Norge stiller opp for FN

Av Ivan Pettersen, politisk rådgiver Forsvarsdepartementet.

(20.06.05) Mange har den siste tiden kommentert Norges engasjement i FN-operasjoner. Det er forsøkt skapt et bilde av at regjeringen nedprioriterer FN-operasjoner til fordel for NATO oppdrag. Dette er feil. Norske myndigheter legger avgjørende vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt. I dag deltar over 800 norske kvinner og menn fra Forsvaret i internasjonale operasjoner. Alle operasjoner Norge bidrar til militært har en klar folkerettslig forankring, selv om ikke alle er direkte ledet av FN.

Fra primært å overvåke internasjonale konflikter etter partenes invitasjon, har FN etter hvert engasjert seg i mer komplekse konflikter, med flere aktører å forholde seg til, ofte med basis i svært skjøre fredsavtaler og med større risiko for personellet. FNs ekspertpanel for fredsoperasjoner konkluderte i Brahimi-rapporten i 2000, med at FN selv ikke har ressurser, kommandostruktur eller apparat til å gjennomføre alle de fredsoperasjoner de involveres i. Derfor har FN flere ganger gitt mandat til medlemsland eller regionale organisasjoner som NATO, EU og nå den Afrikanske union (AU), for den faktiske gjennomføringen av operasjoner, som for eksempel i Afghanistan, Irak, Balkan og i Afrika. Enten en operasjon er ledet av FN eller gjennomføres med et FN-mandat på vegne av verdensorganisasjonen, er støtte til FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet det sentrale punkt. Norges militære engasjement internasjonalt har alltid en multinasjonal ramme, der FN er den globale mandatgiver, mens NATO er den viktigste utførerorganisasjonen. FN gir legalitet. NATO gir effektivitet.

Det vil alltid være i Norges interesse å støtte opp om et sterkt og handlekraftig FN.

Selv om det norske forsvaret har begrensede midler til rådighet, og vi ikke har mulighet til å være like sterkt tilstede i alle større internasjonale operasjoner, er det viktig å understreke at vårt internasjonale engasjement er på et vedvarende høyt nivå.

Regjeringen har strukket seg langt for å kunne imøtekomme oppfordringer fra FN om styrkebidrag. For eksempel er Forsvaret etter mandat fra FN i dag engasjert i Kosovo, Bosnia, Sudan og Afghanistan, og vi har for eksempel tidligere bidratt i Makedonia.

I Sudan har FN i all hovedsak fått dekket sitt behov for militært personell og avdelinger. Norge bidrar med personell som skal etablere hovedkvarteret for hele operasjonen, og med militære observatører som skal utføre hovedfunksjonen, hvilket er overvåking og verifisering av fredsavtalen mellom regjeringen i Sudan og Sudan People´s Liberation Movement.

I forbindelse med kritikken i Norge om at Norges bidrag på 26 observatører, stabspersonell og sanitetspersonell til fredsstyrken i Sudan er for lite, kommenteres dette av FNs talsmann, George Somerwill, i Stavanger Aftenblad 19. april i år. Han skriver at – FN i Afghanistan og Irak nyter godt av norsk nærvær, så vi klager ikke! Nordmennene er utmerkede militære, og vi er glade for at de er her. De har god erfaring og er godt trent i fredsstøttende operasjoner.

Av internasjonale militære operasjoner har Afghanistan vært et prioritert område for Norge de siste årene, og denne prioriteringen vil ligge fast. En forutsetning for at man skal lykkes med å oppnå varig stabilitet i Afghanistan er fortsatt aktiv støtte og deltagelse fra det internasjonale samfunn. NATO har på bakgrunn av mandat fra FNs sikkerhetsråd siden 2002 ledet ISAF-styrken. Det militære nærværet har vært avgjørende for å utvide den afghanske sentralregjeringens kontroll i provinsene og for gjennomføring av grunnlovsforsamlingen Loya Jirga i 2003 og presidentvalget i 2004. NATO utvider gradvis sitt operasjonsområde med sikte på å støtte opp om den demokratiske prosessen i Afghanistan. Alliansen vil ha en sentral rolle i å ivareta sikkerhet under parlamentsvalgene høsten 2005.