Statssekretær Hans Olav Syversen, Barne- og familiedepartementet

Innlegg på minoritetskonferansen 2005

Arr. BUFetat – region Øst

Oslo, 14. juni 2005

Kjære konferansedeltakere,

Jeg vil først og fremst takke for en strålende danseopptreden! Så må jeg også takke Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) for invitasjonen. Det er hyggelig å få komme hit og si noe om Barne- og familiedepartementets (BFD) arbeid med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn.

Dere hørte nettopp et innlegg av Safia Abdi som jeg vil tro gjorde inntrykk! Det er godt å vite at sterke kvinner som Safia Abdi finnes, som har mot og ikke minst styrke til å reise land og strand for å bekjempe kjønnslemlestelse, bekjempe noe som hun selv er opplært til er det eneste riktige for jenter. Som et ledd i dette arbeidet har hun også vært en del av vårt OK-prosjekt (omsorg og kunnskap). Departementet har nettopp holdt en konferanse som markerte gjennomføringen av handlingsplanen mot kjønnslemlestelse. Målet var å gi innsikt i de erfaringene som er gjort og informere om det videre arbeidet.

Konferansen viser at vi er kommet et stykke på vei, men har fortsatt mange uløste oppgaver før vi er i mål. Jeg håper at dere som sitter her også vil engasjere dere i dette arbeidet.

Budskapet på dagens konferanse er mangfold som ressurs. Dette er også hovedbudskapet i st.meld. nr. 49 Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Vi lever i et samfunn som blir mer og mer internasjonalt. Mangfold er en del av vår hverdag. Det å sette pris på og bruke ulikhet, blir i stadig større grad etterspurt som en grunnferdighet. Ulikhet gir grunn til undring, til læring og til vekst. Mangfold er derfor byggesteinen som samfunnet vokser på. Velferd fordrer forståelse, respekt og ansvar. Mangfold er en ressurs som gjør at forståelse, respekt og ansvar blomstrer.

Alle i Norge skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser! Dette kommer til uttrykk blant annet i handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Det er et grunnleggende prinsipp i regjeringens politikk at alle mennesker er likeverdige og skal respekteres og behandles deretter.

Konferansens tema er et prioritert område fra regjeringen og et tema BFD i lengre tid har vært opptatt av og arbeidet aktivt med. Det var naturlig, etter at Bufetat ble opprettet, at minoritetsperspektivet fikk en betydelig plass i tildelingsbrevet fra departementet til direktoratet i 2005. Det er derfor positivt å se at Region Øst allerede har fulgt opp dette med denne konferansen!!

Norge har blitt et flerkulturelt samfunn i løpet av de siste 30 årene, og offentlige tjenester skal nå ut til minoritetsbefolkningen på en måte som er nyttig og gir resultater. For å oppnå et barne- og familievern som også er tilpasset ulike innvandrergrupper og deres etterkommere, må vi kritisk gå gjennom de tiltak vi bruker for å se om de når målgruppen. Vi kan kalle det at vi må ”minoritetsteste” tiltakene og metodene våre. For å lykkes i dette må vi skaffe oss pålitelig kunnskap om hva som virker i barne- og familievernet, og vi må jobbe systematisk over lang tid. Det er særlig tre områder jeg vil trekke frem i dag. 1) økt flerkulturell kompetanse for ansatte, 2) prosjekter som retter seg spesielt mot utsatte barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn og 3) motvirke at sosiale og økonomiske problemer foreldrene kan ha pådratt seg fordi de har innvandret, skal gå i arv.

Innsatsområde 1 – Økt flerkulturell kompetanse

Sosialt endringsarbeid handler om møte med mennesker; om å oppnå dialog og skape tillit. Uansett hvilket land personer er født i, vil det være mye som er felles. De mest grunnleggende menneskelige behov er universelle. Arbeid med mennesker skal alltid ta utgangspunkt i et ønske om å forstå motpartens situasjon og bakgrunn. For å forstå mennesker som har vokst opp under andre forutsetninger krever en ekstra innsats og nysgjerrighet. Det vi ofte tar for gitt må gjøres eksplisitt. Informasjon begge veier er et nøkkelord. Noen kaller dette kultursensitivitet. Jeg syns det er et fruktbart begrep og det må brukes begge veier.

BFD avholdte nylig to idédugnader, en for forskere og en for praktikere, om flerkulturelt arbeid i barnevernet. Idédugnadene var et ledd i vårt arbeid med å øke kunnskapen på feltet slik at ansatte i det kommunale barnevernet gjør en bedre jobb og blir tryggere i møtet med barn og familier med innvandrerbakgrunn. Vi fikk bekreftet at det er et betydelig behov for mer kompetanse om flerkulturelt arbeid i den kommunale barneverntjenesten og at slik kompetanseheving må omfatte hele landet og være langsiktig. Både fra forskere og praksisfeltet var det stort engasjement og det ble mange spennende diskusjoner. Vi jobber nå videre med oppfølgingen. Vi må da dra nytte av hva som finnes av gode erfaringer i andre land. Dette gjelder både metoder og tiltak. Likeledes må vi vurdere hva i andre land som er overførbart til Norge. I tillegg må vi få en oversikt over hva som er gjort av forskning på feltet og en vurdering av forskningens kvalitet. Videre må vi bidra til å styrke den flerkulturelle kompetansen i den lokale barneverntjenesten. Dette gjelder både praktisk og teoretisk kunnskap. Vi ønsker en langsiktig satsing på dette feltet og vet at direktoratet også er i startgropa på et større prosjekt for å gjennomgå bl.a institusjonstilbud og fosterhjemstjenesten.

