Situasjon

Forsvarssjefen (FSJ) viser til meldinger og telefaks fra Det kongelige forsvarsdepartement (FD) 25 oktober i sakens anledning. I forbindelse med Fighter Weapon Instructor Training (FWIT), ble det 7 oktober droppet to klasebomber i Hjerkinn skytefelt.

FSJ vil i dette skriv redegjøre og svare på de spørsmål FD har stilt i sakens anledning.

Definisjoner og Kommando & kontroll

Definisjon klasebomber

Begrepet klasebomber er ikke definert i noe internasjonalt instrument, i motsetning til for eksempel antipersonellminer. Militær terminologi er ikke entydig. Klasebomber eller klaseammunisjon er populærbegreper som mange bruker om bomber beregnet på slipp fra fly og som inneholder substridsdeler. (delladninger som bæres av en granatkropp eller et bombeskall). Antallet bindgjengere (ammunisjon eller subammunisjon som ikke detonerer) for klaseammunisjon varierer avhengig av blant annet klasebombens type og alder, grunnforhold, årstid og leveringshøyde.

I forsvaret er det gjort en distinksjon mellom klasebomber levert fra fly og Cargo-ammunisjon levert i artillerigranater (155mm). Med klasebomber forstås derfor i denne sammenheng bomber med eksplosive substridsdeler levert fra fly.

Cargo-ammunisjon 155mm har iht tester mindre enn 1% blindgjengere. Kravene fra FD i anskaffelsesprosessen var maksimum 2% blindgjengere for 155mm granater. Eldre typer av klasebomber for fly har ikke tilsvarende krav til blindgjenger prosent.

Målsettingen med et forbud mot klasebomber er å forhindre at substridsdeler blir liggende udetonert tilbake på bakken etter levering og derved utgjøre en alvorlig trussel mot sivilbefolkning og egne styrker i lang tid etter at krigshandlingene er forbi.
Gjennom de krav Forsvaret har stilt til Cargo-ammunisjon levert fra artilleri er blindgjengerprosent redusert til et minimum. Klasebomber levert fra fly har ikke tilsvarende lav blindgjengerprosent.
FSJ mener derfor det er viktig å skille mellom klasebomber sluppet fra fly og Cargo-ammunisjon.

Kommandoforhold

Forsvarsjefen utøver sin kommando over operativ virksomhet gjennom FKN og FKS og styrkeproduksjon gjennom Generalinspektørene.

I den daglige styrkeproduksjon er det inngått en avtale mellom Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og de to FKene.

Dette innebærer at avdelingene som driver daglig operativ flytrening i henhold til Luftforsvarets øvingsprogram, tar direkte kontakt med de to FKene for å melde inn behov for operativ trening. Det er så FKene gjennom Combined Air Operation Centre 3 (CAOC 3) i Bodø som gir oppdrag ("tasker") flyene gjennom de daglige Air Tasking Order (ATO). ATO regulerer flyvninger og koordinering av den luftoperative aktiviteten. På ATOen for FWIT 02 er ikke våpenbruk regulert, da dette foregår som en direkte forespørsel fra koordinator/FWIT til skytefelt administrasjonene.

Flyene som deltar i FWIT 02 står under nasjonal kommando. Flyprogrammet blir fremmet direkte fra Ørland som hjemmebase, til CAOC 3 som setter dette inn på de daglige ATOene.

I Forsvarssjefens øvingsprogram er GIL Officer Scheduling the Exercise (OSE) samt Officer Conducting the Exercise (OCE). GIL har delegert utøvelsen til Luftoperativt Inspektorat (LOI) på Rygge, som på vegne av GIL godkjenner treningsprogrammet, herunder også hvilke våpen som skal nyttes.

Faktiske forhold

Luftforsvaret har i en årrekke gjennomført FWIT. Dette er et samarbeid mellom Danmark, Nederland, Belgia og Norge. Danmark deltok ikke på årets FWIT trening.

I forbindelse med gjennomføringen av FWIT 2002 ble det droppet 1 stk CBU-87(klasebombe) og 1 stk BL-755 (klasebombe) i Hjerkinn skytefelt 7 okt 02 litt etter kl 1030 (lokaltid). Bombene som ble sluppet tilhørte Nederland, og er ikke våpen som inngår i utrustningen til norske F-16. Droppet ble gjennomført av en to flys formasjon bestående av en nederlandsk F-16 (Reg: 063) ført av en norsk flyger og en norsk F-16 (Reg: 292) ført av en nederlandsk flyger.

