"Erfaringskonferanse 2005 – Rusforebyggende arbeid blant ungdom”

Statsråd Laila Dåvøy
Barne- og familiedepartementet
Diakonsenteret Lovisenberg og Blå Kors Norge
Scandic Hotell Asker, 22. september 2005

Kjære forsamling!

Det er en glede å kunne bidra under åpningen av denne erfaringskonferansen som arrangeres av Diakonsenteret Lovisenberg og Blå Kors Norge. Temaet dere har satt på dagsorden er svært viktig.

Tallene fra de årlige spørreskjemaundersøkelsene for aldersgruppa 15-20 år i regi av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) viser at alkoholforbruket lå på rundt 3 liter ren alkohol på midten av 90-tallet. Deretter økte det til rundt 4 liter på slutten av 90-tallet. Nå ligger det på rundt 5 liter. Dette er en stor økning.

Det kan se ut som vi har fått en mer kontinental drikkekultur i Norge, og da kanskje spesielt i byene, med at vi drikker oftere. Flere drikker flere ganger i uka enn tidligere. Mange tar et glass vin til maten også til hverdags, tar en øl med venner etter jobb osv. Samtidig har vi beholdt det typisk norske drikkemønsteret, med å drikke veldig mye til fest. For å sette det på spissen så betyr dette at mange drikker kontinentalt i uka og i tillegg tar en skikkelig norsk fyllefest både fredag og lørdag.

Jeg er bekymret for dette drikkemønsteret, men ikke minst fordi ungdom drikker mer og oftere enn tidligere. Det gjør voksne også. Rusmisbruk går i arv og foreldres misbruk påvirker i stor grad barn og ungdoms oppvekstvilkår. Det er også slik at de som opplever en svært liberal alkholpraksis hjemme er mer tilbøyelig til å utvikle er stort forbruk selv, enn de som er utsatt for en mer restriktiv praksis hjemme. Derfor er det viktig å videreutvikle det arbeidet som går på å bevisstgjøre foreldre i det å være gode rollemodeller når det gjelder omgang med rusmidler.

Tall fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser at i løpet av de siste 15 årene har det vært en tredobling av hasjbruk blant ungdom mellom 13 og 19 år. Det kan se ut som om hasj er blitt mer akseptert og alminneliggjort og mange unge oppfatter ikke hasj som narkotika, men mer på linje med røyk og alkohol. Samtidig tyder nyere forskning på at hasj er langt farligere for den psykiske helsen enn tidligere antatt. Jeg er bekymret for at bruken av narkotikamisbruket har økt i omfang og at det som var et storbyfenomen, og spesielt et Oslo-fenomen, sprer seg til resten av landet. Vi ser også en økende tendens til at grupper av ungdommer som tradisjonelt ikke har misbrukt narkotika nå blander ulike preparater, ofte også med alkohol og cannabis. Disse stoffene virker på ulike måter inn på utholdenhet og sinnsstemning. I tillegg til LSD, kokain og amfetamin brukes ecstasy og ghb for å komme i ”feststemning” og være mer utholdende på dansegulvet. Det brukes sovemedisiner og medisiner mot angst, for å få en ekstra rus, for å gjøre nedturen mindre ubehagelig eller for å få sove. Dette er en svært skremmende utvikling. Både fordi vi begynner å finne igjen noen av disse brukerne i de tradisjonelle, tunge rusmiljøene, men også fordi vi får rapporter om at stadig flere trenger omfattende hjelp fra psykiatrien.

Tiltak mot rus er viktig for denne regjeringen. Derfor la vi nylig fram handlingsplanen mot rusmiddelproblemer, der det spesielt fokuseres på de yngste (barn og unge) i tillegg til de tyngste misbrukerne. ”Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008” er forankret i ”Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005”. Vi ønsker å styrke forebygging og tidlig intervenering, rehabilitering og behandling. Jeg ser av programmet at forebygging er et hovedtemaene for denne erfaringskonferansen og forstår at det er en viktig del av deres arbeid.

Regjeringens mål er betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Rus rammer mange, både enkeltpersoner, familier og nærmiljø og rus er et stort samfunnsproblem. Dette dreier seg om mer enn utgifter til behandling av rusmisbruk og rusrelaterte sykdommer. Mange ulykker, både i trafikken og i hjemmet, har sammenheng med rus. Det samme har vold, drap, selvmord og psykiske lidelser.

Regjeringen er opptatt av at barn og ungdom skal delta og få ansvar på alle nivåer i samfunnet. Barn og ungdom er en ressurs og kan som holdningsagenter utrette mye. Vi har sett flere gode resultater fra ung-til-ung-formidling i det rusforebyggende arbeidet blant annet gjennom tiltak vi har støttet gjennom tilskuddsordningen ”Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn”. Jeg har også sett av programmet at dere vier mye tid til denne arbeidsmetoden. Det lover godt!