Innsatsområde 2 – Særlige prosjekter rettet mot minoritetsfamiliene

Departementet har en rekke tiltak for barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn, noen av dem vil jeg trekke fram her i dag.

Foreldreveiledning er viktig å nevne her. I forrige uke (7.juni) startet en fornyet satsing på foreldreveiledning. På oppstartkonferansen ble det lagt stor vekt på hvor gode resultater ICDP programmet (International Child Development Program) har med innvandrergrupper. Dette prosjektet startet opp i 2003 og er i dag i gang i flere byer. Foreldregruppene ledes av en ”norsk” og en leder med innvandrerbakgrunn.

I foreldregrupper arbeides det med bevisstgjøring av egne kulturelle verdier og måter å gi omsorg til barn. Samtidig fokuseres det på å utøve disse verdiene her i Norge. Mange foreldre føler seg usikre og rådville i møtet mellom to kulturer. Det er derfor viktig å støtte foreldrene til å hente fram igjen troen på egne evner og ressurser, samtidig som en kan hjelpe dem å finne nye måter å utøve god omsorg i de situasjonene som krever det. Dette kommer Atnaf Kebreab til å utdype senere i dag. Jeg er glad det finnes fagpersoner som henne.

Prøveprosjektet har som sagt vært svært vellykket. Planen er at tilbudet skal utvides til å gjelde flere kommuner og etter hvert integreres i det ordinære foreldreveiledningsprogrammet. I år utvides tilbudet og det starter opp et nytt prosjekt der en prøver ut programmet i forhold til familier som mottar hjelp fra barneverntjenesten.

Minoritetsfeltet er også dekket i Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn kom ut i vår. Når det er sagt må det understrekes at det ikke foreligger dokumentasjon som indikerer at det utøves mer vold som en del av barneoppdragelse eller mer fysisk avstraffelse av barn blant innvandrere enn blant etnisk norske foreldre. Men det er viktig at planen, som er den første i sitt slag, også skal rette seg mot minoritetsbefolkningen og komme minoritetsbarn til gode. Tiltak som kan nevnes her er foreldremateriell om konsekvenser av fysiske overgrep mot barn og alternative handlingsstrategier skal gjøres tilgjengelig på minoritetsspråk, slik at foreldre som ikke behersker norsk kan nyttiggjøre seg informasjonen. Det skal også utarbeides en kunnskapsstatus, utvikles metoder og drives opplæring og veiledning i hvordan hjelpeapparatet kan komme i dialog med foreldre med innvandrerbakgrunn om bruk av vold i oppdragelsen og om konsekvenser for barn av å oppleve vold i nære relasjoner.

Regjeringen har i de seneste årene arbeidet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom handlingsplaner og konkrete innsatsprogram. Dette er nybrottsarbeid og vanskelig og må være en innsats vi følger opp over år. Barne- og familiedepartementet har koordinert det interdepartementale arbeidet med utvikling av planer og programmer og gjennomføringen av disse. Familievernet er en viktig medspiller i arbeidet, men særlig viktig er barnevernet for det er denne instansen som vil motta meldinger fra andre myndigheter eller bli oppsøkt av organisasjoner eller den enkelte som føler seg utsatt eller truet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i fortsettelsen inneha det nasjonale ansvaret for vedlikehold og videreutvikling av kunnskapen om kjønnslemlestelse. Men det enkelte departement vil ha ansvar for å sikre at underliggende etater har den nødvendige kunnskap. Eksempelvis ligger det til BFD å ta ansvar for at barne- og familievernet og ansatte i barnehager blir tilført tilstrekkelig kunnskap til å håndtere ulike situasjoner. Særlig viktig her vil bestemmelsen om avvergeplikt bringe barnevernet mer på banen mht å hindre at kjønnslemlestelse skjer. Implementeringen av handlingsplanen er særlig skjedd gjennom et eget prosjekt, OK-prosjektet (omsorg og kunnskap). Her er det produsert en masse informasjonsmateriell som dere bør gjøre dere kjent med.

