(Nordisk forsvarsministermøte, Joensuu, Finland, 10. mai 2005) Norge, Sverige, Finland er blitt enige om en samarbeidsavtale om etableringen av en innsatsstyrke som skal stilles til disposisjon for EU. De tre landene er også enige om å inkludere Estland i samarbeidet. Avtalen avklarer de prinsipielle rammebetingelser og praktiske sider ved samarbeidet, og den fastslår blant annet at beslutningen om å sette inn styrken skal fattes nasjonalt, og at vi beholder full kontroll over bruken av norske styrker.

Til grunn for avtalen ligger EUs beslutning om å etablere 13 innsatsstyrker (Battle Groups"), hver bestående av ca. 1500 militært personell. Hensikten er å etablere hurtige og fleksible reaksjonsstyrker som på kort varsel kan rykke ut i operasjoner for å opprettholde eller gjenopprette fred og sikkerhet. Konseptet er utviklet i samarbeid med FN og styrkene er ment å understøtte FNs evne til krisehåndtering. Deltagelse i en EU-operasjon forutsetter at det foreligger et klart folkerettslig mandat.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold informerte sist høst om at regjeringen har til hensikt å delta i en slik stridsgruppe sammen med andre nordiske land, og de siste månedene har det vært forhandlet om en samarbeidsavtale om en nordisk ”Battle Group”. Sverige, Finland og Norge er nå kommet til enighet om en slik samarbeidsavtale, som vil være tema når de nordiske forsvarsministrene i dag møtes i Finland. Forsvarsminister Krohn Devold vil gi en redegjørelse om avtalen i Stortinget 2. juni.

Den nordiske innsatsgruppen skal etter planen stå i beredskap for EU fra 1. januar 2008 for en 6-måneders periode. Den nordiske gruppen vil delta i en rotasjonsordning med de øvrige 12 gruppene. Når styrkebidraget ikke har beredskapsperiode i EU, kan det brukes til andre aktuelle operasjoner. Det norske bidraget i stridsgruppen vil være på inntil 150 soldater.

- Samarbeidet om opprettelsen av den nordiske innsatsstyrken markerer en styrking av det nordiske samarbeidet innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. Vi har lang og god erfaring med nordiske militært samarbeid, særlig innen fredsbevaring. Etter å ha operert sammen med Finland og Sverige i Nato-operasjoner på Balkan og i Afghanistan har de nordiske landene utviklet en viktig samhandlingsevne. En nordisk stridsgruppe vil kunne bidra til å videreutvikle dette samarbeidet og knytte de nordiske landene tettere sammen, enten de deltar i NATO- eller EU-operasjoner, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Hun peker også på at norsk deltakelse i en nordisk EU-innsatsstyrke representerer en videreføring av regjeringens støtte til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk.

- EU er i ferd med å utvikle og styrke organisasjonens evne til fredsbevaring og krisehåndtering. Dette skjer i samråd med NATO og i samarbeid med FN. Norsk deltakelse i disse styrkene vil innebære en naturlig videreføring av regjeringens støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. EU har et bredt spekter av virkemidler til sin disposisjon for internasjonal krisehåndtering. Det er i Norges interesse å samarbeide tett med EU på dette området, sier Krohn Devold. Regjeringen ønsker også norsk deltagelse i EUs materiellsamarbeidsorganisasjon, EDA.

Den avtaleteksten det når er enighet om fastslår de overordnede rammebetingelser og prinsipper for samarbeidet om innsatsstyrken.

- Avtalen stadfester at enhver beslutning om bruk av styrker i en operasjon fattes av det enkelte lands myndigheter, i tråd med nasjonale beslutnings­prosedyrer og nasjonal lovgivning. Avtalen legger også opp til omfattende konsultasjons­ordninger. Konsultasjoner vil finne sted på flere nivåer, og vil intensiveres forut for og i perioden da styrken står i beredskap. I forbindelse med en krise der innsetting av styrken kan være aktuelt, vil konsultasjoner skje parallelt med beslutningsprosessen i EU. Slik sikres en forsvarlig beslutningsprosess i hvert enkelt land. Det har hele tiden vært en forutsetning fra norsk side at vi beholder kontrollen over bruken av norske styrker og at beslutningen om innsetting fattes nasjonalt. Disse vilkårene er oppfylt i avtalen, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.