Ærede forsamling.

Jeg vil på vegne av Forsvarsministeren takke Forsvarets forskningsinstitutt for invitasjonen til dette seminaret.

Terrorangrepene mot USA for fire måneder siden har vist terrorismens sanne og grusomme ansikt. 11. september var vi alle vitne til en ny type internasjonal terrorisme som med spektakulære virkemidler helt nådeløst drepte tusenvis av uskyldige mennesker for å oppnå redsel og angst. Selvsagt lå det også politiske hensikter bak, men disse er diffuse. Uansett ble terrorangrepene en politisk bumerang for så vel al-Qaida som Taliban.

NATOs reviderte strategiske konsept fra april 1999 beskriver terrorisme som en ny sikkerhetspolitisk utfordring. Frem til for fire måneder siden var dette ikke en utfordring med spesielt høy profil. Terrorangrepene i USA satt derfor en alvorlig støkk i hele verdenssamfunnet. Det er nå ingen tvil om at internasjonal terrorisme utgjør en reell trussel mot både det norske og internasjonale samfunn. Når selv ikke USA kan føle seg trygg – hvem kan da føle seg trygg?Det er regjeringens syn at internasjonal terrorisme overhodet ikke kan tolereres. Det er regjeringens mål at Norge skal bidra aktivt til at internasjonal terrorisme forebygges og bekjempes. Regjeringen vil gjennomføre nødvendige tiltak for at også vi skal være forberedt på at Norgekan bli et mål for internasjonal terrorisme. Forsvaret skal kunne bistå den sivile beredskapen slik at terroristene kan bekjempes og effekten av eventuelle terrorangrep begrenses mest mulig. Samtidig må vi kunne støtte myndighetene i andre land som utsettes for internasjonal terrorisme.

Det er kun fire måneder siden terrorangrepene i USA og man kan tidvis få inntrykk av at kampen mot internasjonal terrorisme alt er vunnet. Det er svært gledelig at de opprinnelige dystre spådommer om utfallet av operasjonene i Afghanistan er gjort til skamme. Det er en seier at internasjonal terrorisme ikke lenger har et fristed i Afghanistan og at det afghanske folk ikke lenger står overfor en enorm sultkatastrofe og det undertrykkende Taliban-regimet. Men operasjonene i Afghanistan er ikke sluttførte selv om de nå har en langt lavere intensitet enn tidligere. Kampen mot internasjonal terrorisme fortsetter med militære virkemidler i Afghanistan og føres aktivt med andre virkemidler der internasjonale terrorister søker skjul ellers i verden. Målet er å hindre terroristnettverk i å få finansiert sin virksomhet, rekruttere nye medlemmer og skaffe seg nye våpen. Det er helt avgjørende å bidra til at terrororganisasjoner ikke kommer i besittelse av masseødeleggelsesvåpen som gjør det mulig å utføre massedrap.

Terrorisme er ikke noe nytt fenomen. Likevel har terrorangrepene 11. september i fjor vist at vi står overfor en ny form for terrorisme, som har evne og vilje til også å nytte masseødeleggelsesvåpen for å nå sine politiske målsettinger. Slik terrorisme kan skape samfunnsødeleggelser som ellers kun vil fremkomme som resultat av større krigshandlinger eller svært omfattende katastrofer.

En rekke funn i Afghanistan viser at bin Laden og al-Qaida-nettverket var i besittelse av kjemiske våpen og manualer for fremstilling av masseødeleggelsesvåpen. Kombinert med den viljen som alt er vist til å drepe tusenvis av uskyldige, er mulighetene for at terrorister kan få tilgang til masseødeleggelsesvåpen en skremmende fremtidsutsikt. Kampen mot internasjonal terrorisme vil derfor først være sluttført når alle innser at terror ikke er en farbar vei for å oppnå noe som helst. Dessverre er det langt igjen før vi kommer dit. Vi må derfor innse at internasjonal terrorisme utgjør en alvorlig sikkerhetspolitisk utfordring som det vil ta lang tid å forebygge og bekjempe.

