Kommunenes Sentralforbund

Holmenkollen Park Hotell

18. februar 2005

Først vil jeg takke for invitasjonen og gi honnør til KS som arrangerer en så innholdsmessig spennende konferanse.

Fred er ei det beste…

Vi har mye oppmerksomhet om barnehager og barnehageutbygging. Som barne- og familieminister er jeg en skyteskive for kryssende interesser, prioriteringer og forventninger.

Jeg vet ikke om jeg blir trodd når jeg sier at jeg trives i skuddfeltet – det jo ikke alltid man føler seg truffet. Men jeg er faktisk glad for at barnehagene har så stor oppmerksomhet i den politiske debatten, fra mediene og foreldre. Det er god drahjelp i kampen om ressursene !

Bjørnson var kjent for barnetogene, ikke barnehagene. Men hans kjente ord om at ”Fred er ei det beste, men at man noget vil" passer bra for vårt oppdrag.

Norge har ikke vært noe foregangsland når det gjelder barnehagedekning. Vi har vært "dårligst i klassen" i nordiske sammenheng, og langt på vei også i europeisk. Vi har også hatt de høyeste prisene. Men vi får ros fra andre land når det gjelder innhold og pedagogikk.

Vi er skippertakslandet, og barnehageutbyggingen har gått i rykk og napp. Fra og med 2003 er igjen utbyggingskurven stigende. Jeg har grunn til å tro at kurvene fortsatt vil peke oppover. Det er noget vi vil...

Det er nå flere private barnehager i Norge enn offentlige. Skal vi se på dette som mangel på interesse fra kommunene? Eller er det uttrykk for en bevisst politikk for å skape et mest mulig mangfoldig tilbud?

Svaret er antakelig sammensatt. Mange av de foreldredrevne barnehagene er bygget og drevet av foreldregrupper som så dette som eneste mulighet til å få barnepass. Andre er startet på et alternativt pedagogisk eller livssynsmessig grunnsyn. I økende grad bygges barnehager av store private aktører – ofte i samarbeid med foreldregrupper men også i nært samarbeid med kommuner.

Vi har et positivt mangfold av driftsformer og innhold innenfor de rammer regelverket setter.

Hvis det var kommuner som abdiserte som utbyggere, så har Storting og regjering kalt dem tilbake i manesjen. Loven har knesatt utbyggingsplikten og kommunalt finansieringsansvar. Når finansieringen i sin helhet overføres til kommunene, får de det hele og fulle ansvaret for sektoren.

Familie- og likestillingsperspektivet

Familie og omsorg er hovedsaker for regjeringen. Vi kjemper for valgfrihet for småbarnsforeldre, med tilbud både om kontantstøtte og barnehageplasser til akseptable priser.

Den virkelig store utfordringen i familiepolitikken er å opprettholde landets befolkning. Dagens situasjon bekymrer politikere og samfunnsplanleggere. Vi får dramatisk færre yrkesaktive pr pensjonist.

Men forholdene må ligge til rette for å få flere barn. Kvinnene sier at det viktigste vi kan gjøre er å sørge for reell barnehagedekning og utvidet svangerskapspermisjon.

Likestilling i hjemmet og utvidet fedrekvote vil hjelpe godt til for familiene. Det er ikke alt samfunnet kan styre gjennom politikken. Menn og kvinner må også ville likestilling og ville ta i bruk de mulighetene vi gir for bedre arbeidsdeling og arbeidsbelastning mellom mann og kvinne.

Barnehageforliket

Det har vært bred politisk enighet om at takten i barnehageutbyggingen måtte øke.

Det har vært uenighet om det ville være fornuftig å redusere prisene samtidig som vi skulle øke utbyggingen. Sverige hadde en tilnærmet utbygd sektor da de innførte maksimalprisen.

Stortingets vedtak om barnehagepolitikken i 2003 er vel kjent i denne forsamlingen:

Full barnehagedekning i løpet av 2005, lavere foreldrebetaling, økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager og sikring av kvalitet.

