Familie, likestilling og næringsutvikling

Moskva 20. juni 2005

Likestillingsseminar i anledning statsminister Bondeviks reise til Moskva 19. -21 juni 2005.

Et dynamisk og konkurransedyktig samfunn trenger en integrert familie- og likestillingspolitikk

Kjære alle sammen………

Jeg setter stor pris på at vi har greid å sette familie, kvinner og næringsutvikling på dagsorden for dette seminaret. I Norge er dette et svært aktuelt tema og siste halvår har det vært en livlig offentlig debatt om kvinners deltakelse og representasjon i næringslivet.

Den norske regjeringen har lenge argumentert for et mer mangfoldig næringsliv. Innovasjon og entreprenørskap er sentrale drivkrefter for økt vekst og verdiskaping. Men, hva krever et moderne, konkurransedyktig og innovativt norsk næringsliv? Hvilke ledere bør et slikt næringsliv ha? Hva slags rammebetingelser bør det legges til rette for?

Det er ikke bare fraværet av kvinner i ledende stillinger som er påfallende. Vi har nylig avsluttet en omfattende Makt- og demokratiutredning som viste at makteliten er dominert av etnisk norske menn fra sentrale strøk, fra borgerlig sosial bakgrunn, i et smalt alderssegment. I tillegg er mange av disse "styregrossister". Jeg kan bare gjenta og påpeke den gamle sannheten om at der hvor alle tenker likt, der er det ikke mye nytenkning.

Gode ideer er ikke forbeholdt noen begrensede miljøer og bransjer. Gode ideer finnes overalt. Den norske regjeringen ønsker derfor flere kvinner som driver egen virksomhet. Vi tror det vil gi et tiltrengt mangfold og nyskaping i næringslivet.

At det er få kvinner blant elitene i næringslivet og innovatører er noe vi vet. Bare en femtedel av de selvstendig næringsdrivende i Norge er kvinner. Samtidig utgjør kvinner om lag halvparten av arbeidsstyrken. Når en også tar i betraktning at kvinner utgjør nesten 60 prosent av studentene på høyskoler og universiteter, så representerer kvinner en kunnskaps og kompetanseressurs vi må ta i bruk.

Dette er i første rekke et problem for næringslivet. Det er ikke bare et tap for kvinnene.

Jeg vil fremheve at kvinners potensial for entreprenørskap og kreativitet er en latent kunnskaps- og kompetanseressurs for næringslivet. Både nasjonalt og internasjonalt drøftes kvinnelig entreprenørskap som et viktig potensial og som en ubrukt kilde for økonomisk vekst, dynamikk og nye arbeidsplasser. Kvinner kan tilføre næringslivet et større mangfold gjennom å bringe med seg nye produktideer, nye kundegrupper, alternative løsninger og arbeidsformer. Derfor er det en stor og viktig utfordring å finne fram til en god offentlig politikk for å styrke kvinneandelen i næringslivet. Samtidig må lønnsomhet og avkastning legges til grunn.

Vi møter ofte argumenter og forklaringer som tar utgangspunkt i hva som er feil med kvinner. Kvinner vil ikke, de kan ikke, vi finner dem ikke, de tør ikke, de satser for smått og dessuten så prioriterer de familie. Mange såkalte alminnelige holdninger og tradisjonelle meninger tyter frem.

I tillegg til denne debatten om hva vi mener og tror, får vi nye tall og fakta som speiler en annen virkelighet. Det er publisert flere undersøkelser som viser sammenheng mellom bedriftens lønnsomhet og andelen kvinner i styret for bedriften. (bl a dansk, undersøkelse fra Århus Universitet og Handelshøyskolen i København: Guld værd for bundlinjen. Den konkluderer at ”det overordnede bildet for alle bransjer er at virksomheter med kvinner i toppledelsen klarer seg signifikant bedre end virksomheter uten kvinner i toppledelsen.”)

Hva vet vi om kvinnelige entreprenører ?

