Mine damer og herrer,

Vi har startet omleggingen av Forsvaret. Det er en utfordring. Vi må ta et krafttak for å etablere en ny organisasjon. Vi må løse oppgaver fortløpende, og vi må få en dynamisk utvikling av den nye organisasjonen slik at den blir bedre og mer effektiv.

Til syvende og sist er det menneskene i organisasjonen som skal få det til. Jeg har bare hatt en hektisk høst til å bli kjent med dem. Men jeg har reist en del rundt og har møtt mange, førsteinntrykket tyder på at dette vil gå bra.

Jeg synes det er kjempehyggelig å møte dere her i dag, og det er ekstra hyggelig at ledsagerne er med. Ledsagernes bidrag er uvurderlig i arbeidet for Norge utenlands. Derfor fremstår forsamlingen her i dag mer helhetlig enn den ellers ville ha gjort.

Forsvarsattachéene er en viktig del av Norges diplomatiske ansikt utad. De sider ved det offisielle Norge som dere representerer, er en vesentlig del av nasjonens maktmidler. I forholdet mellom stater blir dette klarere enn i det fredelige fedrelandet.

Forsvarsattachéenes rolle er annerledes enn rollen til de sivile representanter. Attachéenes bidrag er avgjørende, dere formidler Norges forsvarspolitikk i utlandet, og innhenter viktige reaksjoner og råd tilbake til oss her hjemme.

I de nærmeste årene vil omleggingen stå i fokus. De fleste steder er det en genuin interesse for "defence reform". Vi er ikke alene om å ha omleggingsutfordringer, og mange av spørsmålene dere møter ute på stasjonene vil dreie seg om disse. Særlig overfor våre allierte vil derfor "markedsføring" av det vi nå gjør være viktig.

Hvorfor omstilling ?

Vi omstiller fordi det er riktig. Fordi utfordringene krever det, og det illustreres ved tre stikkord:

• sikkerhetspolitiske utfordringer,
• teknologisk spesialisering,
• og pengene.
  Med andre ord: Ikke bare pengene.

Samtidig har vi klare norske NATO-ambisjoner.

Alliansedimensjonen og nye muligheter for flernasjonale løsninger blir stadig viktigere. Mitt ambisjonsnivå i NATO er

• å være i første linje og løse løpende utfordringer sammen med våre allierte,
• å ha et betydelig ambisjonsnivå innen rammen av Defence capabilities initiative og
• å sørge for flernasjonalitet i anskaffelser, drift og operasjoner knyttet til større investeringsprosjekter.

I forrige uke var jeg med opp i et Awacs-fly under en øvelse. Om bord opererte personell fra 12 nasjoner sammen. Samarbeidet dem i mellom fungerte perfekt. Denne typen flernasjonalt samarbeid med ulike grupper land, kommer vi til å se stadig mer av.

Attachéenes tilstedeværelse i hovedstedene er viktig. Jeg trenger deres hjelp til å formidle til våre allierte at vi nå omstiller Forsvaret nettopp for å kunne yte mer i NATO-sammenheng. Det er viktig at dere bidrar til å formidle at vi nå vrir ressursbruken slik at mindre brukes på administrasjon og mer brukes til operative styrker.

Generelt har en stor reformprosess flere naturlig avgrensede faser: Planlegging, beslutning og gjennomføring. Det vil være betydelig støy rundt enkelte stadier, som kan bidra til å skape skjeve helhetsinntrykk hos mange. Det er derfor viktig å etablere en helhetlig og nyansert forståelse av det som skjer, og det vil være en av forsvarsattachéenes viktigste utfordringer.

Mange av problemene vi må løse er kjent for andre land. I rapporteringen hjem til Norge er det derfor viktig at attachéene også formidler andre lands erfaringer. Attacheene må være oppmerksom på områder der det aktuelt for Norge å samarbeide med andre land om anskaffelse eller drift av strukturelementer.

Som dere vet har vi nylig inngått kontrakt på 5 milliarder om kjøp av nye helikoptre. Her samarbeider vi med svensker og finner om både innkjøpet, og vi jakter på samarbeidspartnere for drift og vedlikehold. Det kan være svensker og finner, men her er også Nederland en høyaktuell samarbeidspartner Denne typen samarbeid vil bli hovedregelen i fremtiden.