Tidsplanen i barnehageforliket var utrolig ambisiøs. Stortinget vedtok å bygge 40.000 barnehageplasser – og det skulle skje på to og et halvt år ! Vi måtte tredoble utbyggingstakten fra dag 1 – det viste seg å være vel optimistisk.

Som så mange ganger før hører vi visdommen i Kumbels devise om at ”Ting tar tid”.

Reguleringsarbeid er en "Ting" som tar tid – og det er mange gode grunner for at det tar tid. Det er ikke uvanlig at de nødvendige etappene i et enkelt prosjekt har et tidsløp på to, tre og endog fire år.

…

Ole Brumm er som kjent en Bjørn med Bare Liten Forstand. Han sier at ”når man tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den”.

Å gi foreldrene reelt tilbud om barnehageplass til en overkommelig pris, det er en lur Ting.

All erfaring fra reformarbeid viser hvor viktig det er å holde fokus for å nå resultater. Barnehagereformen har ikke bare ett, men mange foki. I den praktiske virkelighet har vi opplevd målkonflikter, at den ene gode sak har sperret for den andre gode hensikt.

Vi satte ned prisen og økte tilgjengeligheten, og det var ikke uventet at etterspørselen da økte. Vi så en enorm strukturendring i forbindelse med barnehageopptaket i fjor ved at barn som hadde deltidsplass ønsket, og fikk, heltidsplass. 10 000 flere barn fikk heltidsplass fra høsten 2004. Det betyr at strukturelle endringer spiser opp mye av den økte kapasiteten, på bekostning av nye barn som vil ha plass. Tall for hele 2004 vil vi ha om noen uker – da får vi den endelige fasiten.

Det offentlige godet barnehageplass er mer subsidiert enn noen gang før. Desto mer urettferdig er det for den som ønsker godet, men som ikke får ta del i det.

Dette var bakgrunnen for at Regjeringen i budsjettet for 2005 ikke anbefalte å redusere foreldrebetalingen fra 1.8. i år. Vi skjøv målet om tilnærmet full barnehagedekning til 2006.

Vi argumenterte for en tydelig prioritering: Trykke på for mer utbygging slik at vi oppnår full dekning. Stortingsflertallet var enige med oss. Det bør bidra til stabile rammevilkår som sektoren gjentatte ganger har etterlyst.

Men nå stunder det til valg og valgkamp.

SV relanserte nylig løftet om barnehageplass til alle. Løftet skal innfris to år etter et regjeringsskifte. Det vil ikke være før i 2007 - 2008.

Og i VG i går blir Jens "slaktet" som VG skriver, fordi ekspertene ikke tror på AP-løfter. De skal fjerne kontantstøtten i 2008. Ergo får man et tilfang på ytterligere 70.000 barn. "Full barnehagedekning er et tall som stadig beveger seg oppover" sier NOVA forskeren (Lars Guldbrandsen). Ja, 70 000 barn betyr hele reformen to ganger til!

Begrepet ”full barnehagedekning” er problematisk. Vi kan tro vi står ved enden av regnbuen, men så er den ikke der...

Barnekullene svinger; barnefamilier flytter innen en kommune og mellom kommuner. Andre samfunnsmessige forhold vil gi svingninger i etterspørselen. Kommunene må derfor også i framtiden kontinuerlig vurdere behovet for nye plasser og behov for endringer i sin barnehagestruktur.

Utbyggingen

Utbyggingen av barnehager har tatt seg betydelig opp etter at vi satte inn nye og økte eksisterende virkemidler:

Investeringstilskuddet reduserer kapitalen som skal betjenes ved utvidelse, ombygging eller nybygging.

Satsene i det statlige driftstilskuddet ble betydelig løftet fra 1. august 2003 – med 34 prosent i private barnehager og 19 for de kommunale barnehager

Skjønnsmidlene er blant annet statens betaling til kommunene for nye plasser. Midlene erstatter det som ellers ville vært kommunens egenandel.

De private har i sin tur krav på tilskudd fra kommunen til kostnadsdekning etter bestemte regler.

Statens bidrag i kroner og øre har økt fra 4,9 til 12 milliarder kroner på fire budsjettår.

