NATO har nettopp avholdt sitt toppmøte i Praha. Denne gang har de allierte stats- og regjeringssjefer invitert 7 nye land til medlemskap. I løpet av et fåtall år har NATO økt antall medlemsland fra 16 til 26. Denne betydelige utvidelsen har fått enkelte til å sette spørsmålstegn ved alliansens fortsatte effektivitet og handlekraft.

NATO har også endret sitt fokus. Før var det forsvar av medlemslandenes territorier mot den sovjetiske trussel som var oppgaven. Nå er NATO i første rekke opptatt av å bekjempe internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Og noen spør: det var da ikke derfor Norge ble medlem av NATO?

NATO fylte sin oppgave og ivaretok Norges sikkerhet på en god måte under den kalde krigen. I dag har vi et demokratisk Russland som nabo – et Russland som satser sin fremtid på et nært samarbeid med de vestlige land. Dagens Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge. Det nye NATO-Russlandrådet forankrer vårt store naboland i et bredt anlagt samarbeid som også vil styrke vårt bilaterale forhold.

Er derved NATO avlegs? De av oss som mener at NATO holdes sammen av felles verdier og har en varig oppgave som sikkerhetspolitisk anker i en foranderlig verden, svarer nei. Det er fire grunner til dette: 1) Bare et nært sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Europa og Nord-Amerika kan gardere mot det uforutsette. 2) NATO er avgjørende for å utvide den stabile og fredelige europeiske sikkerhetssonen østover og sørover. 3) Ufred, ustabilitet og ulike trusler mot internasjonal sikkerhet preger Europas omgivelser i sør og øst, i en bue fra Nord-Afrika til Kaukasus. Dette krever et felles og effektivt sikkerhetsorgan, nemlig NATO. 4) Felles militær innsats for å møte sikkerhetsutfordringer der de måtte oppstå, krever evne til militært samvirke mellom mange nærstående land. NATOs militære samarbeid skaper denne evnen – både mellom medlemslandene og med et stort antall partnerland.

I en globalisert verden er ikke geografisk avstand fra urosentre en garanti for egen sikkerhet. I en gjensidig avhengig verden er det lite meningsfylt å skille mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet. Den militærteknologiske utviklingen og spredningen av masseødeleggelsesvåpen – innbefattet evnen til å levere slike våpen over store avstander – gjør at også norsk sikkerhet kan trues langt borte fra. Vi trenger et troverdig flernasjonalt samarbeid og en flernasjonal evne til å håndtere slike utfordringer – både politisk og militært. Hva kan erstatte NATO her?

Norge har i dag nasjonal handlefrihet til å bidra til internasjonal – og derved også norsk – sikkerhet langt fra våre egne grenser. Det er bedre å avgrense og stoppe konflikter på et tidlig tidspunkt. Hadde konflikten i Bosnia i 1995 kommet ut av kontroll og skapt nye motsetninger mellom Russland og de vestlige stormakter, ville vi raskt merket konsekvensene på vår egen grense mot Russland. Vårt aktive militære engasjement på Balkan har vært fremskutt forsvar av Norge. Uten NATO ville ikke dette vært mulig.

I dag er internasjonal terrorisme den fremste trusselen mot internasjonal fred og stabilitet. Også Norge er utsatt. NATOs nye konsept for forsvar mot terrorisme slår fast at terror må bekjempes gjennom en kombinasjon av politiske, økonomiske, militære, juridiske og sosiale virkemidler. NATOs innsats på den militære siden er helt avgjørende. Det betyr ikke at NATO nødvendigvis må lede en hver militær aksjon. Det er likevel NATOs militære samarbeid som gjør flernasjonale militære operasjoner mulig.

Utvidelsen fra 19 til 26 medlemsland illustrerer i seg selv NATOs vedvarende rolle og betydning. Hvorfor skulle ellers så mange land ønske medlemskap? En så stor utvidelse kan selvsagt skape overgangsproblemer. Jeg er imidlertid overbevist om at fordelene er langt større. Bredden i de ulike politiske synspunkter når NATO skal fatte vedtak, vil neppe bli særlig større enn før. NATO tar sine beslutninger gjennom enstemmighet. Det er alliansens store styrke og grunnlaget for politisk solidaritet og samhørighet. Jeg er overbevist om at alliansens nye medlemsland ønsker et sterkt og effektivt NATO, og at de derfor vil bidra til det.

Den største utfordringen for NATO – ved siden av internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen og ballistiske raketter – er i dag gapet i militær evne mellom de to sider av Atlanterhavet. Europa må yte mer, slik at amerikanerne får en europeisk partner de respekterer og føler de har nytte av å samarbeide med. Det krever stabile europeiske forsvarsbudsjetter. Det krever også et styrket samarbeid med økt vekt på flernasjonale løsninger. Det krever at europeerne anskaffer militære kapasiteter de i dag ikke har. Og det er NATO som danner rammen.

Norge har alt å vinne på å bidra til et styrket og mer balansert transatlantisk samarbeid. Vi har gjort det i mange år gjennom å bidra til NATOs fredsoperasjoner. Vi gjorde det på toppmøtet i Praha gjennom å forplikte oss til å anskaffe nye militære kapasiteter som NATO trenger – og som vi også trenger selv.

Internasjonal fred og stabilitet tjener på et sterkt NATO. Norsk sikkerhet tjener på det. Ja, vi trenger fortsatt NATO.