"Omlegging - omstilling - effektivisering" - Snakker vi så mye om det at vi mister fokus på hovedoppgaven - å forsvare oss? "Nei". Omlegging er ikke formålet med Forsvaret. Det er Forsvarets behov som gjør at vi må prioritere omleggingen, ofte ved nedprioritering av konkrete gjøremål.

"Defence management" heter det på engelsk, og stikkordet er "management". Management handler ikke om "styring", men om " vellykket styring". På samme måte skal "krisehåndtering" hos oss bety "vellykket håndtering av kriser". Nå må vi gjenetablere grunnlaget for å kunne løse oppgavene. Derfor må vi opprettholde og styrke helhetsforståelsen hos vårt spesialiserte utøverkorps.

Forsvarattachéene kan ivareta en slik helhetlig tenkning om Forsvaret. På stasjonene er dere alene om å tenke "forsvar" - det er jo ingen "andres jobb".

Det er også en annen faktor som store organisasjoner ofte må jobbe med for å erkjenne: Helhetlige problemer har permanente og dynamiske årsaker. De dynamiske er "kostnadsdriverne", eller de naturlige vekstratene, prosesser som ekspanderer av seg selv, særlig på driftssiden. De er kjent for alle som har arbeidet med dem - uansett sektor.

Denne utfordringen krever kontinuerlig fokus, også etter at omleggingen er avsluttet. Det engasjement vi klarer å mobilisere mot problemene i omleggingsperioden, vil måtte virke også etterpå. Permanente løsninger som nedleggelser er nødvendig, og vi må få langt bedre kontroll med kostnadsdriverne.

Teknisk sett er vi tre uker inne i omleggingsperioden. Jeg kan dokumentere at omleggingen kom godt i gang allerede i fjor. Det er gjort ganske mye: Departementets iverksettingsbrev og deretter Forsvarssjefens gjennomføringsdirektiv ble ferdigstilt umiddelbart etter Stortinget vedtak. Det praktiske arbeidet startet.

"The devil is in the detail," sier britene, har mye rett i det. Omleggingen ble derfor tatt inn i den ordinære prosessen med planleggingen av budsjettåret 2002. Tatt i betraktning at omleggingsperioden kun startet for tre uker siden, er jeg fristet til å kalle arbeidet vårt for en "praktfull tjuvstart".

Nå vil jeg konsentrere meg litt om årsaker, formål og virkemidler.

A (Årsakene)

Det er bred politisk enighet om at gjennomgripende forsvarsreform er tvingende nødvendig. Stortingets behandling rokket ikke ved dette. Det oppstod ingen krise for Forsvaret i sommer. Forsvarets "krise" har vært med oss i mange år.

Stortingsmelding nr. 16 fra 1992-93 skulle omstille Forsvaret i perioden 1994-98. Stortingsmelding nr. 22 fra 1997-98 skulle omstille Forsvaret i perioden 1998-2002. Ettertiden viser at vi lyktes bare delvis.

Forsvaret fikk stadig nye oppgaver med bred politisk støtte, særlig i form av vårt engasjement i flernasjonale fredsoperasjoner. Nye oppgaver medfører økt behov for produksjon i hele organisasjonen og dermed behov for budsjettmidler. Ingen kan med rette si at vi ikke stiller opp utenlands, det viser erfaringene fra så vel Kosovo som nå i Afghanistan.

Hittil har vi dessuten hatt

• en forsvarsstruktur hvor vi har mottatt betydelig finansieringsstøtte fra våre allierte. Først nå lærer vi hva det egentlig koster fordi vi må betale selv.
• Vi har en underliggende utvikling i driftsutgiftene som viser en for sterk årlig vekst.

Presset på driftsutgiftene vil fortsette som følge av den velstandsutviklingen vi har i Norge. Velstandsutvikling innebærer økninger i lønn og godtgjørelser, ofte kamuflert av standarduttrykket "pris- og lønnsvekst". Dette har stor betydning for Forsvaret for det resulterer i naturlige vekstrater vi ikke kan leve med.

Også ved budsjett-omgrupperingen for 2001 måtte vi dekke "merbehov" på driftssiden i forhold til det budsjetterte. Behovet for kontroll med utgiftene, samtidig som vi tar del i velstandsutviklingen, er en velkjent utfordring i alle deler av samfunnslivet. Vi må derfor få til utflating av vekstratene, ikke rater som fortsetter å stige.

