Politisk rådgiver Astrid Apalset Vassbø, Barne- og familiedepartementet

Bymusa og fjellmusa – om lokal tilpasning

Konferanse om språkstimulering av minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Høgskolen i Oslo, fredag 21. januar 2005

Kjære dere! Aller først skal jeg hilse fra statssekretær Hans Olav Syversen, han måtte reise til Island. Dermed rykket jeg fram i køen. Takk til bydel Bjerke, Utdanningsetaten, flyktning- og innvandreretaten, høgskolen i Oslo og fylkesmannen i Oslo og Akershus for at dere samarbeider og arrangerer denne konferansen. Vi skal høre om språkstimulering og språkvurdering av minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år, IKKE om smågnagere, slik jeg først trodde. Da burde det jo vært Miljøverndepartementet som stod for åpningen.

Som dere sikkert vet er formålet til barnehagen å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Denne formålsparagrafen gjelder ALLE barn. Derfor står det bl.a. i rammeplan for barnehagen om barn med et annet morsmål enn norsk - at:

”Barnehagen kan bidra til at disse barna utvikler tospråklighet, dels gjennom å styrke morsmålet, dels gjennom å arbeide aktivt med norsk som andrespråk. ( )For at disse barna skal lære norsk, bør det settes i verk målrettede språkopplegg som bygger på observasjoner av deres individuelle språknivå og behov.

I disse dager arbeides det i departementet på spreng med den nye barnehageloven (høringsfristen var 10. januar). Har jo fått en viss mediedekning.

Rammeplanen er en forskrift til denne loven. Derfor har vi også igangsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til revidert rammeplan til departementet innen 1. juni 2005.

Dagens rammeplan er en temmelig omfattende forskrift med sine 139 sider. I arbeidsgruppens mandat står det bl.a. at ny rammeplan skal være mindre omfattende, mer kortfattet og klar enn dagens rammeplan. Det står også at de sentrale prinsippene i dagens rammeplan skal videreføres. Barnehagens egenart som arena for lek, omsorg og læring for små barn i grupper må komme tydelig fram.

Barns lek med andre barn er både utviklende og bidrar til å kvalifisere for deltakelse og integrering i samfunnet. Det siste jeg vil trekke fram fra gruppens mandat er at rammeplanen også skal bidra til en god overgang mellom barnehage og skole. Jeg ser med glede at Lær meg norsk før skolestart! er et prosjekt som involverer både barnehage og skole og overgangen mellom arenaene.

Jeg lover at forslag til revidert rammeplan og vil bli sendt ut på en bred høring.

Vi arbeider altså med ny barnehagelov og revidering av rammeplan. I tillegg arbeider vi med å sikre barnehagens kvalitet gjennom sterk satsing på:

utbygging - slik at alle som ønsker det skal få en barnehageplass

at foreldrebetalingen reduseres og

at private og offentlige barnehager blir likebehandlet i forhold til offentlige tilskudd.

Våre juridiske og økonomiske virkemidler endres nå med tanke på at barnehagesektoren er i ferd med å bli et allment tilbud - at vi faktisk nærmer oss målet om at ALLE som ønsker det skal få en barnehageplass.

Hvorfor la vi om tilskuddet til tospråklig assistanse i barnehagen?

Fra august 2004 heter det " tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder". Tilskuddet ble lagt om først og fremst fordi vi så, rent statistisk, at færre og færre minoritetsspråklige barn fikk nytte av tilskuddsordningen. Det ble også pekt på ulike sider ved de tospråklige assistentenes arbeidssituasjon som gjorde det vanskelig å utøve yrkesrollen etter intensjonen om å fremme integrering. Vi fikk også signaler om at kriteriene for tildeling passet dårlig både for ”bymusa” og ”fjellmusa”. Kommunene og bydelene hadde mange gode ideer om tiltak som ikke ble iverksatt fordi det ikke utløste statlig tilskudd.

Departementet ønsker ikke å bremse gode tiltak som egentlig er brukertilpasset, slik at kommunene i stedet igangsetter tiltak som er tilskuddstilpasset. Og vi tok konsekvensen av det.