Målet for bombene var HFK-sletta i Hjerkinn Skytefelt. Dette er et område på 400m x 600 m som er spesielt laget for denne type våpen. Den 7 oktober traff den ene bomben ca 300m kort av målområdet og den andre bomben traff ca 400m langt av målområdet. Årsaken til at bombene ikke traff målet var at det var programmert inn feil parametere (funksjoneringstid) i flyets datamaskin.

Angrepene ble planlagt for å lage treffområdet så lite som mulig. I begge tilfeller er det bekreftet at flyvers siktebilde på målet var riktig, men på grunn av feil funksjoneringstid traff ikke bombene målet som planlagt. Nedslaget var allikevel godt innenfor skytefeltets begrensning. Som en følge av feilbombingen ble det ikke sluppet flere bomber. Totalt var det planlagt å slippe 19 bomber av denne typen på Hjerkinn i forbindelse med FWIT.

Følgende tiltak er iverksatt i Hjerkinn skytefelt. Området utenfor ytre gjerde på HFK-sletta er avsperret og eksplosive delladninger er fjernet. Området vil bli kontrollert på nytt av bombehund. Området mellom indre- og ytre gjerde og selve sletta ble klarert i løpet av uke 42. Nedslagsområdet vil som en ekstra sikkerhet i tillegg bli gjennomgått av bombehund. Alle områdene som er omtalt ligger innenfor skytefeltets ytre grense.

Fighter Weapon Instructor Training (FWIT) programmet

Tradisjonelt er det EPAF (europeiske F-16 operatører; Norge, Nederland, Belgia og Danmark) som har samarbeidet om kurset. Danmark deltar ikke i FWIT 02. Det er utarbeidet en egen Memorandum of Understanding (MOU) for FWIT 02.

I øvingsprogrammet kan alle deltakende nasjoner melde inn sine behov for trening. Det er iht MOU vedkommende nasjon hvor treningen foregår som har fullmakt til å bestemme hvilken trening som skal tillates gjennomført.

FSJ vil påpeke at det er grunnlaget som er lagt gjennom vår deltakelse i FWIT som har muliggjort vår deltakelse i EPAF sammenheng som støtte for operasjon Enduring Freedom. Dette programmet er meget verdifullt for våre jagerflygere og kompetansen i luftforsvaret.

Ved oppdatering av F16 MLU har våre jagerfly fått en utvidet multirolle kapasitet som muliggjør deltakelse innenfor et større spekter av luftoperasjoner. Opptrening av nye kapasiteter/roller for F16 MLU medfører et tett samarbeid med andre allierte partnere i samme situasjon.

FWIT 02 utdanner våpeninstruktører med inngående kunnskap og ferdigheter relatert til de forskjellige våpensystemer som kan brukes på F16 MLU. FWIT er i seg selv ikke rutine for norske jagerflygere. Dette er en spesialutdannelse som tilkommer 1 til 2 norske flygere i året. I dette programmet blir man hevet opp på et meget høyt nivå innen systemkunnskap og ledelse av store scenarioer.
FWIT syllabus (kursinnhold) er felles for alle deltagere, og skiller ikke mellom flygere fra de enkelte land. Den er også generisk, dvs at den ikke beskriver hvor eller når turene i programmet skal utføres. Det er tett dialog og møteaktivitet mellom landene i forkant av FWIT. LOI som representerer GIL, har deltatt på møtene og godkjent syllabus. Dette gjennomføres etter prinsippet om "silence" prosedyre. Da syllabus er felles for alle landene, beskriver den også bruk av våpentyper som ikke alle land har selv. Det framgår av syllabus at det var planlagt bruk av klasebomber under FWIT 02.

Kurset består av tre forskjellige deler. Den delen som omfatter trening i luft til bakke operasjoner var i 2002 lagt til Norge, med F16 MLU stasjonert på Ørland hovedflystasjon. Elever og instruktører var fra Nederland, Belgia og Norge. I tillegg til teori har det vært skarp våpenlevering på Hjerkinn skytefelt. Levering av skarpe våpen utgjør en liten del av kurset, men er helt avgjørende trening for fremtidige våpeninstruktører på F16 MLU.