Nasjonalt har regjeringen allerede iverksatt en rekke tiltak innen ulike samfunnssektorer for å forebygge og begrense effekten av terrorangrep. For Forsvarets del har de mest synbare tiltakene vært etableringen av en kampflyberedskap og økt innsats innen vakthold og sikring av militære anlegg. Andre svært viktige, men mindre synlige tiltak har skjedd innenfor etterretnings- og sikkerhetssamarbeid, planlegging og forberedelser for å stå bedre rustet for å kunne støtte politi og andre ansvarlige innen ulike samfunnssektorer i arbeidet med å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Dette er et arbeid som blir videreført slik at Forsvaret står godt rustet til å ivareta sitt ansvar knyttet til kampen mot terrorisme og til å bistå det sivile samfunn.

Internasjonalt har regjeringen gitt sin fulle støtte til kampen mot terrorisme. Dette startet umiddelbart med å støtte NATOs erklæring om at angrepene på USA 11. september kom inn under Atlanterhavspaktens artikkel 5 og dermed også var et angrep på Norge. Ved siden av omfattende diplomatisk virksomhet og humanitær støtte til Afghanistan har Norge også bidratt militært til operasjonene. Dette omfattet innledningsvis deltakelse i NATOs bidrag for luftromsovervåkning i USA og økt norsk maritimt nærvær i Middelhavet gjennom vår fregatt og ubåten KNM "Uthaug" i SNFL . På denne måten har amerikanske og andre allierte styrker blitt frigitt for operasjoner i Afghanistan.

Norge var tidlig ute med å etablere et nærvær ved det amerikanske hovedkvarteret i Florida som leder operasjon "Enduring Freedom" i Afghanistan. I tillegg intensiverte etterretningstjenesten sitt samarbeid med USA.

Norge har etter hvert økt denne militære innsatsen og deltar nå i operasjon "Enduring Freedom" med to mineryddemaskiner og 15 soldater til støtte for mineryddingen av flyplassen i Kandahar. I tillegg stiller Norge med spesialstyrker til denne operasjonen.

Etter anmodning har Forsvaret også sendt 15 lett pansrede feltvogner som brukes av de amerikanske styrkene. USA har videre bedt om, og vi har fra norsk side stilt til disposisjon, ett C-130 transportfly med støtteelement. Flyet forventes å bli sendt om få uker og vil etter planen operere ut fra Manas flyplass i Kirgistan. Alt dette også til operasjon "Enduring Freedom".

Norge har i tillegg tilbudt seks F-16 kampfly og fire transporthelikopter til denne operasjonen.

Storbritannia leder sikringsstyrken "International Security Assistance Force" i Afghanistan. Norge vil her stille med en eksplosivryddeenhet, en transportkontrollenhet og stabsoffiserer.

Vi står overfor terrorisme som ikke hindres av geografi og nasjonale grenser, som ikke følger noen form for aksepterte regler og som vil kunne nytte masseødeleggelsesvåpen. Slik terrorisme kan kun forebygges og bekjempes gjennom et bredt internasjonalt samarbeid der en nytter alle virkemidler. Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner heller ikke være det dominerende. Politiske, militære, økonomiske, diplomatiske, informasjonsmessige, politimessige, lovgivningsmessige og humanitære virkemidler må alle utnyttes for å oppnå full effekt. Kun gjennom en meget god koordinering av disse ulike virkemidlene og innenfor en bredest mulig internasjonal koalisjon vil det være mulig å effektivt forebygge og bekjempe den trusselen som internasjonal terrorisme representerer mot vår felles sikkerhet.

Terrorisme utgjør en trussel for det norske samfunn og det er Justisministeren som har samordningsansvaret for samfunnets sikkerhet. Dette innebærer at utviklingen av militære styrker og kapasiteter for nasjonalt å kunne støtte forebygging, bekjemping og begrensning av effekten av terrorisme skjer koordinert med Justisdepartementet, der forsvarsministeren ivaretar sitt sektoransvar. Regjeringen vektlegger kampen mot terrorisme sterkt. For Forsvaret innebærer dette at forsvarsministeren i mars vil fremlegge en egen proposisjon for Stortinget som også vil omfatte tiltak for å bedre Forsvarets kapasitet til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme.

