Av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Artikkelen har også stått på trykk i VG 23. august 2005.

I dag møtes de nordiske og baltiske forsvarsministrene på Kongsvinger for å diskutere vårt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid. Sentralt i disse diskusjonene står våre bidrag til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESPD), som utvikler seg med stor hastighet. Det utvidete EU samordner i økende grad sikkerhets og forsvarspolitikken for å best mulig møte trusler som internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, regionale konflikter og organisert kriminalitet. Dette er sikkerhetsutfordringer som angår Norge, og det samarbeidet som nå utvikler seg i EU har også konsekvenser for Norge.

EUs 25 medlemsland – med mer enn 450 millioner innbyggere – samordner sikkerhets- og forsvarspolitikken, og fremstår nå med tyngde i arbeidet for regional og global sikkerhet. Det er blant annet oppnådd viktig politisk enighet mellom EU og NATO som sikrer EU tilgang til NATOs felles ressurser.

Når nordiske og baltiske forsvarsministere møtes på Kongsvinger i dag, er Norge eneste land som ikke er medlem av EU. Norge er likevel en del av Europa og vi kan derfor ikke isolere oss fra det som skjer i EU. Som europeisk NATO-land utenfor EU, legger Norge vekt at samarbeidet mellom NATO og EU er godt og nært. EU setter i økende grad dagsorden i europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og utviklingen angår Norge i stadig større grad. Når EU-landene møtes for å diskutere sikkerhetsutfordringene, er det våre sikkerhetsinteresser det er snakk om. Derfor ønsker regjeringen et tettest mulig samarbeid med EU.

Norges medvirkning i EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid er omfattende, og er i Norges og EUs gjensidige interesse. Vi har både formell og uformell sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog med EU, og vi har et tett samarbeid med EU i FN-sammenheng. Vi deltar i EUs militære og sivile operasjoner på Vest-Balkan. De norske bidragene verdsettes høyt i EU, og bidrar til sikkerhet og stabilitet i Europa.

Overtakelse av NATOs militære operasjon i Bosnia i 2004 var gjennombruddet for EU som militær krisehåndteringsaktør, og er foreløpig den mest komplekse pågående EU-operasjonen. EU kan for øvrig vise til et globalt engasjement som inkluderer Sør-Kaukasus, Midtøsten, Afrika og Asia.

Beslutningen om å opprette 13 innsatsstyrker er et av de viktigste nye elementer i EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Innsatsstyrkene skal på kort varsel kunne rykke ut for å håndtere oppdukkende kriser. Styrkene skal aktivt støtte oppunder FNs krisehåndteringsevne, og Afrika trekkes frem som et særlig aktuelt område for innsetting. For å understøtte utviklingen av den militære og sivile krisehåndteringsevnen opprettet EU det nye forsvarsbyrået EDA 1. januar i år. Byrået vil få ansvaret for kapasitetsutvikling, forsvarsrelatert forskning og utvikling, materiellsamarbeid og forsvarsindustrielt samarbeid. Felles for disse utviklingstrekkene er ambisjonen om å gjøre EU til en kapabel og robust sikkerhetspolitisk aktør, som i samarbeid med NATO kan møte de sikkerhetsutfordringer Europa står overfor.

Med bred enighet i Stortinget, har regjeringen besluttet å delta i en av EUs innsatsstyrker sammen med Sverige, Finland og Estland. Dette er et viktig bidrag til EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid, samtidig som det styrker det nordisk-baltiske sikkerhetssamarbeidet. Styrkene skal knyttes tett til FN, og således i tråd med regjeringens mål om å støtte FNs evne til krisehåndtering. Norge støtter sterkt opp om enigheten i NATO og EU om en tett koordinering mellom NATOs reaksjonsstyrke NRF og EUs innsatsstyrker.

Regjeringen fører en aktiv europapolitikk samtidig som vi ønsker tette forsvarspolitiske bånd til våre nordiske og baltiske naboer. Dette bidrar til økt sikkerhet i våre nærområder. Gjennom en videreføring og styrking av det nordisk-baltiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet kan vi sammen opptre med en større tyngde i utviklingen av europeisk sikkerhetspolitikk. Som eneste ikke-EU medlem blant de nordisk-baltiske landene, gir dette samarbeidet samtidig Norge økt innsikt i den sikkerhetspolitiske tenkningen i EU. Alt i alt er dette viktig i et utvidet EU hvor det er stadig vanskeligere for Norge som utenforland å bli hørt.

Hvordan en eventuell sosialistisk regjering vil manøvrere i forhold til EU er uvisst. Et sosialistisk flertallsalternativ vil bety at alle kompromiss skjer til venstre for Ap. Dette er foruroligende når vi vet at protestpartiet SV i sitt arbeidsprogram for 2005-2009 slår fast at ”SV er for norsk utmelding av NATO og vil derfor arbeide for en ny alliansepolitikk for Norge” og at ”SV går sterkt imot at Norge skal sende militærstyrker til EU-hæren”.