Bruken av klasebomber har vært fast pensum på FWIT. Siste gang FWIT ble gjennomført i Norge var i 1989 og det skal også den gang ha blitt droppet bomber av denne kategorien.

Det som tidligere har vært praktisert, er at de land som ikke har enkelte våpentyper som står i syllabus, isteden benytter egne våpen. For at våre våpeninstruktører skal ha en mest mulig lik utdanning og en bredest mulig erfaring, har det for dette FWIT blitt gjort slik at alle luft-til-bakke-våpen legges i en "pool", slik at hvert land bidrar med de våpen de har anledning til. Nederland tilbød de andre landene å benytte CBU-87 og BL-755(klasebomber), mens vi blant annet har stilt med LGTR (Laser guided training rounds) til de andre lands deltagere.

FWIT Luft til Bakke syllabus beskriver teori, virkemåte og bruk av konvensjonelle våpen. Under teori delen får elevene inngående kjennskap til blant annet "dumme" bomber (Mk 82, Mk 84), styrte våpen (GBU 10, GBU 12, GBU 24 og AGM 65 Maverick) og klasebomber (CBU-87 og BL 755 (CBU-97(klasebombe) er ikke dekket i FWIT 2002, men beskrevet i FWIT teori-bøkene).

Under flydelen av FWIT inngår bruk av CBU-87(klasebombe) både simulert og "live". BL 755 ble benyttet fordi det ikke tilstrekkelig mange CBU-87 ble gjort tilgjengelig til bruk under FWIT 2002.
BL 755 er en eldre klasebombe, med generelt samme egenskaper som CBU-87. Denne ble brukt av instruktørene som erstatning for CBU-87.

FWIT Godkjennelse og dispensasjon

FWIT 02 inngår i FSJ øvingsprogram for 2002 og programmet reguleres av egen MOU underskrevet av Belgia, Nederland og Norge. Verken i FSJ øvingsprogram eller i MOU framgår det at klasebomber skulle nyttes under FWIT 02. For øvrig er FWIT 02 programmet godkjent av LOI. Formelt omtaler dog FWIT 02 syllabus kun klasebomben CBU- 87 og ikke BL 755. I denne sammenheng betraktes dog BL 755 som et tilsvarende, men eldre våpenssystem som benyttes til erstatning for CBU-87 (dvs en sekundærløsning).

Som en del av planleggingen til våpenslipp på Hjerkinn skytefelt, anmodet LOI ved prosjektoffiser/FWIT lokalisert på Ørland om dispensasjon fra Hjerkinn Operational Instructions for Air-to-Surface Operations (12 okt 1998), for å kunne levere GBU-12 (presisjonsstyrte bomber), CBU-87 og BL 755(klasebomber) på Hjerkinn skytefelt. Levering av GBU-12, CBU-87 og BL 755 er ikke er dekket i Hjerkinn Operational Instructions for Air-to-Surface Operations av 12 okt 1998. Instruksen er godkjent for levering av MK-20 Rockeye (klasebombe-lagret for destruksjon) som er sammenlignbare med CBU-87 og BL 755.

Søknad om dispensasjon ble 1 oktober 02 sendt fra prosjektoffiser/FWIT ved Ørland til FKS, ved Luftkommandøren i Sør-Norge, i henhold til skytefeltinstruksen for Hjerkinn skytefelt.

Ved Luftoperasjonssenteret i FKS ble søknaden om dispensasjon vurdert til kun å kunne behandles av DKØ. FKS anmodet derfor prosjektoffiser/FWIT om å sende kopi av søknaden direkte til DKØ. Instruksen for Hjerkinn skytefelt slår fast at det er Luftkommandøren i Sør-Norge som er tillagt myndighet til å gi dispensasjon fra instruksen.

Etter at søknaden var behandlet ved DKØ hvor forhold omkring bruk av disse våpentypene ble vurdert opp mot gjeldende instruks og skytefeltets begrensninger, ble det den 4 okt gitt dispensasjon fra skytefeltinstruksen i henhold til anmodningen. I svaret fra DKØ, som ble sendt til Ørlandet med kopi til FKS, med følgende kommentarer: "Våpentypene det er søkt om tillatelse til å bruke har enten vært brukt tidligere i skytefeltet, eller de er sammenlignbare med tilsvarende type våpen". Videre kommenteres det at "det er av vesentlig betydning for tillatelsen at ryddingen med EOD-team blir foretatt daglig etter hver våpenlevering". I søknaden fra Ørland fremgår det at et EOD-team, med 2 nordmenn og 5 belgiere, skal rydde området daglig etter bombingen.