I denne forbindelse har Forsvarsdepartementet nedsatt et antall arbeidsgrupper. Disse fremlegger i dag sine anbefalinger som blant annet omfatter hvordan terrorisme som sikkerhetsutfordring bør møtes av Forsvaret.

Vårproposisjonen er en oppfølging av St. prp. nr. 45 – langtidsproposisjonen - som ble behandlet i juni i fjor. Som kjent kom Stortinget da ikke frem til en bindene økonomisk ramme for langtidsperioden 2002 til 2005. Det er en målsetting med vårproposisjonen å bringe balanse mellom vedtatt forsvarsstruktur og ressurstilgangen i langtidsperioden. Dette forutsetter en bred forsvarspolitisk enighet. Samtidig vil proposisjonen omfatte tiltak som vil gi Forsvarets struktur økt fleksibilitet til å møtte den nye terrortrusselen vi står overfor.

For å sikre at Forsvaret etablerer de riktige styrker og kapasiteter, bygger arbeidet med vårproposisjonen blant annet på "Sårbarhetsutvalgets" innstilling og koordineres med Justisdepartementets oppfølging av denne. Regjeringen legger opp til en felles behandling av Justisdepartementets langtidsmelding og Forsvarsdepartementets oppfølging av langtidsproposisjonen fra i fjor. Dette legger forholdene til rette for en samlet stortingsbehandling og dermed etablering av en samlet evne, på tvers av de ulike sektoransvar, til å møte terrortrusselen vi står overfor både på kort og lengre sikt.

Mens Norge er en liten stat som geografisk ligger i utkanten av mange av verdens begivenheter, har Norge enkelte særlige utfordringer knyttet til internasjonal terrorisme. Vår rolle som stor maritim nasjon, olje- og gassleverandør, eksportør av sjømat, sete i FNs sikkerhetsråd og rolle som megler i en rekke konflikter gjør at Norge på enkelte områder kan bli et mer aktuelt terrormål enn hva vår status som småstat ellers skulle tilsi. Dette er forhold som har innvirkning på utforming av Forsvarets fremtidige styrker og kapasiteter.

Sikkerhetspolitisk har Norge gått fra å ha en direkte trussel mot nasjonens eksistens til å få et meget bredt spekter av ulike sikkerhetspolitiske utfordringer, herunder også internasjonal terrorisme. Dette innebærer at Forsvaret må fortsette dreiningen av sine militære kapasiteter fra å være rettet mot en endimensjonal trussel til å kunne imøtegå hele spekteret av sikkerhetspolitiske utfordringer. Målsettingen er å utvikle et fleksibelt forsvar som sammen med våre allierte kan ivareta felles sikkerhetspolitiske utfordringer. Kampen mot internasjonal terrorisme er en slik felles utfordring, som i tillegg til fleksible militære kapasiteter også krever stor tilpasningsevne for å kunne imøtegå selve kjernen i terrorismen – nemlig usikkerheten.

Mens fleksibilitet sier noe om hvordan vi må organisere, utruste og understøtte Forsvarets styrker og kapasiteter, definerer kravet til tilpasningsevne hvor god kompetanse Forsvarets styrker må ha. God tilpasningsevne tilsier her god teoretisk kompetanse – i form av riktig utdanning, og god praktisk kompetanse som angir ferdighetsnivået etter nødvendig trening og øving.

Terrorismen har som et viktig mål å skape redsel og angst. Terrorister søker å oppnå dette gjennom å være uforutsigbare og ved å angripe overraskende på uventet tid og sted, og med uforutsette metoder og våpen. For Forsvaret innebærer dette at vi må svært hurtig kunne gjøre tilgjengelig den type styrker og kapasiteter som trengs for å støtte arbeidet med å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme.