Ungdoms handlinger påvirkes daglig i miljøer hvor de ferdes. Vi kan alle være med på å gi ungdom positive rusfrie opplevelser og holdninger som gjør dem i stand til å stå i mot rusmisbruk. Samtidig er det viktig å gi ungdom korrekte kunnskaper og informasjon om rusmidler og å gjøre dem i stand til, og trygge nok, til selv å foreta velfunderte, selvstendige og bevisste valg. Vi må ikke la de kortsiktige aksjonene og kampanjene råde på dette feltet. Holdningsendringer skjer i liten grad gjennom kortsiktige satsinger, men er et møysommelig arbeid som krever bred innsats over tid.

Vi vet ikke alltid hva slags forebyggende arbeid som virker. Til det er virkeligheten for komplisert og årsakssammenhengene ofte for sammensatte. Noen ganger er det vanskelig å vite om det var det igangsatte tiltaket som virket forebyggende i et konkret tilfelle, eller om det var noe annet som virket, eller om det rett og slett ville gått helt greit uten forebyggingstiltak.

Likevel vet vi noe. Vi vet at innsats og arbeid som strekker seg over tid har større mulighet til å lykkes. I tillegg er det viktig å jobbe tverrfaglig og tverretatlig. Vi vet også noe om at den uformelle sosiale kontrollen som nære personer representerer i mange tilfeller fungerer mer effektivt i forhold til problematferd enn den formelle kontrollen representert ved myndighetspersoner.

Jeg tror det er viktig å skape attraktive rusfrie møteplasser og aktiviteter for å bidra til utsatt debutalder og lavere forbruk. Noen ungdommer faller utenfor i skolen og i mer konkurranse- og prestasjonspregete fritidsaktiviteter. For dem vil det å få tilgang på alternative mestringsmuligheter og aktiviteter være svært viktig for en positiv utvikling. Her kan fritidsklubber, ungdomshus og frivillige organisasjoner spille en sentral rolle i et tverretatlig samarbeid. Fritidsklubbene, enten de er drevet av kirken, oppvekstetaten eller av frivillige organisasjoner, kan bidra til å lære ungdommene sosial kompetanse som er nødvendig for å hevde seg. Dersom en ungdom ikke er så flink på skolen, eller på idrettsbanen vil det være mye tilfredstillelse i å få en anerkjennende rolle i en frivillig organisasjon eller i dansegruppen på ungdomshuset. Alle har vi behov for å føle at vi har noe å bidra med til fellesskapet, at vi er verdifulle og viktige individer og å få positiv bekreftelse på oss selv som person. Det er vel ingen overraskelse at vi også setter stor pris på at kirken tar sin del at dette ansvaret. For mange kan kirken og dens aktiviteter bidra sterkt til en trygg og god oppvekst og å holde dem unna rusmidler.

Foreldre: Et barn/en ungdom bør nevnes ved navn her dag og få en porsjon oppmuntring.

I det forebyggende arbeidet er det viktig å sette inn tiltak raskt og tidlig slik at en bidrar til å begrense en negativ utvikling. Det er likevel ikke alltid mulig å se hvem det er som kommer til å få et problem senere i livet. Derfor er det viktig å ha "lytteposter" underveis. I ungdomsårene lever en ikke lenger et så overvåket liv som en gjør som barnehagebarn eller elev i de første skoleårene. Mange av dere som er her har erfaring med å være slike lytteposter.

Barn med rusmisbrukende foreldre er en særlig utsatt og sårbar gruppe. Mange fanges dessverre ikke opp av hjelpeapparatet. Høsten 2005 vil vi få en rapport fra et pilotprosjekt om disse barna, hvilke tiltak som iverksettes og om tiltakene er relevant. Vi ønsker å styrke tilbud til disse barna, derfor vil statsbudsjettet som fremmes i oktober inneholde en satsing på barn med rusmisbrukende foreldre. (et av tiltakene i den nye HP)

Økt samspill mellom offentlig og frivillig sektor er nødvendig for å sikre en god barne- og ungdomspolitikk. Retningen skal være større tillit og tro på det engasjementet som utvises i frivillige organisasjoner. Regjeringen ønsker at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner – og gjennom et slikt samarbeid komme frem til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt. I Stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge som ble fremlagt og diskutert for noen år siden fremheves betydningen av en lokal organisering som sikrer det nødvendige tverrfaglige samarbeidet og samspillet med frivillige sektor.

Heldigvis har de fleste i vårt land et moderat forhold til alkohol og andre rusmidler. Vi må sørge for at denne situasjonen forsetter. Hvordan skal vi arbeide for å begrense bruken i befolkningen som helhet, hindre misbruket og redusere skadevirkningene? For å få til dette må vi samarbeide, med ansatte i kommunal sektor, de frivillige organisasjonene, skolene, kirken, foreldre, vi politikere og sist men ikke minst ungdommene selv! Jeg håper at det kommer fram eksempler på godt forebyggende arbeid under konferansen slik at vi kan lære av hverandre og stadig utvikle en bedre politikk på området.

Til slutt ønsker jeg dere to spennende, lærerike og hyggelige dager med mye erfaringsutveksling og faglig påfyll!

Takk for meg!