Den gjenstridige virkeligheten finner sikkert eksempler på prosjekter som er underfinansiert. Når Oslo fester bort en tomt i et av byens beste strøk til 5000 kroner i året, mens Bergen selger en tomt til en privat utbygger av barnehager til 9 millioner kr, så er det opplagt at kalkylene blir ulike for de to prosjektene.

Departementet innhenter tall fra ulike utbyggingsprosjekter i noen kommuner ulike steder i landet. Vi gjør dette for å se hvordan finansieringen slår ut i konkrete eksempler. La meg eksempelvis nevne Ski kommune i Akershus, en typisk presskommune nær Oslo. De har bygd tre store kommunale barnehager i 2003 og 2004. For denne kommunen kan det dokumenteres at foreldrebetaling, statstilskudd og skjønnsmidler dekker alle utgiftene til bygging og drift.

En kronediskusjon må imidlertid ikke overskygge det faktum at de økonomiske rammebetingelsene fra staten aldri har vært bedre enn de er nå.

Maksprisen

Vedtaket om maksimalpris på foreldrebetalingen ble som dere vet, innført med knappest mulige tidsmarginer. Det var teknisk komplisert – og det var en reform som regjeringen med gode og saklige argumenter hadde advart mot. Men vi har gjennomført vedtaket så langt.

De aller fleste foreldre som betalte mer enn makspris, fikk raskt senket prisen ned til maksimalpris på 2750 kroner.

Private aktører

Kostnadsnivået i private barnehager er som et gjennomsnitt lavere enn i de offentlige. Dette skyldes blant annet: yngre arbeidsstokk, noe lavere bemanning, lavere lønnskostnader, færre med pensjonsavtaler og færre barn som krever spesiell oppfølging.

Men kostnadsforskjellene mellom de private barnehagene er også store, likeledes er det betydelige kostnadsforskjeller mellom de kommunalt drevne barnehager.

Vi har lovet likeverdig behandling – vi har tatt vesentlige skritt i denne retningen og vi vil ta flere.

Ved å skjevfordele statstilskuddet slik at de private etter 1. august 2003 fikk mer pr barn enn de kommunale, kompenserte vi delvis for ulikhetene. Vi laget samtidig en regel om at kommunene fikk en plikt til å skjøte til med midler når det var nødvendig for å dekke driften.

I neste omgang er jeg opptatt av at de mange private barnehager som har lave kostnader, skal få en mulighet til å øke sine utgifter. Det høres kanskje rart ut at en statsråd ønsker økte utgifter - vanligvis er det stikk motsatt. Men det har en mening: Bedre økonomiske rammer sikrer lav pris, sikrer at den gode kvaliteten på tilbudet kan opprettholdes og gir mulighet for bedre arbeidsbetingelser for de ansatte.

Vi har nå på høring en forskriftsendring om at private skal ha tilskudd som minimum utgjør 85 prosent av hva tilsvarende kommunale barnehager har. Endringen er foreslått fra 1. august. For seks av ti private barnehager skal dette bety en styrket økonomi.

Barnehageloven og kvalitetsarbeidet

Vi har som dere vet hatt forslag til ny barnehagelov på høring. Vi fikk et stort engasjement og klare meldinger tilbake og er nå i prosessen med å formulere våre endelige forslag til Stortinget. Proposisjonen vil bli lagt fram i vår. Loven skal etter planen tre i kraft 1.januar 2006.

En av regjeringens hovedsaker er å forenkle regelverket. Kommunene og KS vil mene at de ikke trenger 7000 statlige forskriftene for å styre kommunesektoren. Det er vi enig i og det er blant annet dette regjeringen vil gjøre noe med.

Kommunepolitikerne står nærmest sine innbyggere – og svarer direkte for dem i valg. Vi kan overlate mye til kommunalpolitikken og likevel sove godt om natten.

I forbindelse med høringen ga imidlertid kommunene oss en svært klar melding: De vil ha normer for pedagogisk bemanning. De vil ha styrer med spesifikk faglig bakgrunn. De ville ikke ha det handlingsrommet som to av høringsnotatets alternativer beskrev og som KS sentralt støttet. (KS er altså ikke alltid i takt med sine medlemmer !)

