TALE VED

FORSVARSMINISTER KRISTIN KROHN DEVOLD

OSLO MILITÆRE SAMFUND

8. MARS 2003

Kjære kvinner og menn!

Til lykke med dagen!

Dette er en dag det er all grunn til å feire. Det er utkjempet mange store slag opp i gjennom historien. I dag er dagen for å feire de store ”alternative slagene”, de som er utkjempet på kjøkkenfronten, og de som er kjempet i arbeidslivet. De slagene som kvinnene vant.

Disse slagenes ”helt-inner”, har lagt grunnlaget for at det i dag er stadig flere kvinner som får lederposisjoner i Forsvaret. Ekstra hyggelig at flere av dere er til stede her i dag. 1Spesielt inviterte: FKOM Elisabeth Natvik, Ob Britt Brestrup, Lt. Celine J. Eriksen, Oblt. Hilde Solheim, Oblt Anne Katrine Reiersølmoen

MÅLENE

For meg handler likestilling først og fremst om å få flere kvinner til Forsvaret. For at kvinner skal ønske seg til Forsvaret må de tro at de hos oss blir likestilt med menn. For å bli der må de vite at de er nettopp det.

Likestillingen er viktig for Forsvaret. I et moderne samfunn med store krav til best mulig kvalitet på våre ansatte har vi ikke råd til å rekruttere fra bare 50 % av befolkningen! Et Forsvar med en jevnere fordeling mellom kjønnene, vil gi et bedre Forsvar.

Visst skal vårt militære mannskap, både kvinner og menn, kunne bære tungt og løpe fort – ingen grunn til å akseptere noen slappfisk-kultur. Men vi skal også kunne megle, skape forsoning og bidra til at mennesker i en vanskelig situasjon kan føle seg trygge.

Både kvinner og menn i Forsvaret må inneha ferdigheter på alle disse områdene. Vi trenger et mangfold av evner og anlegg, for å utfylle hverandre. For å bedre. Og for å bli mer relevant.

En forskningsrapport fra NUPI viser at det i enkelte land der den generelle likestillingen i samfunnet er kommet relativt kortere enn hos oss, faktisk synes å være lettere å rekruttere kvinner til Forsvaret 2Kari Karamé, NUPI, foredrag 7. mars 2003 ”Kvinne og soldat – hvert land sin løsning” enn det er her til lands.

Et land som Portugal har atskillig høyere kvinneandel i sitt forsvar enn noen av de nordiske land. Vi har helt sikkert noe å lære av andre.

Forsvarssjefen har antydet mellom 20 og 30 prosent som et mål for en akseptable minimums-kvinneandel i Forsvaret 3Fsj uttalte på forsvarsnett 9. januar 04 at en kvinneandel på 20-30% er det minimale av hva som kan betegnes som akseptabelt. Å få flere kvinner til Forsvaret vil ha sjefsfokus også fremover.<o:p></o:p></span></p> <p class=MsoNormal style='margin-bottom:0cm;margin-bottom:.0001pt;line-height: 150%;mso-layout-grid-align:none;text-autospace:none'><span style='font-size: 12.0pt;mso-bidi-font-size:10.0pt;font-family:

TILTAKENE

Det er de siste årene gjort godt arbeide ved mange av befalsskolene for å få en høyere kvinneandel, og blant annet Forsvarets mediesenter jobber kreativt for å få flere kvinner til Forsvaret.

Jeg har registrert at forsvarsgrenene har tatt opp utfordringen om økt kvinneandel og spørsmål relatert til kvinner.

• Luftforsvaret arrangerte i fjor et slikt seminar med tittelen ”Kvinnekraft”. Nå er ballen kastet videre til de andre grenstabene med oppfordring om å følge opp med liknende tiltak i sine organisasjoner. (Seminaret var i november 2003. Forsvarsgrenene og FLO vil alternere om å avvikle tilsvarende arrangementer. )

• I Hæren er det satt i verk miljøundersøkelser blant kvinner. Samtlige av kvinnene i Hæren er blitt tilbudt karrieresamtaler med sine overordnede.

• Hærens transformasjonskommando har fått et særlig ansvar for rekruttering av kvinner. Det blir en god test på TRADOKs evne til å tilpasse Hæren til nye utfordringer. Jeg er spent på resultatet!

• Sjøforsvaret har heller ikke stått stille. Ved Sjøkrigsskolen var det i 2003 13 prosent kvinner mot 9 prosent i 2003. Og Sjøforsvaret har hatt fokus på rekruttering av kvinner ved besøk i ulike havner. Et nytt og bedre fokus på sjømenn, havner og kvinner vil jeg si.

Slike tiltak er viktige. Det er veien å gå.

Regjeringen legger denne våren frem en langtidsproposisjon og en lovproposisjon som foreslår reformer for personell i Forsvaret. Dette fordi vi trenger høyere reaksjonsevne, større fleksibilitet og rask deployerbarhet.

Det er viktig at nye regler ikke utformes slik at kvinner skremmes bort fra å velge en militær karriere. Forsvaret skal heller ikke fungere slik at kvinner skremmes bort fra menn som har en militær karriere.

Tiltak som beordringsplikt skal i tillegg til reaksjonsevne også sikre en mer rettferdig byrdefordeling mellom alle forsvarsansatte. Er det flere til å dele på oppgaven blir belastningen for den enkelte mindre.