Jeg har inntrykk av at russiske kvinner har sterkere stilling som entreprenører enn norske kvinner. Likevel, norske undersøkelser konkluderer med at de kvinnelige innovatørene er betydelig mer ressurssterke enn det generelle inntrykket som gis av kvinnelige næringsdrivende i Norge.

Den typiske kvinnen som starter egen bedrift er gift, midtveis i livet, ferdig med små barn, har høy utdanning og lang erfaring fra arbeidslivet. Undersøkelsen bekrefter heller ikke påstanden om at kvinner bare driver små virksomheter med stusselig omsetning.

Vi har flere eksempler på suksesshistorier der kvinner har satset på områder de er kjent med, hvor de kjenner behovene og markedet. Gode illustrasjoner er utviklingen av en fleksibel sovepose for barn (Voksi-posen), en god brystpumpe (på full fart inn i det amerikanske markedet), og nyutvikling av utstyr til småbarn, eks tåteflaske med klips til å feste i bukselomma. Dette er suksesshistorier for firmaer som i dag gjør det svært godt. Og de støtter forskning som viser at kvinners oppfatning av egen dyktighet er sentralt for villigheten til å etablere egen bedrift.

Og det er med stolthet vi har med et levende eksempel her i dag. Anita Varskog har etablert og hatt suksess med sin egen teknologiske miljøbedrift.

Likevel, kvinner satser oftere innen servicenæringer, og det er nettopp servicesektoren som viser vekst i markedet. Alle nye arbeidsplasser og nyetableringer er like verdifulle, enten de er innen helse, velvære og "skjønnhet" eller innen bransjer tradisjonelt dominert av menn. Vi finner igjen det kjønnsdelte arbeidsmarkedet også innen nyetableringer og entreprenørskap. Mitt poeng er at vi må behandle kvinnene innen bransjer der de er i flertall, like seriøst som i bransjer der mennene dominerer.

Hva kan vi gjøre, politikk for å styrke kvinners rolle i næringsutviklingen

I paneldebatten får vi høre mer om tiltak og prosjekter for å støtte og motivere kvinners entreprenørskap. Vår andre norske gjest er Ove Haaversen-Westhassel fra Innovasjon Norge, han vil fokusere på dette.

Som barne- og familieminister er jeg særlig opptatt av selvstendig næringsdrivendes mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg. I arbeidet for å rekruttere kvinner til næringslivet, må vi ikke glemme familien. Vi ønsker alle en økonomi i vekst og økonomisk sikkerhet for individet, i tillegg til et godt familieliv og nye generasjoner.

Hvis jeg skal utkrystallisere ett mål med likestillings – og familiepolitikken – så har det vært at både kvinner og menn skal kunne kombinere yrkesaktivitet og omsorg for barn. Denne strategien er basert på gode familiepolitiske ordninger med høy lønnskompensasjon og stor grad av trygghet i arbeidslivet. Vi har i stor grad har lykkes med dette.

Vi har en relativt høy fruktbarhet, 1,84 barn per kvinne er blant de høyeste i Europa. Og vi ser at majoriteten av mødrene fortsetter med lønnet arbeid etter at de har fått barn. 74 prosent av mødre til barn under 3 år og 83 prosent av mødre til barn mellom 3 og 6 år er yrkesaktive.

Jeg vil gjerne gi en oversikt over våre viktigste familiepolitiske grep, som alle har som siktemål at både kvinner og menn skal ta del i familieliv og yrkesliv.

For det første ønsker vi å sikre familien økonomisk. Selv om en god familieøkonomi i første rekke har som mål å sikre barna og hindre fattigdom, så har det også et klart likestillingsperspektiv. De fleste overføringene til barnefamiliene kommer kvinner til gode. Vi har en fast månedlig barnetrygd til alle barn, som utbetales til mor. Og vi har skatteordninger som kommer barnefamiliene til gode. I tillegg har vi kontantstøtte til foreldre som ikke bruker full barnehageplass før barnet fyller tre år.

