Statsråd Laila Dåvøy

Program for foreldreveiledning – fornyet innsats

Oslo 7. juni 2005

Kjære alle sammen

Det er en glede for meg å ønske dere velkommen til denne konferansen om foreldreveiledningsprogrammet. Jeg har lenge sett frem til å møte dere som på hver deres måte kommer til å berøres av den nye satsingen som vi nå setter i gang. Dere kommer alle, på en eller annen måte, til å ha en viktig rolle fremover og det har derfor vært vesentlig for meg å samle dere for å gi informasjon og ikke minst inspirasjon. Jeg håper at denne dagen tilfører dere det som skal til for at dere skal kunne gi deres bidrag til den kommende prosessen på en god måte.

Foreldreveiledning er virkelig noe jeg brenner for. Barn fortjener gode omsorgspersoner!

Dagsaktuelt – riktig "timing"
Det er ikke bare jeg som er opptatt av dette temaet for tiden. Dere har sikkert også lagt merke til at omsorg for barn har fått stor oppmerksomhet i media denne våren. Aviser har hatt mange oppslag om foreldrerollen og tv-programmer på i hvert fall tre ulike kanaler, har dreid seg om hvordan foreldre kan lære å bedre hanskes med barna sine. Til høsten dukker det visstnok opp norske varianter av disse programmene også.

Den interessen og seeroppslutningen som disse programmene har skapt, viser at mange ønsker mer kunnskap om foreldrerollen. Selv om de fleste foreldre er gode foreldre, er det mange som er usikre i foreldrerollen og som gjerne vil diskutere omsorgen for barna med andre, og som er glade for råd og tips. Det er ikke så rart. Det er et stort ansvar å ha omsorgen for et barn. Vi vet alle at familien og foreldrene har stor betydning for barnets utvikling.

Jeg har i det videre lyst til å trekke frem tre hovedargumenter for hvorfor jeg mener at foreldreveiledning er så viktig. Stikkord er:

1. familien som ramme for barns oppvekst
2. tidlig intervensjon lønner seg
3. barns utvikling er vårt felles ansvar (unngå at de som selv ikke kan si i fra lider)

Noen av dere som sitter her kjenner foreldreveiledningsprogrammet godt, mens for andre er dette helt nytt. Derfor velger jeg å gi dere en kort presentasjon av programmet og dets historie og si litt om hvordan vi tenker oss implementeringen av programmet i kommunene.

Familien er det viktigste i et barns liv
Familien er den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og felleskap, og den beste rammen rundt barns oppvekst. Barn utvikler seg i samspill med sine omgivelser. Forholdet mellom barn og foreldre er arnestedet for vekst og utvikling, og foreldrene er betydningsfulle rollemodeller for barna. I familien får barna trygghet, de lærer sosial adferd og samhandling. Med andre ord det vi på godt norsk kaller oppdragelse.

Jeg mener at barn trenger foreldre som har tro på at de selv kan mestre utfordringene som foreldrerollen byr på. Å veilede foreldre er derfor et meget viktig bidrag for å forebygge negativ utvikling hos barn og unge.

Dere skal få høre mer inngående om samspillets rolle for barns utvikling fra en ekspert etterpå. Professor Lars Smith.

Parkurs for førstegangsforeldre
Familien er altså rammen for en god barndom og gode utviklingsmuligheter. Dessverre er det mange barn som opplever at familien splittes og at nye familiekonstellasjoner skapes. Slike samlivsbrudd og brutte relasjoner er en stor utfordring for de som selv er involvert, spesielt barna, men også for samfunnet som helhet. Økningen i antall samlivsbrudd må møtes med en offensiv familiepolitikk. Vi trenger en økt satsing på samlivstiltak og foreldreveiledning. Jeg har derfor i denne sammenheng lyst til å nevne at regjeringen, i tillegg til foreldreveiledning, også satser stort på gratis parkurs for førstegangsforeldre.

Selv om det for de fleste føles stort og fantastisk å få sitt første barn, så krever denne første perioden også store omstillinger. Senere konflikter i parforholdet kan ofte spores tilbake til da det første barnet kom. Å satse forebyggende i denne fasen tror vi derfor er viktig for å styrke familielivet og redusere samlivsbruddene. Å bedre dialogen og kommunikasjonen mellom foreldrene har vist seg å ha en forebyggende effekt. Ikke minst er dette viktig for barnas skyld.