Ved Luftoperasjonssenteret ved FKS, ble svaret fra DKØ ansett som dekkende og følgelig ble saksbehandlingen terminert.

Etter mottatt dispensasjon og som en del av treningsprogrammet for FWIT 02 ble det således den 7 okt 02 levert 1 stk CBU-87 og 1 stk BL-755 i Hjerkinn skytefelt.

FO ble ikke informert eller forespurt om at denne type våpen skulle nyttes under øvelsen.

MOU

Iht MOU mellom Nederland, Belgia og Norge Annex A pkt 4, fremgår det at all flygning foregår etter nasjonale regler og bestemmelser, og at det dersom det er konflikt mellom nasjonale regler og bestemmelser av de forskjellige deltakere, vil de mest restriktive bli lagt til grunn for alle parter. MOUen regulerer ikke forhold omkring våpenbruk og det fremgår ikke av denne at klasebomber skulle nyttes. Våpenbruk inngår som en del av treningsprogrammet for FWIT 02.

Informasjon til FO

FO var klar over at FWIT 02 skulle gjennomføres i Norge, øvelsen inngår også i FSJ øvingsprogram. Utover dette fremgår det ikke detaljer om øvelsen i programmet.

FSJ er ikke informert om detaljene i øvelsen utover det som framgår av FSJ´s øvingsprogram, og at det skulle benyttes klasebomber under øvelsen.

Siste gang denne luft til bakke øvelse ble gjennomført i Norge var i 1989. Siste gang norske flygere deltok på en slik øvelse i utlandet var i Nederland (DWIT) i 1999.

Mediehåndtering

Hver morgen kl. 0900 gjennomføres det en videokonferanse mellom informasjonsavdelingene i FO, FKS og Forsvarets Mediesenter (FMS). Under videokonferansen 11 okt 02 informerte FKS’ informasjonsoffiser om at allierte fly under øvelsesbombing på Hjerkinn hadde sluppet bomber utenfor målområdet, men innenfor skytefeltets grenser. Dette hadde medført blindgjengere som måtte ryddes. Det ble diskutert hvordan saken skulle håndteres informasjonsmessig, og konklusjonen ble at FKS skulle sende ut en pressemelding om saken. Dette ble gjort senere samme dag ved direkteutsendelse til en rekke medier, samt ved at FMS teknisk la saken ut på Forsvarsnett. Forsvarsnett er en felles internettportal for Forsvarets avdelinger. FO har i etterhånd ikke registrert at noen medier publiserte eller omtalte pressemeldingen.

Ingen fra Informasjonsavdelingen i FO som overhørte videokonferansen oppfattet at begrepet "klasebomber" ble benyttet i orienteringen fra FKS, eller at saken dreide seg om bruk av våpen som kunne være kontroversielle. Det ble oppfattet slik at bakgrunnen for behovet for en pressemelding lå i at flyene hadde truffet utenfor nedslagsområdet og etterlatt blindgjengere. Det ble vurdert slik at denne saken kunne håndteres av FKS. Den pressemelding som FKS sendte ut har overskriften "Forsvaret rydder blindgjengere på Hjerkinn skytefelt". Pressemeldingen ble ikke lest av noen i ledelsen i FO før man ble gjort oppmerksom på innholdet 25 okt 02.

Det presiseres at FKS og andre enheter i Forsvaret har myndighet til å uttale seg til pressen og sende ut egne pressemeldinger. Det er ingen ordning som forutsetter godkjenning i FO forut for utsendelse av pressemeldinger eller medieuttalelser, men i saker som involverer flere nivåer søkes utspillene koordinert, bl.a. gjennom nevnte videokonferanser.

