger og konsentrasjonssvikt kan være tegn barn viser på et problembruk av rusmidler i familien. Derfor mener jeg barnets omsorgssituasjon må vurderes når barn lever med rusmiddelmisbrukende foreldre. Det innebærer at barnevernet må bli kjent med saken. Barneverntjenesten har kompetanse og myndighet til å vurdere barnets omsorgssituasjon. Barnevernet er den eneste tjenesten som kan kreve å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra andre tjenester, og slik få nødvendig informasjon fra barnehage, skole eller andre som kan si noe om omsorgssituasjonen. I et forebyggende perspektiv er det viktig at barnevernet kommer tidlig inn.

Når barnets omsorgssituasjon vurderes, betyr det også at det vurderes hvilke hjelpe- og støttetiltak barnet og familien har behov for. I og med at rusmiddelmisbruk fortsatt er et tabubelagt tema ser jeg at det er en utfordring for det offentlige hjelpeapparatet å avdekke at foreldre misbruker rusmidler. Vi trenger nabokjerringa! Hun som bryr seg, som kan være en støtte for et barn som har det vanskelig hjemme, og som ikke minst tar ansvar for å si i fra til for eksempel barnevernet. Bare slik kan vi hindre at barnet går til grunne.

Når hjelpetjenestene blir kjent med barnet og familien, er det sannsynligvis behov for hjelp og støtte fra flere tjenester. Samarbeid er derfor et stikkord. I møte med det offentlige hjelpeapparatet opplever ofte foreldre og barn at de må innrette seg etter flere ulike tjenester med skiftende personell. Mange kan oppleve det som en krevende slalåmløype mellom profesjonelle med ulike problemoppfatninger. Sju departementer har tatt initiativ til å samle forskningen som finnes om det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. Vi ønsker å se barnevernet, barnehagen, skolen, fritidssektoren, pedagogisk psykologisk tjeneste, fastlegen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, familievernet og politiets rolle i sammenheng og vurdere helheten i tilbudene til barn og unge ut fra deres behov. Gjennom denne kunnskapsstatusen ønsker departementene også å legge til rette for erfaringsspredning og -utveksling. Rapporten skal foreligge 1. november 2005.

For å få oversikt over hvilke tilbud barn med rusmiddelmisbrukende foreldre får, har vi bedt Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) om å kartlegge tilbud til denne gruppen. Denne oversikten kan være til hjelp både til kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å utvikle tilbud til denne sårbare gruppen barn.

Jeg hører enkelte ganger at reglene om taushetsplikt hindrer samarbeidet mellom tjenester. Departementet har nylig utgitt et rundskriv om Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Taushetsplikten skal beskytte den enkelte mot unødig spredning av personopplysninger. Den skal imidlertid ikke misbrukes til å beskytte barnevernet selv på bekostning av behovet for samarbeid til barnets beste, og åpenhet og innsyn i barnevernet.

Som Barne- og familieminister har jeg det overordnede ansvaret for utviklingen i barnevernet i Norge. Mitt største mål for barnevernet er at tjenesten skal gi tidlig og riktig hjelp slik at flest mulig barn og unge skal få et trygt omsorgsmiljø i hjemmet. Samtidig skal barn og unge som har foreldre som overhode ikke makter oppgavene sine, få gode alternativer i fosterhjem eller barneverninstitusjoner som tar vare på dem.

Avslutning

Jeg har pekt på nødvendigheten av å skape gode oppvekstmiljø for barn og unge og behovet for å gi gode tilbud til barn og unge som er i risiko for å utvikle problemer. Jeg har pekt på særlig to sårbare grupper, nemlig barn og unge med atferdsvansker, og barn som lever med rusmiddelmisbrukende foreldre. Ikke minst har jeg understreket hvor viktig det er at mennesker som dere er engasjerte i lokalmiljøet.

Jeg vil avslutte med Diktet ”Ingen ser” av Bente Bratlund Mæland:

Finst noko vondare enn dette at ingen ser.

Kor mange går ikkje omkring oss berande si einsemd,

sine smerter, sine innekapsla sår…..

Og ingen ser det. Ingen har tid til å sjå.

Kor mange tause rop blir ikkje løfta så nær oss at vi kunne møtt dei

om vi berre stogga ørlite på i vårt renn.

Så godt det er å kunna luta mot einannan og gje kvarandre kvile….

Av alle dei hemmelege lengslene våre, er ikkje dette den største:

”Sjå meg”.

Med disse ordene ser jeg ønsker jeg dere et fortsatt utbytterikt møte!