Jeg har konkludert på noen av de omstridte punktene i forslaget. Jeg har lyttet til kommunene og til andre høringsinstanser, blant disse et stort foreldreengasjement. Vi opprettholder pedagognormen i barnehageloven – slik som et av forslagene lød. Det skal også være krav om at lederen i barnehagen skal ha førskolelærerutdanning eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Et godt personale er den viktigste faktoren for et godt barnehagetilbud. Derfor trenger vi godt utdannede, kompetente og motiverte ansatte.

Når vi nå nærmer oss full dekning, er det mitt mål å sette enda større fokus på innholdet i barnehagene. Det vet jeg også at foreldrene etterspør - i økende grad.

I 2004 satte jeg ned en arbeidsgruppe for kvalitet med eksperter og folk fra praksisfeltet . Den første delen av arbeidet er det behørig referert til i lovarbeidet. Snart får jeg overlevert andre del av gruppens arbeid.

”Kvalitet” henger sammen med ressursene i barnehagen og hvordan vi bruker disse bevisst. Jeg assosierer også kvalitet med den entusiasme og glede hver medarbeider utfører jobben sin med. De materielle forutsetninger er viktige, men de menneskelige kvalitetene er uvurderlige.

Det er bred enighet om at rammen for barnehagehverdagen skal være omsorg, lek og læring – I loven vil vi si tydelig at omsorg er en del av barnehagens innhold – omsorg forstått som evne til nærhet, ømhet, varme, oppmerksomhet og innlevelse.

Barnehagen er rammen for formidling av verdier og kultur, for glede og for mestring. I barnehagealder skal barna vokse ut fra egne forutsetninger. Barna lærer i leken.

Barnehagens læringsbegrep er noe mye mer enn formidling av en bestemt kunnskapsmasse. Den nye barnehageloven er ikke et varsel om en tilnærming til skolepedagogikken.

Men skal ikke barnehagen kunne forberede barna på fagene de seinere skal lære i skolen? Er ikke ”matte for de minste” en glimrende ide?

Alle som har barn eller barnebarn og en pc med programvare for såkalt Edutainment blir fascinert av hvordan barn behersker begrepsleken.

Matematikkforberedende aktiviteter, med bygging med klosser, telling, deling av frukt, baking, måling av høyder er en fast del av innholdet i svært mange barnehager.

Jeg ser på barnehagene som verksteder for bygging av barns positive selvtillit og selvfølelse, ikke et sted som skal måle resultater og gradere barna. Barn som har tro på seg selv, har også tro på og tillit til andre. Dette er et viktig grunnlag for senere skolegang.

Barnehagen er og vil bli en helt sentral byggestein i et livslangt læringsløp. Det er forskningsmessig dokumentert at gode barnehager virker sosialt utjevnende i samfunnet og bidrar til å løfte den minst ressursterke del av befolkningen. Gode barnehager kan virke forebyggende i forhold til senere adferdsproblemer. Relativt sett brukes langt færre økonomiske ressurser på tilbud til de yngste aldersgruppene sammenlignet med høyere utdanning. OECD har satt fokus på dette og drøftet behovet for en omfordeling av ressurser mellom aldersgrupper til fordel for de yngste. Jeg tror vi i framtida vil få mer av slike debatter,- av hensyn til barna selv og av hensyn til samfunnet.

Som nevnt er vi nå i sluttspurten av lovarbeidet og jeg er glad for at vi har fått svært positiv støtte til innholdsparagrafen i forslaget. Vi vil noe med barnehagen og jeg mener vi i innholdsparagrafen viser dette. Jeg har satt ned en arbeidsgruppe som innen 1. juli i år skal komme med forslag til ny rammeplan. Rammeplanen skal gi mål for arbeidet og konkretiserer loven på de innholdsmessige områdene. Rammeplanen som er en forskrift til loven, vil bli sendt på vanlig offentlig høring før departementet fastsetter endelig forskrift.