Norske klasebomber

Etter forespørsel til FLO/AMM får FO oppgitt at Norge har 745 klasebomber på lager. Dette er en eldre type benevnt MK 20. Disse er ikke oppdatert de senere årene og har ikke vært benyttet til treningsformål siden FWIT 97 i Nederland. Siste gang disse våpnene ble benyttet i Norge var i oktober 1989. Generalinspektøren for Luftforsvaret har høsten 01, (etter Stortingets vedtak om klasebomber 15 juni 01) vurdert om Luftforsvaret skulle oppdatere sine MK 20 klasebomber. På bakgrunn av Stortingets vedtak om at klasebomber skulle forbys besluttet GIL i desember 2001 at det ikke skulle brukes midler på å oppdatere disse, men at våpnene skulle ligge på lager i påvente av destruksjon. På bakgrunn av generelle diskusjoner var GIL av den oppfatning at FSJ støttet beslutningen.

Følgene av denne beslutningen er at Norge har MK 20 liggende på lager til "de går ut på dato". Det vil ikke bli brukt midler på modernisering eller vedlikehold. Det vil si at MK 20 i teorien kan ligge på lager i inntil 10 år. Forsvaret har ikke planlagt destruksjon før disse går ut på dato.

Tidligere bruk av klasebomber

Norske skytefelt

Etter forespørsel til skytefeltadministrasjonene er det fremkommet at det ikke er nyttet klasebomber i norske skytefelt siden 1990. Dette gjelder verken fra norske eller utenlandske fly.

Ifølge DKØ skal det ikke være sluppet denne type bomber i Hjerkinn skytefelt siden 1990 (da med nederlandske fly) før omtalte dropp 7 okt 02. Tilsvarende opplyser Sjefen for Garnisonen i Porsanger at det aldri har vært droppet tilsvarende våpen i Halkavarre skytefelt, dette iht begrensninger i skytefeltets instruks. Tilbakemelding fra 6. Divisjon er at det heller ikke har forekommet dropp av denne kategori bomber i Setermoen skytefelt siden før 1990. Det er imidlertid ikke gitt begrensninger mot bruk av denne type våpen i instruksen for Setermoen skytefelt.

Utland

FO kjenner til at norske flygere har trent med og brukt tilsvarende våpen (MK-20, CBU 87) under FWIT i peroden 1992- 2001.

- 1992Flygere som har deltatt på FWIT Course: Har droppet MK-20

• 1994Flygere som har deltatt på FWIT Course: Har droppet MK-20
• 1995Flygere som har deltatt på FWIT Course: Har droppet MK-20
• 1997Flygere som har deltatt på FWIT Course: Har droppet MK-20
• 1999Flyger som har deltatt på DWIC Course: Har droppet CBU 87

DWIC:Dutch Weapons Instructor Training

Trening med denne kategorien våpen er også gjennomført av norske utvekslingspiloter i USA i samme periode.

Norske piloter deltar jevnlig på utveksling under andre lands treningsprogram. Det vil bli meget vanskelig å videreføre et hensiktsmessig utvekslingsprogram dersom vi i framtiden skulle legge klausuler på våre piloter.

Tidligere dialoger med FD

Stortingsvedtak av 14 juni 01 jfr St. Meld nr 4 (2001-02)

Forsvarets overkommando er fullt inneforstått med Stortingets vedtak angående klasebomber og Regjeringens tilsvar i St. Meld nr 4 (2001-02).
Av St Meld nr 4 (2001-02) fremgår følgende.

"Innenfor rammen av Konvensjonen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødig skade eller som kan ramme uvilkårlig, pågår det imidlertid drøftelser i Genève av et forslag som tar sikte på å etablere en egen protokoll for Eksplosive etterlatenskaper etter krigshandlinger (Explosive Remnants of War). Det er et arbeid som sikter mot å regulere bruk av bla klasebomber. Dette innebærer at man vil søke å etablere et regelverk som forbyr bruk av "klasebomber" mot militære mål i befolkede områder, og som setter krav til selvdestruksjonsgrad, detekterbarhet, mulige opprydningsforpliktelser etc."

UDs svar til Stortinget blir i St. meld nr 4 (2001-02) beskrevet som i første omgang utforme regler for bruk, deretter bevege seg over til forbud mot nærmere definerte "klasebomber".