Når det gjelder arbeid mot tvangsekteskap har vi lenge hatt en særlig innsats. Vi gir midler til forebyggende informasjons- og holdningskapende arbeid og til tiltak for å sikre at de unge som er i en vanskelig situasjon skal ha steder å henvende seg. Dette omfatter en informasjonstelefon og midler til organisasjoner som bistår de unge, evt. også deres familier. Og vi har i flere omganger gitt skolering til barnevernet og andre off. ansatte i de fleste større byer i håndtering av de vanskeligste sakene. Men her må vi fortsatt gjøre en innsats for at barnevernet skal føle seg trygge i håndteringen av slike saker. Det har bl.a. vist seg at samarbeidet med politiet kan være avgjørende for avklaring av sikkerheten i sakene. Vi må se arbeidet mot tvangsgifte i sammenheng med det arbeidet vi gjør på andre områder f.eks familieveiledning, forebyggende barnevern og arbeid med oppvekstmiljøet. Vi har laget informasjonsmateriell som jeg håper dere er kjent med og finner nyttig når dere står overfor saker hvor en ung mann eller ung kvinne står i fare for eller har blitt giftet bort med tvang.

Til slutt vil jeg nevne at vi også planlegger et forskningsprosjekt om hvordan MST fungerer for minoritetsungdom. Nå som vi tar i bruk nye metoder i barnevernet må vi sikre at de når alle på en god måte.

Tiltaksområde 3 – Motvirke at sosiale og økonomiske problemer foreldrene kan ha pådratt seg fordi de har innvandret, skal gå i arv.

Regjeringens mål er at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal ha samme muligheter for samfunnsdeltakelse som andre unge og at de sosiale og økonomiske ulempene foreldrene kan ha fordi de har innvandret, ikke skal gå i arv til barna. BFDs innsats på fattigdomsbekjempelse er et område jeg vil nevne fordi fattigdom rammer minoritetsbefolkningen i større grad enn andre. BFD jobber med fattigdom gjennom to tiltak. For det første gjøres dette gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bykommuner, som er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i større bysamfunn. For det andre arbeides det med å bekjempe fattigdom gjennom barnevernet. I samarbeid med Bufdir og regionkontorene holdes det, som dere vet, regionale konferanser om fattigdom. Den første konferansen 27. oktober 2004, var dere med på å arrangere. Målet med konferansene er å bidra til kunnskapsheving på hvordan arbeide målrettet med utsatte barn og familier. Kompetansen og kunnskapen om hva fattigdom er, hvem som berøres og hvordan nå frem med gode tiltak er viktig. Vi ønsker også å ta tak i de regionale utfordringene. Derfor er et antall kommuner i regionene invitert til et styrket samarbeid om barnefattigdom. Det er i dag 15 kommuner med. I Region Øst deltar Vestby kommune i Akershus, Eidskog og Grue i Hedmark og Askim og Eidsberg i Østfold. Kommunene skal i samarbeid med oss sette fattigdom på dagsorden lokalt, de skal utarbeide tiltak ”skreddersydd” for barn og unge berørt av fattigdomsproblemer, de inviteres til å delta på regionale konferanser og åpne opp for samarbeid med forskningsmiljøene Nova og Fafo, som har veileder- og oppfølgerfunksjon overfor kommunene. Kommunene får en inngangsbillett på kr 100 000. Planen er at de skal få midler i 3 år. Tiltak som er igangsatt i kommunene er blant annet sommerjobbtilbud og ferieklubb for barn og unge, friplass i kulturskolen og familieaktiviteter. Fattigdomsatsingen i kommunene skal evalueres og jeg håper det vil gi oss et bedre ”register” for å møte familier som er rammet.

Motargument til at tiltak tilpasses målgruppen

Noen vil nok reagere mot at tiltak blir spesielt tilrettelagt for barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn. Blant annet ved å hevde at når det lages mer tilpasset tiltak for denne gruppen vil de oppfattes som mer ulike etnisk norske enn hva som er tilfelle. Det vil medføre en tankegang der samfunnet består av ”vi” versus ”de andre” heller enn ”oss”.

Gjennom blant annet internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, f.eks Barnekonvensjonen, og St.meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet, står det at regler og tilbud skal gjelde for alle. Det har vist seg at barn og familier med innvandrerbakgrunn i mindre grad benytter seg av enkelte tilbud og rammes hardere av noen levekårsulemper. På bakgrunn av dette mener BFD at det er en viktig oppgave for det statlige barnevernet og familievernet å sørge for at alle tiltak som iverksettes er tilpasset det enkelte barns eller families behov uavhengig av bakgrunn. Det vil kunne kreve en viss skreddersøm og tilpasning. Men det er bare slik vi i realiteten gir like muligheter!

Avslutning

Det er viktig at de som jobber med mennesker har kunnskap om flerkulturelt arbeid og at det er toleranse for at man er forskjellig. Som man ser av programmet kombinerer konferansen fag, opplevelser og kultur. Dette vil med andre ord være en konferanse som sitter igjen i kroppen i ettertid. Bufetat har uttrykt at de gjennom konferansen ønsker å videreutvikle en organisasjon som ser mangfoldet som en ressurs. Dette er i samsvar med St.meld nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Med et blikk på det flotte programmet dere har laget er jeg overbevist om at dere vil lykkes med nettopp dette!

Lykke til med et spennende arbeid og en lærerik konferanse!