Barnehagebyggene og estetikk

Dagens program har overskriften ”barnehager – funksjon, estetikk og økonomi”. Som dere har hørt har jeg i det vesentlige snakket utenom oppgaven fordi jeg tror at de to neste innlederne har atskillig mer å bidra med til temaet.

To forskningsrapporter fra NOVA, som ble skrevet på oppdrag fra BFD i 2002 og 2003 om kvalitet i barnehagene så også på kvaliteten på barnehagens bygninger og uteareal. Forskerne fant at det er variasjoner og behov for forbedringer. Samlekarakteren var ”bestått”. Men det gjensto en del før for eksempel alle barnehager var godkjent etter forskrift om sikkerhet ved lekepassutstyr og godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern. Kommuner og private eiere har altså fortsatt en jobb å gjøre.

Jeg kjenner til arbeidet Karin Buvik fra Sintef har gjort i forbindelse med modellbarnehagen. Det synes jeg er interessant og spennende. Jeg har besøkt mange barnehager og sett hvordan f.eks. Tromsø legger vekt på utformingen av de byggene som nå skal reises for å innfri målene i reformen. Det er mange gode modeller i ulike kommuner.

Full behovsdekning krever kapasitet tilsvarende minst 500 barnehager. En del ny kapasitet skjer gjennom ombygginger og påbygginger. Men det bygges også mange nye barnehagebygg. Perspektivet er at disse bygningene vil tjene som barnehager i tiår etter tiår.

Den største nybyggingen av barnehager har hittil skjedd i privat regi. Det bygges få helt nye kommunale barnehager; kommunene synes heller å øke kapasiteten ved utvidelse av eksisterende bygg. Barnehagene blir derved større enheter som også kan drives mer rasjonelt og kostnadseffektivt. Den store byggeaktiviteten som skjer nå gjør at den samlede bygningsmassen blir bedre, kvalitetsmessig og funksjonelt. Barnehagereformen med sine virkemidler fører til en ikke ubetydelig sanering av uegnede bygg. Våre retningslinjer er romslige på dette punktet, kanskje vel romslige? Men jeg forutsetter at kommunene ikke spekulerer i dette uten en seriøs vurdering av egnethet. Fokus skal være på å skape plasser til barn som står i kø, ikke løse kommunenes behov for generelt vedlikehold.

Uansett, når en stor reform skal gjennomføres på så kort tid, kan vi stå i fare for å finne lettvinte (og billige?) løsninger som over tid verken er lønnsomme, funksjonelle eller estetisk bra.

Nye barnehager bygges til dels etter standardiserte løsninger. Det påstås at dette er det billigste. Vi kjenner argumentet fra privat boligbygging: ferdighus lønner seg i forhold til å bruke arkitekter. Dette strides det imidlertid om og det er neppe en sannhet her. En standardløsning vil ikke nødvendigvis være en god løsning i forhold til ulike tomtemessige utfordringer. Standardløsninger tar kanskje heller ikke nok hensyn til lokal byggeskikk. Og et viktig poeng: brukerne, særlig de ansatte ( eller representanter for disse) bør så fremt mulig gis mulighet for å delta i prosessen og påvirke utformingen. Fysisk utforming, estetikk, inventar osv er viktig som rammevilkår for det pedagogiske innholdet.

Norsk Form har arbeidet med retningslinjer for estetisk kvalitet i forhold til plan- og bygningsloven. Kommuner, arkitekter og planleggere har skapt arenaer for byggeskikk og estetiske retningslinjer.

Jeg håper og tror at kommunene legger like mye omtanke i funksjon og estetisk kvalitet ved en barnehage som ved et skolebygg.

Avslutning

Tittelen på mitt innlegg var ”Får vi alt – og får vi det til?” Svaret er JA! Gjennomføringen av reformen tar imidlertid noe lenger tid enn mange (og særlig barnehagekameratene på Stortinget) hadde forutsatt. Men for å si med skipper Worse fra rekken på briggen Familiens Håb:

"Vi kommer sent; hr. Kunsel! Men vi kommer godt!"

Med dette takker jeg for oppmerksomheten og ønsker lykke til med resten av konferansen !