Innhold:

• Innledning
• Forholdet til norsk forsvarsindustri
• Forsvarets anskaffelsesvirksomhet
• Hvor finnes informasjon om Forsvarets anskaffelser
• Regelverk
• Retningslinjer for etablering og gjennomføring av gjenkjøp ved Forsvarets anskaffelser fra utenlandske leverandører

Anskaffelsesinstitusjoner i Forsvaret:

• Det kongelige Forsvarsdepartement
• Forsvarets logistikkorganisasjon/Land (FLO/Land)
• Forsvarets logistikkorganisasjon/Sjø (FLO/Sjø)
• Forsvarets logistikkorganisasjon/Luft (FLO/Luft)
• Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT (FLO/IKT)
• Forsvarsbygg
• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Innledning

Forsvarets anskaffelsesvirksomhet omfatter kjøp av materiell, varer, tjenester, bygg og anlegg til en verdi av ca 14 milliarder kroner på årsbasis. Av dette utgjør ca 6 milliarder kroner investeringer i nytt materiell, ca 6 milliarder kroner kjøp av varer og tjenester til mer driftsrelaterte oppgaver og ca 2 milliarder kroner benyttes til investeringer og vedlikehold innen bygg- og anleggssektoren. Anskaffelsene omfatter alt fra små lokale kjøp av kontorrekvisita til anskaffelser i milliardklassen av f eks fartøyer, fly, våpensystemer, samt kontrahering av større bygg- og anleggsarbeider.

Selv om de fleste leverandørene til Forsvaret er norske, gjøres det betydelige anskaffelser fra utenlandske leverandører. Norge har ikke tilstrekkelige ressurser til å opprettholde en forsvarsindustri som kan møte alle Forsvarets behov.

Denne publikasjonen belyser forskjellige sider ved Forsvarets anskaffelsesvirksomhet. Den inneholder en beskrivelse av policy, organisasjon, anskaffelsesprosedyrer og regelverk, samt de retningslinjer som Forsvarsdepartementet legger til grunn ved inngåelse av avtaler om gjenkjøp fra utenlandske leverandører. Her finnes også en oversikt over hvilke interesseorganisasjoner som kan kontaktes dersom en ønsker nærmere opplysninger om, eller kontakt med norsk forsvarsindustri.

Forsvarsdepartementet utgir oppdaterte utgaver av publikasjonen ved behov, og ønsker derfor kommentarer både til dens innhold og utforming. Ytterligere eksemplarer av denne publikasjonen kan fås hos:

Forsvarsdepartementet Presse- og informasjonsseksjonen
telefon: 23 09 23 03
telefaks: 23 09 23 02

NHO/Samarbeidsgruppen
Norske Forsvarsleveranser
Middelthunsgt 27
0303 Oslo
telefon: 22 96 52 37
telefaks: 22 96 53 71.

Forholdet til norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri tar i hovedsak utgangspunkt i Forsvarets behov for våpen og materiell. I tillegg er eksport en forutsetning for dens eksistens. Det internasjonale våpenmarkedet er vanskelig tilgjengelig. For å opprettholde en nasjonal forsvarsindustri, vil Forsvarsdepartementet fortsatt legge vekt på etablering av gjenkjøpsavtaler ved større anskaffelser i utlandet.

Skal Forsvarets behov for materiell av høy kvalitet, avansert teknologi og riktig pris dekkes også på lang sikt, bør forsvarsinvesteringer i størst mulig grad fremme norsk industri og teknologiutvikling. Investeringer i utvikling av høyteknologiske produkter har bidratt til positiv næringsutvikling og hevet kompetansenivået i norsk industri generelt. Staten ønsker derfor å medvirke til en fortsatt positiv næringsutvikling, blant annet ved bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter).

Eksport av forsvarsmateriell vil i framtiden være nødvendig for å opprettholde den norske forsvarsindustrien. Forsvaret ser positivt på at norsk industri konkurrerer internasjonalt om leveranser til andre lands forsvar, fordi det bidrar til å opprettholde et bærekraftig teknologisk og industrielt miljø. Slik kan norsk forsvarsindustri møte Forsvarets framtidige behov for teknologisk avansert materiell. Den restriktive norske politikk for regulering av eksport av våpen vil opprettholdes i henhold til Stortingets vedtak fra 1959. Norsk våpeneksport innebærer derfor vanskelige avveininger mellom dels motstridende målsettinger og hensyn.