Selv om vi ønsker å innføre en generell beordringsplikt, så skal personell som for eksempel av spesielle omsorgsoppgaver har et behov for fritak, kunne søke om det. Det skal også være mulig å planlegge sin egen aktivitet, ved at en kan søke oppdrag – også ute – når det ligger best til rette for øvrig familie.

Her er det praktiseringen av lovverket og ikke lovverket i seg selv som er avgjørende. Det må vises kløkt og forstand i omgangen med regelverket. Hensyn til småbarnsforeldre er sterkere, enn hensynet til oss som er litt eldre. Forsvaret skal og må være en ansvarsbevisst arbeidsgiver.

Personellpolitiske tiltak for øvrig er viktige både for kvinner og menn i Forsvaret. Behovet for en familiepolitikk tilpasset det nye tjenestemønsteret fremheves av både menn og kvinner i Forsvaret.

Jeg tror forsvarssjefen er på rett vei med oppfølging av familiene, med tiltak for familiestøtte og tiltak for hjemmestøtte. Avdelingene er utfordret til å utvikle sin egen familiepolitikk. Det vil bidra til å ansvarliggjøre avdelingene, og gi mulighet til å tilpasse tiltakene etter lokale forhold og behov.

Vi må samtidig sikre oss at alle som deltar på øvelser, trening, seiling eller i internasjonale operasjoner har et grunnleggende tilbud om støtte fra sendeavdelingen. Ved internasjonale operasjoner omfatter dette også informasjon til foreldre, søsken og annen nær familie som trenger å være oppdatert på forhold i operasjonsområdet. Kontraktsbefal som ikke er tilknyttet en avdeling må også inkluderes i tiltakene.

Det er ekstra viktig at Forsvaret er, og fremstår som, en ansvarlig arbeidsgiver hvis vi skal få flere kvinner til å satse på en forsvarskarriere. Skal personellet på øvelser, seilingsoppdrag eller internasjonal tjeneste være i stand til å konsentrere seg om et krevende oppdrag og lange arbeidsøkter, må de ha trygghet for at familien hjemme får støtte fra avdelingen.

Som småbarnsmor tenker jeg her spesielt på den sårbare situasjonen foreldrene er i når den ene av omsorgs­personene i familien er borte fra hjemmet i lenger tid. Vi skal ha soldater med kraft i nevene og ro i sinnet, ikke sorg i hjertet!

67% av kvinnene i Forsvaret som er gift eller samboende har en partner som også er ansatt i Forsvaret. God familiepolitikk vil derfor bety ekstra mye for mange av de kvinnelig ansatte.

Jeg utfordrer med dette grenstabene til allerede nå å tenke kreativt på hvordan vi skal få til en hensiktsmessig praktisering av loven, om og når den blir iverksatt.

Og så må vi ikke glemme at mesteparten av våre soldater og vårt befal – til enhver tid er hjemme i Norge. Slik vil det også være i fremtiden.

Et annet forhold som jeg ønsker å ta opp i dag er arbeidsdagens lengde. Jeg vil gjerne minne dere på at vi også i krevende omstillingstider må ta hensyn til at også forsvarsansatte skal kunne ha et liv utenom jobben.

Det har vært sagt mye om dobbeltarbeidende småbarnsforeldre i tidsklemme. Forsvaret er en krevende arbeidsplass og vi må kunne ”klemme til” når det er påkrevd. Men, Forsvaret skal ikke bidra ytterligere til tidsklemmen. Avdelingsledere har derfor et stort ansvar for å tilse at også forsvarsansatte skal kunne hente og bringe barn til barnehage, og ha mulighet til å utføre viktig kveldsarbeid ved hjemmekontorordninger.

At så mange sjefer engasjerer seg i jobben med å rekruttere og beholde flere dyktige kvinner og er til stede her i dag, er et godt tegn og gir håp om at det satses på alle hold for å få dette til.

Dagens unge kvinner har mange av de egenskapene som Forsvaret trenger. Ikke bare har jenter bedre gjennomsnittlige skoleprestasjoner enn guttene, men svenske studier viser at kvinner også viser større engasjement i arbeidssammenheng enn menn. Og dette engasjementet vedvarer også etter barnefødsler.

Vi trenger flere kvinner som vil påta seg lederoppgaver når de har den skoleringen og erfaringene som skal til for slike stillinger.

Vi har nå 22 kvinner med oberst­løytnants grad og 76 kvinner på majors grad.

Disse kvinnene representerer Forsvarets rekrutterings­potensial til lederstillinger. Alle med personellansvar har ansvar for å bidra til at de kvinnene som er skikket til det og ønsker det, får de mulighetene for avansement som de fortjener og som Forsvaret trenger. Forsvarets lederutviklingsprogram er et fint bidrag til å skynde på denne prosessen.

Det er gjort en rekke studier som viser at de mest velfungerende organisasjoner nettopp er de som har en god kjønnsfordeling i alle delene av bedriften. Også på ledelsesnivå! Dette er en kunnskap vi skal merke oss og gjøre bruk av.

AVSLUTNING

Tidligere statsminister i Storbritannia, Margaret Thatcher sa en gang at: Skal du ha noe sagt spør en mann, skal du ha noe gjort spør en kvinne.

Med stadig flere kvinner i lederposisjoner i Forsvaret føler jeg meg trygg på at vi skal få jobben gjort.

Takk for oppmerksomheten – og til lykke med dagen!