Rapporten inngår i grunnlaget for neste langtidsmelding for Forsvaret og ble utarbeidet for å se om det finnes områder der det norske forsvaret kan effektiviseres ytterligere. Som det fremgår av rapportens beskrivelse av hovedmål, var arbeidet i utgangspunktet innrettet mot norske behov. Det var ikke rapportens formål å evaluere hvilket av de to land som er ”best”. Av de viktige funn fra rapporten, fremheves:

Årsverk:

I perioden 1996-2003 har totale personellkostnader ligget på omtrent samme nivå i begge land, mens det har vært en reduksjon av antall ansatte. Reduksjonen har vært størst i Norge. Dette har medført at gjennomsnittlig årsverkskostnad i det norske forsvaret har økt med 32 % siden 1996, mens tilsvarende vekst i Danmark er kun 14 %. En viktig årsak til at Norge bruker mer på personell er at vi betaler ansatte på lavere stillings- og gradsnivå vesentlig mer enn de gjør i Danmark, både militære og sivile. Lønn og kompensasjoner utgjør en svært stor del av forsvarsbudsjettet i begge land og er av den grunn spesielt interessant styringsområde. Det anbefales i rapporten, basert på erfaringer fra Danmark, at vi for neste LTP (2009-2012) unngår å bruke årsverksreduksjoner som mål eller middel. Det anbefales i stedet å fokusere på lønnskostnader og sette mål i forhold til personellstruktur og kompetanse. Gjeldene langtidsproposisjon fokuserer på årsverk som et virkemiddel i tillegg til en rekke andre områder.

Lønn:

Forskjellen mellom lønn til militære og sivile stillinger er større i det norske forsvaret enn i det danske. Spesielt militært personell har vesentlig høyere variable tillegg. Dette kan skyldes høyere aktivitetsnivå, bedre kompensasjoner for arbeid utover normal arbeidstid, eller mer bruk av tillegg. Imidlertid er sjefsnivået relativt ”bedre betalt” i Danmark enn i Norge, spesielt på den sivile siden. Fordelingen (spredningen) av personellkostnadene fra laveste sats til høyeste sats er mindre i Norge (maks 238000) enn i Danmark (maks 379000). Den komparative analysen på personellområdet har ytterligere forsterket behovet for en gjennomgang av det norske lønnssystemet som omtalt i Innst.S. nr 234 (2003-2004), jamfør St.prp. Nr. 42 (2003-2004), og bekreftet at det er nødvendig å endre systemet. Studien bekrefter at de vedtatte endringene på personellområdet i Norge trekker i riktig retning, herunder etablering av avdelingsbefal. Det er behov for å vurdere det totale lønnsnivå og kompensasjonsnivå for vervet og de lavere militære grader i Norge. Kostnadsnivået for disse stillingene er betydelig høyere enn i Danmark for å bekle tilnærmet samme funksjon. Det blir viktig å arbeide videre med lønns- og kompensasjonssystemet.

Personellstruktur:

Sammenlignbare stabsstillinger og stillinger i støttestrukturen synes å ligge minst ett gradsnivå høyere i Norge enn i Danmark. Andelen stillinger på nivåene fra oberstløytnant/ kommandørkaptein, og høyere, er ca. tre ganger så høy i Norge som i Danmark. Hele 83 % av militært personell i Norge er offiserer, mot 26 % i Danmark. I Norge utgjør andelen vervede i dag 9 % mot Danmarks 44 %. Den høyere gradsstruktur i Norge medfører høyere lønnskostnader, økte utdanningskostnader og en redusert fleksibilitet i personellkorpset i forhold til en målsetting om økt gripbarhet og deployeringsevne. Regjeringen initierte innføring av avdelingsbefal i St.prp. Nr. 42 (2003-2004), som Stortinget sluttet seg til i Innst.S. nr 234 (2003-2004). Ny lov om personell i Forsvaret ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot. Prp. Nr. 60 (2003-2004). Norges innføring av avdelingsbefal vil kunne gi en større grad av likhet med den danske personellstrukturen, og bidra til at gripbarheten av norske militære avdelinger blir bedre.

Golf og DeMars:

Både Norge og Danmark har etablert nye it-systemer med utgangspunkt i SAP for forvaltning. Danskenes DeMars”-prosjekt og norske Program Golf er imidlertid på ingen måte direkte sammenlignbare. Program Golf ble etablert for å ivareta en trinnvis og kontrollerbar innføring av et felles integrert forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret. Danskene innførte DeMars i eksisterende organisasjon i de enkelte forsvarsgrener. De har ikke i vesentlig grad endret sin organisasjon eller innført felles prosesser på tvers av organisasjonen.

Program Golf er et omstillingsprogram, og har derfor fokusert på effektivisering av forvaltningsprosessene for å bidra til vesentlige driftsinnsparinger i Forsvarets militære organisasjon. Dette resulterer i økte investeringskostnader, og derav økt effekt av løsningen. Bl.a. omfatter Program Golf en rekke del-prosjekter som ikke inngår i DeMars. Program Golf er dessuten langt mer enn Leveranseprosjekt 1 (LP 1). LP 1 utgjør da også godt under halvparten av kostnadene som er påløpt så langt i Program Golf.

DeMars ble godkjent og gjennomført som ett prosjekt med en totalutvikling av alle forvaltningsoppgaver i samme program, dvs. at DeMars inneholder økonomi-, materiell- og personellfunksjonalitet. For Program Golf er utvikling av løsningen delt opp i leveranseprosjekter for å redusere risikoen i gjennomføringen.

”DeMars”-prosjektet kan sammenlignes med teknologidelen av leveranseprosjektene i Golf.

Kostnadene ved innføring av DeMars og Program Golf er følgelig ikke direkte sammenlignbare. Foreløpig er det mest riktig å sammenligne investeringsdelen av LP 1 mot DeMars, samtidig som man må huske på at DeMars’ kostnader dekker alle forvaltningsområder. En direkte sammenligning kan derfor gjøres først når hele Program Golf er gjennomført.