Nasjonalt vil Heimevernet på grunn av sin landsdekkende organisasjon og høye reaksjonsevne raskt kunne yte verdifull støtte til sivile myndigheter. Noen av våre militære styrker og kapasiteter som er relevante i kampen mot terrorisme har imidlertid i dag begrenset evne til å være på rett plass tidsnok. Dette er et forhold som vi tar sikte på å rette på gjennom en helhetlig vurdering av beredskap og deployeringsevne. Forsvarets bidrag til å håndtere trusler knyttet til kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler er et eksempel på slike relevante kapasiteter.

For effektivt å kunne forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme trenger vi god og stadig oppdatert kunnskap om terrorisme som fenomen. Terrorisme nyttes primært mot samfunnssårbarheter. En meget vesentlig del av vår evne til å forebygge og begrense effekten av terrorisme er derfor knyttet til å redusere våre samfunnssårbarheter, eller å gjøre disse vanskeligere tilgjengelig for terrorangrep. Også Forsvarets egen sårbarhet må reduseres mest mulig.

Den militære innsatsen i kampen mot den nye terrorismen representerer en annen type krigføring enn hva vi tradisjonelt har forberedt oss for. Dette er en asymmetrisk form for krigføring der det er behov for en rekke andre militære kapasiteter enn ved mer tradisjonell krigføring. Aktiv deltakelse i kampen mot terrorisme, både nasjonalt og internasjonalt, krever derfor justeringer i Forsvarets doktriner, operasjonskonsepter, organisering av styrker og innen materielle kapasiteter. Dette er alle områder hvor det er aktuelt med en forskningsinnsats.

God tilpasningsevne krever kompetanse for å kunne møte den usikkerheten terrorisme representerer. Dette forutsetter utdanning med et høyt kvalitetsnivå. All erfaring viser at slik utdanning kun kan realiseres ved at utdanningsinstitusjoner også har en nær knytning til relevant forskningsvirksomhet. Det er kombinasjonen av utdanning og forskning som sammen utgjør grunnlaget for den kompetansen Forsvaret trenger for å møte den nye terrortrusselen på en god måte.

Internasjonalt vil Norges militære innsats i kampen mot terrorisme skje sammen med allierte som vi har et interessefellesskap med. Dette vil være et fellesskap basert på sammenfallende politiske og sikkerhetspolitiske målsettinger. Norge må her ha relevante militære styrker og kapasiteter som er interoperable og samtrente med disse lands styrker.

Basert på utviklingen av våre sikkerhetspolitiske rammebetingelser, ser vi konturene av en regionalisering av vårt militære flernasjonale samarbeid. Dette er et samarbeid med våre nærmeste allierte som grenser til Nordsjøen, og med USA. De pågående operasjonene i Afghanistan bekrefter denne sikkerhetspolitiske utviklingen.

Tema for seminaret er forskningens bidrag i den pågående kampen mot terrorisme. Jeg har vist til noen områder der forskning har en naturlig plass opp mot denne sikkerhetspolitiske utfordringen. Dette er områder hvor vi alt har forskningsvirksomhet, men hvor det er behov for justeringer opp mot de nye utfordringer terrorisme nå representerer.

Men den nye terrortrusselen representer også en sikkerhetspolitisk internasjonalisering og regionalisering hvor svaret er økt flernasjonalt samarbeid. Dette stiller nye krav til vår forskning knyttet til Forsvaret. Tidligere var FFIs virksomhet primært knyttet til sikkerhetsutfordringer som i stor grad var eksklusivt knyttet til norsk nasjonal sikkerhet innenfor et kollektivt allianseforsvar av Norge. Nå står vi overfor utfordringer der skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er blitt mer diffus, og der de potensielle truslene kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og internasjonale, og mellom fred, krise og krig. Dette har store konsekvenser både for Forsvaret, FFIs virksomhet og for hvordan vi tenker politisk, organisatorisk og prioriteringsmessig.

Det er prisverdig at Forsvarets forskningsinstitutt har tatt initiativet til å sette fokus på hvordan forskning kan bidra til for å ivareta våre sikkerhetspolitiske utfordringer. Lykke til med forskningsutfordringene.

Mange takk for oppmerksomheten.