I tillegg stiger prisene på militært utstyr og materiell raskere enn prisene i samfunnet for øvrig. Her har et lite land som Norge ingen muligheter til å påvirke utviklingen direkte, unntatt gjennom økende samarbeid med andre land for å få uttelling i form av bedre avtaler og mer standardisert utstyr.

Defence Capabilities Initiative bør kunne gi store uttellinger, særlig på sikt. Det begrensede handlingsrommet vi har i forhold til materiellutgiftene krever at den underliggende utviklingen i driftsutgiftene må bringes under så sterk kontroll at vi vil kunne klare å holde det investeringsnivået vi trenger.

B (Formål)

Formålet med fjorårets langtidsproposisjon for 2002-2005 var å oppnå balanse på tre områder:

• planlagte oppgaver måtte henge sammen med de relle sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene,
• fredstidsutgiftene måtte stå i forhold til de totale bevilgningene, og
• organiseringen av Forsvaret måtte utformes i forhold til fremtidens oppgaver.

Hovedformålet for omleggingen er å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative evnen. Som nevnt er kontroll over driftsutgiftene en forutsetning for dette, og de skal derfor reduseres med minimum 2 milliarder kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det er det bred politisk enighet om.

C (Virkemidler)

For å oppnå målene for omleggingen:

• må de vedtatte endringer i strukturen gjennomføres, i høyt tempo,
• antall årsverk må reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon pr. 1. september 2000, og
• bygningsarealet skal reduseres betydelig, ved at det som ikke inngår i den nye strukturen tas ut av bruk og selges eller overdras andre.

Forsvaret har relevante virkemidler. Først og fremst gjør Stortingets vedtak at vi kan foreta nødvendige endringer i nasjonens krigsmakt. Vi har også virkemidler for å kunne gjennomføre omleggingen, både avgangsstimulerende tiltak og fullmakter som delegeres nedover i organisasjonen.

Avgangsstimulerende tiltak skal imidlertid ikke innvilges til personell med kompetanse som det er viktig for Forsvaret å beholde. Her må Forsvaret vise nødvendig skjønn.

Andre tiltak som skal bidra til å nå målene for omleggingen er etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og innføringen av et nytt helhetlig økonomisystem, program GOLF.

D (Premisser)

Vi må lykkes med reform, samtidig som vi har skarpt fokus på den operative virksomheten. Formålet med Forsvaret er ikke omlegging, men et operativt forsvar. Virkeligheten byr på uforutsigbare oppgaver og overraskelser, og disse skal vi kunne håndtere.

Vi skal parallelt med omstillingen sikre nødvendige kapasitet til

• tilstedeværelse, etterretning og overvåkning, krisehåndtering og evne til alliert forsvarssamarbeid.

Dette for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet, samtidig som vi skal kunne sikre vitale samfunnsfunksjoner og samfunnsinstitusjoner.

• Dessuten skal vi opprettholde nødvendig kapasitet til videreføring av det internasjonale engasjementet i henhold til politiske beslutninger.

E (Budsjettmidler)

Den politiske prosessen frem mot vedtakene i Stortinget 13. juni medførte noen endringer i forhold til fremlagt forslag. I tillegg viser etterberegninger at departementets tall fra juni var for lavt. Det er identifisert et gap mellom den nye strukturen og dagens bevilgningsnivå og jeg forutsetter at vedtatt struktur blir finansiert.

I tillegg til at den strukturen Stortinget vedtok, var større enn det omleggingsproposisjonen forutsatte, fikk vi 11. september en tragisk påminnelse om sårbarheten i et moderne samfunn og endringer i tradisjonelle trusselbilder.

Behovet for økte budsjettmidler kan imidlertid være en pedagogisk utfordring å forklare når Forsvaret ved årsskiftet hadde betydelige ubrukte midler. Vi mangler dessuten konkrete tall brutt ned til de enkelte budsjettposter og forsvarsgrener for hva vi egentlig trenger i 2002.

Det er mangelfull sammenheng mellom kalkulerte behov og praktisk budsjettvirkelighet i forsvarsgrenene. Derfor må forsvarsbudsjettet for 2002 ses i sammenheng med gjennomføringsproposisjonen som skal fremmes til våren, der vi prøver å beregne det eksakte merbehov for dette første året i omleggingsperioden.