Barnehager er selve grunnpilaren, dersom vi skal snakke om reelle valg. I Norge betaler staten 80 prosent av driften for barnehagene, og regjeringens mål er et tilbud til alle bar i løpet av 2006.

For det andre legger vi til rette for at kvinner skal kunne ta del i arbeidslivet på linje med menn. Vi har stillingsvern og forbud mot diskriminering. Det er ikke tillatt å diskriminere kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel, eller fordi mor eller far benytter seg av rettigheter og permisjonsordninger. Foreldrene som tar omsorgspermisjon har krav på å få igjen den samme stillingen når de kommer tilbake til arbeidslivet.

For det tredje skal kvinner og menn kunne kombinere familie og lønnet arbeid. For at foreldre ikke skal miste kontakten med arbeidslivet når de får barn har de samlet rett til å ta permisjon i tre år. Men de må dele tiden slik at en av foreldrene ikke er hjemme i mer enn to år. I det første 54 uker etter fødselen har en av foreldrene rett til 80 prosent av sin lønn. Erfaringer viser at det i stor grad er mødrene som benytter seg av permisjonsordningen. Men det er vår politikk at kvinner og menn bør dele familieforpliktelsene og rettighetene, - på samme måte som både kvinner og menn tar del i politikk og arbeidsliv. Derfor har vi en regel om at fem uker av den lønnete permisjonen er forbeholdt far. Denne fedrekvoten ble innført i 1993 og i dag er det over 80 prosent av fedrene som benytter seg av disse ukene.

Foreldre har også rett til å være hjemme når barna er syke, og muligheten til å arbeide deltid er utviklet. Nesten halvparten av yrkesaktive kvinner har redusert arbeidstid.

Jeg innledet med å poengtere at for meg er likestilling mellom kvinner og menn ensbetydende med demokrati og likeverd. Og i Norge har kvinner nå lenge hatt en sterk posisjon i politikken. Etter valget i 2001 ble 36 prosent av representantene i parlamentet kvinner og i min regjering er vi 42 prosent kvinner.

Vi har erfart at det betyr noe at kvinner er godt representert i politiske organer. Kvinner deltar på linje med menn og de påvirker politikken. Kvinner bidrar til å sette tema som velferd og sosiale ordninger, barnepass og overføringer til barnefamiliene på dagsorden. I tillegg ser vi også at kvinner legger større vekt på planlegging og tilrettelegging av nærmiljøet, som tilgjengelighet, plass for barnehager og lekeplasser, transport for alle.

For meg er det et paradoks at samtidig som vi har mange ressurssterke kvinner i politikken, og som er med på å prege norsk politikk og samfunnsutvikling, finner vi forsvinnende få kvinner i topp og maktposisjoner. Vi har tatt et radikalt grep. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget – med stort flertall – vedtatt krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene til selskaper med stor spredning av aksjene i Norge, både for de statseide selskapene og de private (allmennaksjeselskaper). De statseide selskapene har oppnådd mer enn 40 prosent kvinner i sine styrer. De store private selskapene har i dag kun om lag 15,7 prosent kvinner. Den siste gruppen vil få to år på å oppfylle kravet. Dette vedtaket har skapt stor debatt.

Norge er i ferd med å gjennomføre en stor pensjonsreform. Det er en selvfølge at systemet fortsatt skal være kjønnsnøytralt. For å kompensere for at kvinner som mødre – og menn som fedre – kan være helt eller delvis ute av yrkeslivet i perioder, har vi forbedret ordningen som gir foreldre pensjonsopptjening når de har omsorg for egne barn i hjemmet.

La meg avslutte med at vi ser at å investere i likestilling har vist seg svært verdifullt i Norge. Vi er avhengig av en jevn balanse mellom kjønnene for å få en utvikling i positiv retning. Likestilling er en forutsetning for kvalitet både i næringslivet, i politikken og i hjemmene.

Takk for oppmerksomheten ……