Familievernet
Landets familievernkontor har også en viktig rolle i det forebyggende arbeidet for å redusere konflikter i nære relasjoner. I internasjonal målestokk har Norge et familievern av høy faglig kvalitet som resultat av en målbevisst sosial- og familiepolitisk satsing gjennom de siste femti år. Modellen med et landsdekkende gratis lavterskeltilbud om rådgivning og behandling for par og familier fra spesialister, spiller utvilsomt en viktig rolle i å oppnå ett av regjeringens hovedmål for familiepolitikken: å forebygge brudd i familier og forebygge fastlåste konflikter mellom foreldre. Vi vet at barn som vokser opp i familier der det er store konflikter mellom foreldrene har større risiko enn andre for å utvikle problemer senere i livet.

En aktuell utfordring er imidlertid å gjøre familievernets tilbud bedre kjent overfor befolkningen, slik at klienter tidligere tar kontakt med tjenesten enn tilfellet er i dag. Økt offentlig fokusering på familievernet og dets tilbud kan ses som del av en større satsing på forbyggende familiearbeid. Bistand til kommunene i forhold til foreldreveiledningsprogrammet vil bli ett av familievernets bidrag i det forebyggende familiearbeidet.

Forebygging lønner seg
Et annet hovedargument for foreldreveiledning er at det lønner seg! Med det mener jeg at foreldreveiledning kan hindre utvikling av større problemer i risikofamilier. Foreldreveilednings­programmet skal være et tilbud for alle foreldre og dermed et ikke-stigmatiserende tilbud. Likevel er noe av hensikten med det primærforebyggende arbeidet å tidlig kunne avdekke de sårbare familiene som har behov for mer oppfølging.

Foreldreveiledningsprogrammet er nederste trinn i en tiltakspyramide for å forebygge utvikling av psykososiale problemer blant barn og unge. Flertallet av foreldre har ikke spesielle behov eller store utfordringer som foreldre. Likevel kan de ha stort utbytte av positiv bekreftelse, støtte og oppmuntring som har til hensikt å fremme samspillet mellom dem selv og barna. For disse foreldrene er foreldreveiledningsprogrammet nok.

En mindre andel foreldre har større utfordringer i sin foreldrerolle og barna har økt risiko for en negativ psykososial utvikling. I tillegg er det en liten gruppe foreldre som har så store vansker med omsorg og oppdragelse av barna at det tidlig utvikler seg fastlåste samspillsmønstre i familien og psykososiale problemer hos barna.

For familier i risikosonen og der barna allerede har utviklet vansker, er ikke alltid foreldreveiledning nok. Da kan de familiebaserte tiltakene "Webster-Stratton" og ”Parent Management Training - Oregon modellen” (PMTO) være aktuelle tiltak

Webster-Stratton programmet har som mål å redusere barns aggresjon og atferdsproblemer, og å øke barnets sosiale kompetanse hjemme og på skolen. Metoden består blant annet av veiledning i grupper av foreldre med barn i alderen 4-8 år. Tilbudet gis av det Psykiske helsevernet for barn og unge, ofte i samarbeid med helsestasjonen.

PMTO er en opplærings- og behandlingsmetode for familier som har barn fra 4-12 år med atferdsvansker. PMTO er et tiltak med klare strukturer og rammer. Det retter seg direkte mot foreldrenes måter å møte barnet sitt på for på den måten å snu barnets destruktive skjevutvikling. Dette er også et tilbud som gis av det psykiske helsevernet for barn og unge, i tillegg til i barnevernet. Det er per i dag også et forsøksprosjekt i Lørenskog kommune der en implementerer programmet innenfor alle relevante tjenester.

