Statssekretær Hans Olav Syversen, Barne- og familiedepartementet

Innledning på Nordisk seminar i barnerett

Oslo, 27. juni 2005

Kjære nordiske jurister

Som politiker (men også jurist av utdanning) er det en stor glede for meg å åpne dette seminaret. Ikke bare er denne typen seminarer nyttige for den alminnelige politiske utvikling, men slikt samarbeid gir også nordisk nytte.

Innenfor det tradisjonelle nordiske lovsamarbeidet spiller privatretten en sentral rolle. På oppdrag for de nordiske justisministrene har en arbeidsgruppe ledet av professorene Anders Agell i Uppsala og Peter Lødrup i Oslo undersøkt mulighetene for å harmonisere familie- og arveretten, samt forholdet mellom barn og foreldre i Norden. Studien er et massivt verk og utgjør 4 bind på samlet 2000 sider. Flere av bidragsyterne deltar her i dag. Studien redegjør for de viktigste ulikhetene i rettsreglenes utforming, deres anvendelse og formål, med sikte på å avdekke forskjeller som kan skape vansker eller overraskelser i nordisk samkvem, og gi grunnlag for å utvikle en nordisk modell i familie- og arvelovgivningen i møtet med Europa.

Bøkene er grundige og jeg vet at de er flittig i bruk i det norske Barne- og familie­departementet i lovgivningsarbeidet her. Likevel må det sies at utviklingen på dette området av og til går fort og ikke nødvendigvis er preget av lange utredninger. Statsråder, og ofte også parlamentarikere, tar initiativ til lovendringer, og politikere er handlekraftige og har ikke alltid tid til å vente på lange framstillinger foretatt av jurister. I så måte er også studien nyttig, fordi rettssammenlikningen er så grundig at de legger grunnlag for harmonisering uten behov for store ytterligere utredninger.

I Norge har vi de seneste årene har store endringer på barnerettsområdet. Hvert eneste år har det trådt i kraft vesentlige endringer i barneloven:

2002

– nye regler om deling av reiseutgifter ved samvær

2003

– en ny barnebidragsordning, samt regler om gjenopptakelse av farskapssaker der det ikke tidligere har vært foretatt DNA-analyse

2004

– nye regler for saksbehandlingen i saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær (noe som medførte en omnummerering av store deler av den norske barneloven)

2005 – i løpet av de siste tre ukene

– felles foreldreansvar og særregler om farskapsfastsettelse for samboere vedtatt (i kraft 1.1.2006)

– Odelstingsproposisjon med forslag om endringer i barneloven for bedre å ta hensyn til barnet i saker med påstand om vold og overgrep, endring i meklingsreglene – bl.a. tvungen mekling for samboere som flytter fra hverandre og regler om indeksregulering av barnebidrag som betales tilbake ved feil idømte farskap.

Med et slikt tempo på lovendringer på ett enkelt område, vil ethvert sammenliknende verk bare være fullstendig oppdatert og korrekt i en kort periode når det gjelder detaljer. Hovedlinjene, som langt på vei er fellesnordiske, vil likevel være langvarige. Studien vil ha sin aktualitet i mange år framover, som et praktisk oppslagsverk for lovanvenderne, og ikke minst som bakgrunn for en ønsket harmonisering av regelverket.

Hvorfor er det nå slik at barneloven forandres hele tiden? Familierett er et område som berører alle: hvis vi ikke har barn, så er vi barna til noen. De som er gift kjenner noen som er skilt, og alle har vel lest om vanskelige samværssaker i avisene. I Norge er det en pågående offentlig debatt om familiemønstre, likestilling, barneomsorg osv. Både politikere, presse og offensive interesseorganisasjoner sørger for at forholdet mellom foreldre og barn til enhver tid er en del av den offentlige debatten. Ofte bruker mediene enkeltsaker til å belyse retts­tilstanden. Dette fører nok til at ønsket om og viljen til å endre regelverket kan være sterk hos politikerne.

Moderne familier trenger et lovverk som er tilpasset deres livssituasjon og vi må vel kunne si at barnas behov i større og større grad er kjernen regelverket skal bygges rundt.

Selv om dette seminaret avholdes sent i juni, når mange har tatt sommerferie, har det likevel vært stor interesse for å delta. Innledere og de som skal kommentere har vært entusiastiske og positive og det er en glede å arbeide med et område som omfattes av så mye interesse blant fagpersoner. Jeg håper dere får et utbytterikt seminar og at diskusjonene her kan bære frukter i det videre nordiske samarbeidet.