Åpningen av sommeren på Akershus 3. Juni 2003

Av statssekretær Gunnar Heløe

Velkommen til åpningen av årets "Sommeren på Akershus festning", som "Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur" i mer enn et decennium har beriket Oslo-sommeren med.

Akershus slott og festningsområde fremstår i dag som ikke bare et av Oslos vakreste rekreasjonsområder, men også som et levende og pulserende område med rom for et mangfold av aktiviteter. Dette mangfoldet har vi ikke minst dere i "Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur" å takke for.

Her inne på festningsområdet merker vi historiens sus fra hver eneste sten. I mer enn 700 år har festningen vært Oslos landemerke. Den har vært kongebolig og administrasjonssentrum siden høymiddelalderen, og da den dansk-norske kongen Christian IV bestemte å flytte gamle Oslo etter bybrannen i 1624, var det naturlig å velge nettopp dette området som sentrum for den nye byen. På denne tiden ble også middelalderborgen Akershus forvandlet til renessanseslottet Akershus, som i dag er en vakker ramme rundt Regjeringens representasjonslokaler.

Som representant fra Forsvaret er det naturlig for meg å minne om festningens betydning som forsvarsverk. Akershus er ofte blitt omtalt som "festningen som aldri er blitt inntatt av noen fiende". Dette er riktignok ikke helt riktig: I løpet av sin lange historie har festningen vært beleiret 11 ganger, men inntatt bare to. Den første gangen var da Sigurd Havtoresson og Ivar Ogmundsson inntok borgen under stormannsopprøret mot kong Magnus Erikson i 1338 og satt med den i under ett år før den ble gitt tilbake til kongen etter lange forhandlinger. Opprøret skyldtes uenighet om myndighetsalderen til kongen og finansforvaltningen i Norge, men det var også stor misnøye i Norge over at kongen for det meste oppholdt seg i Sverige.

Den siste gang Akershus festning ble inntatt etter en beleiring, var da ridderen Knut Alvsson klarte å innta den våren 1502. Knut Alvsson hadde tidligere vært høvedsmann for Akershus, men ble avsatt i 1499 etter bare to år på grunn av familiens sterke motstand mot den danske kongen, Hans, og hans styre. Nå sluttet han seg til de svenske opprørerne mot kongen, og i oktober 1501 rykket en styrke av disse inn i Norge. Flere norske stormenn sluttet seg til opprørerne, og i februar 1502 rykket Knut Alvsson inn i Norge. Det fortelles at opprørerne ble godt mottatt av allmuen, og den 28. mars inntok de Akershus etter en kort beleiring og "uten store sverdslag".

Knut Alvsson endte sitt liv den 18. august samme år, etter å ha blitt lokket i en felle og brutalt myrdet av kongens mann Henrik Krummedike. Dette mordet ble fordømt også i samtiden som en nidingsdåd, og dagens historikere hevder at ved drapet på Knut Alvsson mistet trolig Norge den siste mulighet til å gjenvinne sin frihet og få en konge med Sverre-ættens blod i årene.

I likhet med de fleste festninger ble Akershus også brukt som oppbevaringssted for kriminelle og andre personer som myndighetene ikke ville ha gående fritt omkring i samfunnet. "Slaveriet" på Akershus var velkjent gjennom flere hundre år, og for oss fortoner vel denne delen av festningens historie seg som temmelig dyster. Camilla Collett beskriver da også sitt møte med slavene som femåring i 1817 på denne måten mer enn 50 år senere: "……Men min Ængstelse steg til Forfærdelse , da der ut av denne Port kom en lang Dobbeltrække av fæle Mænd, med gustne Ansigter, raslende Lænker om Ben og Arme og de besynderligste Bukser."

Men da den engelske forfatteren Mary Wollstonecraft besøkte Akershus i 1796, gjorde hun bl.a. følgende refleksjoner om slaveriet: "De fleste av de slavene jeg så her, var ikke fengslet for livstid. Deres arbeid er ikke strengt, og de arbeider ute i det fri, slik at helsen deres ikke lider av å være innesperret." Hun observerte også det pussige trekk ved slaveriet på Akershus at fangene kunne vandre nokså fritt omkring på festningen og sågar kjøpe øl og brennevin for sine dagpenger hos småhandlere som bodde på festningsområdet. Ja, de fikk til og med arbeide ute i Christiana by for betaling, men da under tilsyn av oppassere.

Denne sammenblandingen av fengsel og militær garnison var ikke spesielt vellykket sett fra Forsvarets side. Jeg vet ikke om det var fangenes konsum av "øl og brennevin" som var årsaken, men den militære ledelsen på Akershus var lite imponert over deres arbeidsevne og klagde over at de stort sett kun var en belastning for de militære kasser, da de måtte ha forpleining.

På det meste var det godt over 400 fanger på Akershus, hvorav de to mest kjente, mestertyvene Gjest Baardsen og Ole Høiland, vel kan sies å være kunstnere innefor sitt "fagområde".

Festningsområdet er tilholdssted for flere museer, og det er ikke tilfeldig at også Norges Hjemmefrontmuseum er plassert her. Akershus festning har en sentral plass i den kollektive bevisstheten om krigsårene 1940-45. Okkupasjonsmakten brukte den som fengsel og rettersted, og det var her Vidkun Quisling ble innsatt som "Ministerpresident". Men først og fremst er Akershus festning et symbol på det tyske nederlaget og overgivelsen i maidagene 1945. Det er særlig det berømte fotografiet av en tysk offiser i ulastelig uniform som overgir festningen til Hjemmestyrkene, representert ved en ung mann i nikkers og armbind som har gjort Akershus festning til frigjøringssymbol. Igjen vant David sin seier over Goliat.

Synliggjøringen av Akershus festning som symbol på forsvar og motstand mot fremmed okkupasjon, håper vi vil bli enda mer fremtredende når Forsvaret om kort tid samler sin nye integrerte strategiske ledelse på festningsområdet. Det er med stolthet og historisk bevissthet, men også med ydmykhet og respekt, at Forsvaret nå på ny gjør Akershus festning til sitt helt spesielle sted.

På Akershus samles fortid og nåtid, og hver sommer fremstår festningsområdet som Oslos fremste kulturperle.
"Kunst er en luksus som menneskene trenger", sa Berthold Brecht, og "Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur" har skjønt dette. Og dere har også gjort ordene til Claes Oldenburg til deres: "Kunst skal gjøre noe annet enn å sitte på baken i museet".

Gjennom sommeren på Akershus blir kunsten brakt ut til folket. Samtidig gis publikum anledning til å oppleve kunsten i en unik historisk ramme, der kulissene og atmosfæren er genuin og ekte.

Også i år har det historiske aspektet ved Akershus fått en sentral plass i sommerens program, i tillegg til den årlige kammermusikkfestivalen, St. Hansaften sang og mye mer.

Vi gleder oss og ser frem til enda en sommer på Akershus i kunsten og kulturens navn.
Velkommen!