Multisystemisk terapi (MST) er et annet hjelpetiltak innenfor barnevernet som vi vet virker. Det er et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom som har eller står i fare for å utvikle alvorlige atferdsproblemer. Også her er familien og nærmiljøet de viktigste samarbeidspartene for å få til endring. Per i dag er det 25 MST-team rundt om i landet som til nå har nådd over 2000 familier. Deres primæroppgave er å styrke foreldrenes oppdragelsespraksis og forsterke familiens samhold og omsorg for hverandre. Kontakten mellom familien og omgivelsene sikres og familien blir selv i stand til å løse fremtidige problemer. For at det skal skje en endring er det dessuten viktig å gjenopprette kontakt med positive venner, slik at negative jevnaldermiljøer unngås. Resultatene viser at ungdommenes prestasjoner i skolen eller arbeidslivet bedres og at ungdommene øker egen deltakelse i positive fritidsaktiviteter.

Alle tiltakene jeg har nevnt har et felles mål i å søke å hindre utvikling av problematferd blant barn og unge. Gjennom å gi støtte til foreldrene er målet å sette familien i stand til å løse sine egne problemer.

Målet er å bidra til at risikoutsatte barn og unge i størst mulig grad kan bli værende i familie og nærmiljø. På den måten kan også disse barna få en trygg og stimulerende oppvekst mest mulig på linje med andre barn og unge.

Det er helt nødvendig med helhetstenkning rundt de forebyggende tiltakene dersom forebygging skal ha effekt. De ulike tilbudene og metodene må sees i sammenheng. Det er også viktig med enhetlige prinsipper og metoder, slik at tilbudene utfyller og støtter hverandre. Dette skal dere få høre mer om senere i dag.

Gevinsten for de det gjelder
Primærforebyggende tiltak er lønnsomt samfunnsøkonomisk og ikke minst for de familiene det gjelder. Ved tidlig hjelp kan en hindre at vanskene utvikler seg og blir alvorlige. På den måten kan vi spare større menneskelige lidelser.

Litt om historien til programmet
Foreldreveiledning ble satt i gang som et samarbeidsprosjekt mellom Barne- og familiedepartementet og daværende Sosial- og helsedepartementet i 1995. Satsingen på foreldreveiledning var en videre oppfølging blant annet av ”Program for nasjonal utvikling i barnevernet 1991-93”.

Da programmet startet hadde departementene det administrative og faglige ansvaret for programmet. Fylkesmennene hadde et koordinerende ansvar og skulle være pådrivere i forhold til kommunene. I hvert fylke ble det utdannet to fagpersoner som fikk rollen som fylkesveiledere. Disse fylkesveilederne skulle ha en opplæringsrolle overfor kommunene. Fylkeskommunene skulle blant annet lage planer for hvordan det foreldrestøttende arbeidet skulle implementeres og følges opp i kommunene, mens kommunens administrasjon hadde et overordnet ansvar for igangsetting og oppfølging av tilbud om foreldreveiledning.

I kommunene har aktiviteten de siste årene vært svært varierende. Programmets overlevelse har i stort grad vært avhengig av ildsjeler. Den første evalueringen av programmet viste at i de kommunene der satsingen på programmet ble forankret i ledelsen og da fortrinnsvis i den politisk ledelse, var den lokale gjennomføringen mye enklere enn der ledelsen ikke engasjerte seg.

Det har i ettertid også vist seg at ordningen med fylkesveilederne var sårbar av ulike grunner. Fylkesveilederne hadde oppgaven i tillegg til sin ordinære stilling og måtte frikjøpes. De ble gitt ulikt mandat i fylkene. I tillegg var det tilfeldig i hvilken grad kommunene etterspurte konkret bistand. Oppfølgingen ble derfor tilfeldig og avhengig av ildsjeler og tilgjengelige ressurser.
Dette gjør vi nå noe med.

Nytt apparat ved opprettelsen av Bufetat
Gjennom opprettelsen av Barne-, ungdoms- og familieetaten med de fem regionale kontorene har vi nå fått et apparat som vi i større grad kan styre over.

Det har derfor vært et riktig tidspunkt for å gjøre noe grep som kan sikre stabilitet og kontinuitet. Som erstatning for tidligere fylkesveiledere vil de fem regionkontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten fremover få et koordinerende ansvar og være pådrivere i forhold til kommunene. Det betyr at utvalgte fagteam og familievernkontor får ansvaret for å tilrettelegge tilbud om kurs og seminarvirksomhet for de ansatte i kommunene.

For at foreldreveilednings­programmet skal få bærekraft, blir det også viktig for de utvalgte fagteamene og familievernkontorene å sørge for vedlikehold og oppfølging av kommunene over tid.

