Mange av tiltakene har allerede hatt god effekt, og dette medfører forbedringer på en rekke områder. Jeg vil likevel understreke at mange tiltak må få virke over tid før ønsket og full effekt oppnås. Kompetanseheving er et av de viktigste tiltakene, men samtidig et tiltak som må virke over tid før ønskede resultater oppnås. Mange av de problemene som har vært avdekket, er svært komplekse og kan derfor ikke løses over natta.

For å forstå de utfordringer som Forsvaret står overfor, er det viktig å kunne forhistorien. Forsvaret hadde frem til og med 2003 ikke et økonomisystem som gjorde det mulig for Forsvaret å innfri minimumskravene til regnskaper i staten. Disse reglene ble altså ikke overholdt i årene frem til og med 2003. Derfor ble et nytt regnskapssystem, som gjør det mulig å innfri minimumskravene til eksternregnskap i staten, innført i november 2003, med virkning fra og med 2004.

Å innføre et nytt regnskapssystem i en organisasjon med 17 000 ansatte er en svært utfordrende oppgave. Det har Forsvaret erfart, og det har mange andre bedrifter og etater erfart. For Forsvaret var dette dobbelt utfordrende fordi Forsvaret samtidig med å innføre nytt regnskapssystem, gjennomfører det mange omtaler som den største omstillingen i norsk offentlig sektor noensinne. Både omstillingen av Forsvaret og innføringen av nytt regnskapssystem var helt nødvendig, og begge deler måtte gjøres raskt fordi begge deler hadde vært utsatt altfor lenge. Men utfordringen med å gjøre dette samtidig ble undervurdert, derfor var ikke organisasjonen godt nok forberedt på utfordringene vi møtte.

Ved innføringen av det nye regnskapssystemet på slutten av 2003 oppdaget Forsvaret selv en rekke utfordringer, og i 2004 gjorde Riksrevisjonen oss oppmerksom på ytterligere svakheter. På bakgrunn av egne oppdagelser og Riksrevisjonens påpekninger ble det gjort endringer og iverksatt tiltak for å utbedre forholdene. Hovedproblemet i 2003 var det revisorene kaller manglende sporbarhet i regnskapet. Manglende sporbarhet gjør at det er vanskelig for Riksrevisjonen å kontrollere regnskapet.

Tiltakene for å bedre sporbarheten i regnskapet har hatt betydelig effekt, og på dette området kan vi se framgang. Innenfor horisontal samhandel (som betyr at ulike avdelinger i Forsvaret handler med hverandre) hadde vi også utfordringer i 2004, men fra 1. oktober ble de viktigste av disse løst.

Forsvaret hadde i 2004 et netto merforbruk på nesten 1 milliard kroner. De største overskridelsene var i Hæren og i Forsvarets logistikkorganisasjon. Jeg har overfor Stortinget redegjort grundig og omfattende for årsaker til dette merforbruket og for hva som gjøres for å unngå tilsvarende merforbruk i fremtiden. Temaet var omfattende belyst i to høringer i Stortingets kontrollkomite i vinter, og jeg har redegjort for dette i en egen stortingsmelding og i revidert nasjonalbudsjett nå i vår.

I Forsvarssjefens årsrapport for 2004 av 15. februar i år redegjøres det for årsakene til overskridelsene. Hovedårsaken til overskridelsene er at deler av organisasjonen ikke hadde god nok oversikt over hvilke forpliktelser de hadde pådratt seg. Derfor hadde de i sin planlegging ikke tatt nødvendig høyde for at de ville få regninger for varer og tjenester de tidligere hadde bestilt. Forsvarssjefen peker i sin årsrapport på betydelig svakheter i praktiseringen av horisontal samhandel, samt utfordringer med feilbelastning av lønnskostnader.

Handel mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og forsvarsgrenene var i 2004 ikke gjennomført på en god nok måte. Dette bidro til manglende oversikt over fremtidige inntekter for Forsvarets logistikkorganisasjon sin del, og over fremtidige kostnader for særlig Hæren sin del. Den manglende oversikten gjorde at Forsvaret så sent som 20. desember i 2004 rapporterte til departementet at de samlet sett ville gå i balanse, mens det etter at året var omme viste seg at Forsvaret hadde et betydelig merforbruk.

Det nye lønns- og regnskapssystemet har gjort det langt enklere å avdekke feilbelastninger av lønnskostnader. Som det er redegjort for i Forsvarssjefens årsrapport, i høringer i kontrollkomiteen, i den nylige fremlagte stortingsmeldingen og i revidert nasjonalbudsjett har slike feilbelastninger også vært en utfordring i hele 2004. Utfordringen har vært at noen av avdelingene i Forsvaret ikke har klart å sørge for at alle opplysninger om hver enkelt ansatt i Forsvaret er riktig registrert i datasystemet. Dermed er lønnskostnaden for noen av disse blitt belastet feil sted i regnskapet. Selv om dette har vært en utfordring også i 2004, har det vært klare forbedringer i løpet av året. I begynnelsen av 2004 var det 1 500 registrerte feil, på slutten av året var dette redusert til 300, og arbeidet for å redusere dette ytterligere er prioritert i 2005.

For å kontrollsjekke at regnskapet er riktig skal det gjennomføres avstemminger. Før Forsvaret i 2003 innførte det nye regnskapssystemet, var det ikke foretatt en samlet og dokumentert avstemming av Forsvarets regnskap. Dette ble gjort for første gang i 2004. For første gang er også Forsvarets regnskap i 2004 avstemt mot lønnsregnskapet. Dette representerer viktige forbedringer fra tidligere år. I tillegg skal det gjennomføres interne avstemminger i lønnsregnskapet. Det ble ikke gjennomført i 2004, derfor er Forsvarets lønnsadministrasjon forsterket, og det jobbes nå hardt for at Forsvarets lønnsregnskap kan avstemmes for første gang i 2005, og at avstemming foretas månedlig.

For å kunne ta stilling til hva som skal gjøres for å rette opp feil og mangler, er det viktig å ha en riktig og presis beskrivelse av hva som er problemet. Sagt på en annen måte: For å utskrive riktig medisin må man stille riktig diagnose. Forsvaret har derfor lagt ned betydelig arbeid i å finne de reelle årsakene til merforbruket, og forsvarssjefen har gitt en god beskrivelse av dette. På mange områder er utfordringene svært komplekse og sammensatte. Det er derfor ikke lett å formidle på en forståelig måte hva som er utfordringene, og dermed hva som må være løsningene, uten samtidig å komme i skade for å forenkle så mye at det fremstår som om det er enkelt eller fort gjort å løse alle problemene. Som understreket i tidligere høringer må mange tiltak få virke over tid før vi kan forvente å se resultater av dem.

Stortinget har siden merforbruket ble kjent i midten av januar 2005, fått omfattende informasjon om overskridelsene i 2004, om problemer og utfordringer som bidro til disse, og om hva som gjøres for å rette opp feil og mangler. Mye er dokumentert bedret fra 2003 til 2004, og mye må det fortsatt jobbes med. Overskridelsene i 2004 viser at innenfor lønnsområdet og innenfor praktiseringer av horisontal samhandel var det problemer i 2004, derfor er dette to av de områdene det nå jobbes hardest med å utbedre for 2005.