Regjeringens vårproposisjon vil gi status for gjennomføringen av Stortingets vedtak, den vil foreslå enkelte justeringer av strukturen, og ekstraordinære tiltak mot terrorfare. Rett etter tiltredelsen manglet Regjeringen relevant tallgrunnlag for å kunne fremme forslag om dette, og det er litt tankevekkende for meg som "fersk minister", å måtte konstatere at det mangler jeg fortsatt.

Som eksempel på andre prosesser vi er i gang med vil jeg nevne at utredningen om Forsvarets fremtidige transportflykapasitet er ferdig. Målet er at valg av konsept også kan bli gjort i forbindelse med vårproposisjonen.

Samtidig med omleggingen, må vi allerede nå fokusere på utfordringer for neste planperiode. Arbeid med et nytt langtidsdokument for perioden 2004-2008 er satt igang. Til høsten skal dette arbeidet munne ut i retningslinjer for en ny militærfaglig utredning.

(Avslutning)

Norges sikkerhetspolitiske situasjon preges av usikkerhet, og utfordringer. Risikobildet og rammevilkår er i rask endring. Forsvaret må derfor legge vekt på fleksibilitet med hensyn til hvilke oppgaver man til enhver tid kan løse, og evnen til å møte forskjellige oppgaver på lengre sikt.

Det er en utfordring for en liten stat å opprettholde et balansert forsvar. De teknologiske utviklingstrekk viser hvor avhengige vi er av våre allierte. Likevel er utfordringene vi står overfor ikke unike sammenlignet med andre sektorer. Det mest nærliggende eksempelet er helsesektoren, som preges av de samme store utgifter til personell og vedvarende teknologisk fordyrelse. Løsninger må finnes for begge sektorene.

Det norske Forsvaret har to grunnleggende fremtidsutfordringer:

• Det ene er at vi må tilby styrker og kapasiteter som NATO etterspør.

NATO prioriterer lette avdelinger som raskt kan transporteres over store avstander. NATO etterspør langt færre styrkebidrag enn for få år tilbake. Samtidig stilles det langt strengere krav til de styrkene som stilles til rådighet og til evnen til å trygge styrkenes tilgjengelighet.

Det er i Norges interesse å vise evne og vilje til å bidra til allianseforsvaret, samt bidra med tellende styrker til løpende operasjoner utenfor Norge. Det er en integrert del av Forsvarets oppgaver. Det er også et av våre mest håndfaste bidrag til arbeidet med å trygge fred og stabilitet i det euro-atlantiske området, og til å skape større trygghet for at våre allierte vil komme oss til unnsetning, om behovet skulle oppstå.

• Den andre utfordringen er at vi har legitime nasjonale behov som må ivaretas.

Norge har et særskilt ansvar som følge av vår plassering og vårt ansvar på havet. Norges økonomiske interesser er i havet. Dette krever et nærvær som får økt betydning.

Vi må i tillegg modernisere vårt syn på hva som vil utløse NATO-solidariteten. Tenkelige artikkel 5-operasjoner har endret seg siden den kalde krigen. Det som foregår i Afghanistan er en god illustrasjon på dette. Omleggingen gjør oss i stand til å ivareta den nye virkeligheten.

Jeg vil avslutte med å understreke følgende:

• Vi må ha et helhetlig syn på omleggingen. Vi har bred politisk enighet om behovet og bred tilslutning til svært omfattende endringer.
• Vellykket gjennomføring er førsteprioritet i perioden 2002-2005. Samtidig må vi videreutvikle helhetlige perspektiver. Omleggingens rolle er å sørge for at Forsvarets oppgaver kan løses.
• Vi må ha Forsvarets operative virksomheten på et høyt nivå under hele omleggingen. Vi har et betydelig engasjement i flernasjonale fredsoperasjoner, særlig i Kosovo. Vårt bidrag er betydelig i forhold til folketallet, forsvarsbudsjettet, bruttonasjonalproduktet og militær styrke. I tillegg har vi funnet relevante og etterspurte bidrag til kampen mot terror.

Forsvarsattachéene har en særskilt rolle. Dere er blant våre viktigste kanaler til omverdenen, og jeg har full tillit til at de mulighetene det gir, vil gi førsteklasses resultater.

Takk for oppmerksomheten.