Kommunene på sin side oppfordres til å lage planer for organiseringen av foreldreveiledningen og videre oppfølging av tiltak lokalt. Det er naturlig at kommunene tar utgangspunkt i eventuelle eksisterende tiltak på området, de planer som foreligger om forebyggende arbeid, lokale fagressurser og kunnskaper. Det er viktig med samarbeid på tvers av tjenesteområder og der det er naturlig bør også frivillige organisasjoner trekkes inn som fora for foreldreveiledning.

Departementet arbeider i disse dager med et nytt rundskriv om forebyggende arbeid. Rundskrivet vil sannsynligvis være ferdig til høsten. Hensikten med et nytt rundskriv er todelt. For det første ønsker vi å gi klare styringssignaler om hva som forventes av kommunene på dette feltet, samtidig vil vi informere om hvilken faglig bistand kommunen kan regne med i arbeidet med å forebygge problemer blant barn og unge og deres familier.

Hva kan foreldreveiledning bidra med?
Det er viktig å fremheve at foreldreveiledning ikke kun er et teknisk program med en manual som kan brukes overfor foreldre. Foreldreveiledning er en grunnleggende måte å tenke på uavhengig av målgruppen. Det er en metodikk som passer like godt overfor foreldre som ansatte i barnehagen, lærere eller ansatte i andre omsorgsyrker. Det handler om å lære hva som er god og klok hjelpekunst. Siktemålet er å utvikle og bevisstgjøre omsorgskompetanse hos dem som har med barn å gjøre.

Foreldreveiledning skal derfor være et tilbud der en tar utgangspunkt i omsorgspersonens egne ressurser, slik at de kan stole på egen betydning, intuisjon og følelser i samhandling med barna. Å fange opp spørsmål og gi svar som bygger på omsorgsgiveres egen kompetanse, er et viktig prinsipp i foreldreveiledning.

Foreldreveiledningsprogrammet er et tilbud som skal nå alle foreldre, også de som møter spesielle utfordringer. Vi ønsker derfor å bidra til at programmet blir skreddersydd til ulike målgrupper. Dette gjelder for eksempel tilbud om foreldreveiledning til familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

I tillegg er det noen prosjekter som vi har på gang for tiden som jeg har lyst til å nevne spesielt. Noen av dem vil dere kunne høre mer inngående om senere i dag.

Familier med minoritetsbakgrunn
Barn og unge med minoritetsbakgrunn kan oppleve forholdet mellom tradisjon og kultur hjemme og samfunnets forventninger som spesielt utfordrende. Derfor mener jeg at minoritetsetniske foreldre er en viktig målgruppe for foreldreveiledning.

I 2003 ble det gjennomført et pilotprosjekt for å utarbeide en spesiell variant av foreldreveiledningsprogrammet tilpasset etniske minoriteter. Prøveprosjektet har vært svært vellykket, og det videreføres i 2004 og 2005 i Oslo, Drammen og Stavanger. Planen er at tilbudet skal utvides til å gjelde flere kommuner og etter hvert integreres i det ordinære foreldreveiledningsprogrammet.

I prosjektet samles foreldrene i grupper for å samtale og utveksle erfaringer. Gruppene blir ledet av to veiledere: en veileder som tilhører samme etniske gruppe som deltakerne, samt en veileder med norsk bakgrunn. Samtalene foregår i hovedsak på deltakernes morsmål.

I foreldregruppene arbeider de med bevisstgjøring av egne kulturelle verdier og måter å gi omsorg til barn. Samtidig fokuserer de på å utøve disse verdiene her i Norge. Mange foreldre føler seg usikre og rådville i møtet mellom to kulturer. Det er viktig å støtte foreldrene til å hente fram igjen troen på egne evner og ressurser, samtidig som en kan hjelpe dem å finne nye måter å utøve god omsorg i de situasjonene som krever det.

I forlengelse av minoritetsprosjektet er det i 2005 startet et nytt prosjekt der en prøver ut programmet i forhold til minoritetsfamilier som mottar hjelp fra barneverntjenesten. Dette er en spesielt sårbar gruppe, som det er viktig å sette inn adekvate tiltak for.