Den enkelte kommune og bydel vet selv hvor skolen trykker og hvordan tilskuddsmidlene best bør benyttes. Slike tiltak kan finansieres eller delfinansieres med tilskuddet fra staten så sant de oppfyller formålet nemlig å bidra til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

Vår erfaring tilsier at ”bymusa” ofte trenger noe annet enn ”fjellmusa”. Det er nok ofte slik at by-kommunen og fjell-kommunen ikke bare trenger ulike tiltak men også har tilgang på ulike ressurser.

Noen barnehager har behov for tospråklig assistanse.

Andre vil ha behov for å ansette en ekstra person som har som oppgave å stimulere barnas norskspråklige utvikling.

Atter andre vil kjøpe ekstra utstyr til språkstimulering, o.a.

Minoritetsspråklige barn bør i følge rammeplanen bl.a. få: "Støtte fra tospråklige voksne, for eksempel har tospråklige assistenter stor betydning for disse barna. De bør også ha tilgang til bøker, lydbånd, fortellinger, sanger, rim og regler både på sitt eget morsmål og på norsk. For disse barna er samtale og muntlig fortelling, særlig i små grupper, en spesielt viktig oppgave." Dessuten er det jo veldig trivelig!

Det er viktig å presisere at selv om tildelingskriteriene og bruksområdet for tilskuddet er endret, så kan midlene fortsatt brukes til tospråklig assistent i barnehagen - dersom en har god erfaring med det og har kvalifiserte medarbeidere.

Men tilskuddet kan nå også brukes til tiltak for barn som ikke har barnehageplass, og til å utvikle nye tiltak i samarbeid med for eksempel helsestasjonen, skolen o.a. Formålet med tiltaket som blir finansiert av dette tilskuddet må være å bedre språkforståelsen blant minoritetsbarn i førskolealder. Kommunene må selv finne løsninger som er mest hensiktsmessig ut fra sine lokale forhold. I vårt rundskriv har vi likevel sagt at tiltak i barnehager bør prioriteres, fordi vi har erfart at slike tilbud i tillegg til språkstimulering også bidrar til økt integrering. Statens sterkeste signal om at tiltak i barnehagen bør prioriteres, er at midlene tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn i alderen 1 til 5 år som går i barnehage. Dette som en stimuli til kommunene ved opptak.

Nå kan hjemmemusa, kystmusa, fjellmusa, bymusa, gårdsmusa, skogmusa, husmusa, flaggermusa og alle andre mus eller kommuner med ulike behov ha muligheter til å skreddersy tiltak som passer best der de bor.

Ordningen er nyetablert og vi vet at det tar tid før vi kan se hvordan endringene virker. Vi i departementet er stadig på jakt etter å forbedre våre ordninger.

Derfor har vi igangsatt en evaluering av denne nye tilskuddsordningen. Rambøll management utfører evalueringen som bl.a. har til formål å: gi oss ny kunnskap og bidra til bedre beslutningsgrunnlag for politikkutformingen på feltet generelt og utformingen av tilskuddsgrunnlaget spesielt.

Evalueringen skal omfatte to barnehageår og avsluttes i august 2006.

Tilskuddsordninger er i seg selv lite viktige. Men det som er viktig er hva slags muligheter ordningen gir kommunene og bydelene til å iverksette nyttige tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

Et delmål er også å stimulere kommunene til å rekrutterer flere minoritetsspråklige barn til barnehagen.

HELT TIL SLUTT:

Alle prosjekt er avhengig av ildsjelene. Jeg ønsker å gi honnør til de ildsjelene som har igangsatt og driver dette prosjektet. Vi trenger ildsjeler for å videreutvikle sektoren.

På programmet her i dag har dere samlet mye ekspertise på området også fra våre nordiske naboer – dette bør bli en lærerik dag for alle.

Jeg vil avslutte med et dikt av Merete Hoel som passer tilnærmingen deres på konferansen her i dag:

Innenfra

Nedenfra

Bakfra – forfra

Fra siden

Skrått

Skjevt

- men ikke ovenfra og utenfra

skal du se

på verden.

Lykke til med konferansen!