Etter behandlingen i Stortinget med påfølgende vedtak 14 jun 01, har ikke FO mottatt skriftlige retningslinjer fra FD vedrørende klasebomber, men FO har lagt til grunn at klasebomber ansees som kontroversiell ammunisjon. FSJ har lagt til grunn instruks fra tidligere FMIN Godal ref pkt 6.2, beslutningen som GIL iverksatte høsten 01 ref pkt 4 og en meget klar linje om ikke-bruk av klasebomber ifm operasjon Enduring Freedom.
På bakgrunn av FDs melding 03207/02 DTG 250714Z OKT 02 sendte FO ut melding til FMO samme dag at det ikke skal brukes klasebomber fra fly under trening og øvelser i Norge med øyeblikkelig virkning.

FDs brev til FSJ av 16 feb 01

I forbindelse med behandlingen av problemstillingene rundt bruken av utarmet uran, blant annet i Kosovo, instruerte FMIN via skriv til FSJ om prosedyrer i forbindelse med utarmet uran. FO har i tidligere skriv gitt utfyllende opplysninger om forholdene omkring utarmet uran, og hvilke konkrete tiltak FO iverksatte på dette grunnlag. Det var aldri vært aktuelt å anskaffe ammunisjon som inneholder denne type tungmetaller og det var derfor ikke nødvendig å iverksette ytterligere tiltak.

I avslutningen av dette brevet skriver FMIN Godal om ammunisjon med utarmet uran:

Jeg vil likevel understreke at dersom slik bruk noen gang skulle bli aktuell i forbindelse med øvelser eller testskytinger, forutsetter dette en politisk klarering. Tilsvarende gjelder for alle andre typer ammunisjon som nå eller i framtida kan oppfattes som kontroversielle eller forbundet med mulig helsefare.

Selv om et spesielt forbud om bruk av klasebomber ikke er mottatt, har FO lagt til grunn at klasebomber er kontroversielle og ikke skulle benyttes. GILs beslutning (jfr pkt 4), samt diskusjonen og beslutningen om ikke-bruk av klasebomber i forbindelse med operasjon Enduring Freedom, har vært fundamentet for FSJs policy internt og eksternt. Ut fra dette burde derfor bruken av klasebomber den 7 okt 02, vært forelagt FO.

FSJ anmoder at FD følger opp dette brevet fra Godal med hva som til enhver tid betraktes som kontroversielt, med hensyn til våpentyper, aktivitet, teknologi og evt nasjoner (våpeneksportører mm).

Holdning til bruk av klasebomber

I forbindelse med deployering av F-16 til operasjon Enduring Freedom har problemstillingen tidligere vært drøftet, både internt og med FD. FSJs holdning og anbefaling har hele tiden vært at klasebomber ikke har vært aktuelt som våpen for våre F-16. Dette forhold har gjentatte ganger vært diskutert i forskjellige fora hvor FSJ har understreket at det ikke er aktuelt for norske fly å benytte klasebomber. Det er derfor uheldig at denne type våpen ble nyttet under FWIT 02.

Cargo ammunisjon

FSJ har registrert at det er reist spørsmål om denne type ammunisjon i pressen og fra Stortinget.

FSJ vil påpeke at vi nasjonalt har stilt meget høye krav til denne type ammunisjon. Det gjelder bla krav til selvødeleggelsesmekanismer. Testskytinger har vist at det blir under 1 % blindgjengere. FSJ vil i tillegg informere om at Forsvaret ikke har anskaffet denne type ammunisjon til våre MLRS(rakett artilleri) systemer på grunn av at det ikke finnes ammunisjon med denne type selvødeleggelses mekanismer.

FSJ mener at de kravene vi har satt til Cargo ammunisjon er så strenge at de tilfredstiller de krav vi bør stille til denne type ammunisjon, og at Cargo ammunisjon ikke bør bli behandlet som kontroversiell ammunisjon.

Avslutning

Forsvarssjefen vil innskjerpe rutinene i forbindelse med klarering av denne typen trening både i forbindelse med egen trening av norske jagerflygere og i forbindelse med alliert trening i Norge. FSJ imøteser derfor en videre dialog med FD vedrørende kontroversielle forhold som grunnlag for å forbedre rutinene og sikre forankring nedover i Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Forsvaret vil iverksette tiltak for å monitorere bruken av skytefeltene, herunder loggføre hvilke ammunisjonstyper som benyttes, av hvem, når og i hvilket omfang.

Forsvarssjefen vil i de nærmeste dagene foreslå personellmessige tiltak.