Prosjekt foreldreveiledning i barneverntjenesten
Det blir i 2005 også gjennomført et prosjekt for å utvikle foreldreveilednings­programmet til bruk i barneverntjenesten generelt. Det har vist seg at de ansatte i barneverntjenesten er noen av de som har hatt vanskeligst for å ta programmet i bruk i sitt arbeid. En ønsker derfor å kartlegge hvordan programmet må tilpasses for å kunne fungere som et godt redskap innenfor barneverntjenestens rammer.

Prosjekt foreldreveiledning for innsatte i fengsel
Barn av innsatte i fengsel er en gruppe som er spesielt sårbare i forhold til kontakt og samspill med foreldrene sine. Det arbeides nå med å utarbeide opplegg for foreldreveiledning for innsatte i fengsel, slik at de kan settes bedre i stand til å opprettholde relasjonen til barna. Opplegget bygger på det øvrige foreldreveiledningsprogrammet, men er spesielt tilpasset målgruppen og de spesielle utfordringene de står overfor med hensyn til rammer for kontakt med barna og egne forutsetninger for å kunne yte god omsorg. Det er viktig å presisere at kontakten alltid skal ha utgangspunkt i hva som er best for barnet.

Opplæring av de ansatte i fengslene som skal drive foreldreveiledningsgruppene, starter høsten 2005. I løpet av tidlig vår 2006 vil en kunne høste erfaringer i forhold til denne målgruppen.

Evaluering
I alle disse prosjektene og også det generelle foreldreveiledningsprogrammet er evaluering en viktig del. Tiltakene og programmet kan hele tiden utvikles og bli bedre. Derfor ønsker vi å følge opp implementeringen med evaluering av nytteeffekten av programmet.

Felles ansvar
En diskusjon som pågikk da foreldreveiledningsprogrammet ble lansert i 1995 var om slike tiltak er statens anliggende. Har staten ansvar for å bistå foreldre i å være gode foreldre? Og her kommer jeg til mitt tredje hovedargument for foreldreveiledning.

Jeg mener at vi alle har et felles ansvar for den kommende generasjon. Barnekonvensjonen er klar på dette punktet: I konvensjonen § 18 heter det blant annet at myndighetene skal yte egnet bistand til foreldre i barneoppdragelsen for å garantere og fremme barns rettigheter etter barnekonvensjonen.

Stortinget vedtok i 2003 at FNs konvensjon om barns rettigheter skulle bli norsk lov. Dette betyr blant annet at konvensjonen skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Dette styrker barns rettsstilling, selv om norsk rett også uten innlemming i all hovedsak oppfyller barnekonvensjonens krav.

Vi har nettopp gitt ut et hefte som gir en innføring i barnekonvensjonens innhold og relevans for den kommunale forvaltningen. Heftet er et godt grunnlag for opplæring i konvensjonen.

Barn er ikke alltid i stand til å selv si i fra om hvordan de har det, og jeg mener altså at vi alle har et ansvar for at de som vokser opp skal få ett så godt liv som mulig. Foreldreveiledning er et tiltak som kan være med på å bedre samspillrelasjonene i familien, som igjen vil påvirke barna positivt.

Avslutning
Som dere kanskje skjønner gleder jeg meg veldig til fortsettelsen. Gjennom den nye organiseringen av barnevernet og familievernet har vi nå fått egnete systemer til å gjennomføre og sikre bærekraft for foreldreveiledningsprogrammet. Målet er et permanent tilbud om foreldreveiledning over hele landet. Dere som sitter her skal på hver deres måte bidra i denne implementeringsprosessen og vi er helt avhengige av dere for å lykkes. Det er derfor viktig at vi nå går i samme retning og fortsetter å spille på lag.

Som jeg nevnte innledningsvis. Barn fortjener gode omsorgspersoner. Vi som er her må på våre måter bidra.

Jeg har lyst til å avslutte med et dikt som en jente på 11 år fra Oslo har skrevet. Karoline Lende sier følgende om hvordan gode foreldre bør være:

mamma og pappa
Husk å trøste meg
når jeg gråter
og hjelp meg
til å lære

men la meg
være i fred
når jeg
trenger det

og la meg rekke
å skrike
før jeg blir
stor og fornuftig
som deg

God konferanse!