Utviklingen i retning av mer avansert teknologisk utstyr som krever betydelige ressurser til forskning og utvikling, fører til at anskaffelser av forsvarsmateriell fra utlandet må forventes å ligge på et høyt nivå også i framtiden. Forsvarsdepartementet vil fortsatt kreve gjenkjøp ved større anskaffelser fra utlandet. I denne forbindelse vil det fokuseres på at gjenkjøpene skal tilføre norsk næringsliv ny teknologi. Videre er man opptatt av at det ved gjenkjøp etableres strategiske allianser med tanke på langvarig samarbeid mellom norsk og utenlandsk industri om såvel forskning og utvikling som produksjon av teknologisk avansert materiell.

For å oppnå størst mulig samfunnsmessig gevinst av midlene som benyttes til forsvarsmateriell, og for å styrke kompetansen på områder der norsk industri allerede har konkurransefortrinn, vil satsingen på videreutvikling av kompetanse i forsvarsindustrien koordineres med de generelle industripolitiske satsingsområder på den sivile sektor.

De kompetanse- og satsingsområdene som er lagt til grunn er:

• maskin- og programvare for sambands- og kommandokontroll og informasjons systemer
• radio-, satellitt- og linjekommunikasjon
• elektrooptiske systemer
• ildledningssystemer
• raketteknologi
• ammunisjon og militære sprengstoffer
• undervannsteknologi og sonarsystemer
• hurtigbåtteknologi
• romteknologi.

Forsvarets anskaffelsesvirksomhet

Forsvarets materiellanskaffelser består av to hovedkategorier: Materiell og bygg og anlegg. Den første kategorien omfatter våpensystemer, fly, fartøyer, kjøretøyer, ammunisjon, kommunikasjonsutstyr, edb-utstyr, kontorrekvisita, bekledning med mer. Til denne gruppen hører også anskaffelser av proviant og inventar, samt kjøp av tjenester som ikke er direkte knyttet til bygg og anlegg (for eksempel vask og rens, trykkeritjenester, konsulenttjenester og så videre).

Den andre kategorien omfatter permanente bygninger og anlegg, herunder fortifikatoriske installasjoner og tilhørende fastmontert utstyr, og ytelser i forbindelse med investering og drift. Investeringer i bygg og anlegg kan deles inn i to hovedgrupper: Nasjonalfinansierte prosjekter og prosjekter som fellesfinansieres gjennom NATOs infrastrukturprogram. Oppdrag innen bygg- og anleggssektoren tilfaller i det vesentligste norsk næringsliv.

Forsvaret skal i all sin virksomhet være en foregangsetat når det gjelder å etterleve nasjonale og internasjonale sikkerhetsbestemmelser. Forsvaret skal derfor også være en pådriver for å fremme leverandørers vilje og evne til å levere produkter som gir minst mulige skadevirkninger for mennesker og miljø, og som er produsert med miljøvennlige metoder. Det skal ikke igangsettes anskaffelser uten at innvirkningene på miljøet er avklart på forhånd.

3.1 Materiellanskaffelser

Det er en høyt prioritert oppgave i Forsvaret å redusere utgiftene til drift. Dette er et helt nødvendig arbeide for å frigjøre midler til investering i nytt og mer kosteffektivt materiell. Det er et klart mål at materiellinvesteringenes relative andel av Forsvarsbudsjettet skal øke. De ca 30 største og mest omfangsrike prosjektene i Forsvaret kalles Kategori 1 prosjekter og krever Stortingets godkjennelse ved opprettelse eller ved endring av kostnadsrammen.

3.1.1 Virksomheten

Forsvarets anskaffelser spenner over et vidt spekter: Fra forskning og utvikling til produksjon av materiell og reservedeler, utarbeidelse av dokumentasjon, opplæring, konsulenttjenester og vedlikehold. Anskaffelsens art og omfang er avgjørende for hvilken etat i Forsvaret som gjennomfører den. De store kontraktene om anskaffelser av materiell blir inngått av de respektive forsvarsgreners forsyningskommando, samt av Forsvarets tele- og datatjeneste. Hvis forventet kontraktssum overskrider 50 mill kroner skal godkjenning av forespørsel og kontrakt foretas av Forsvarsdepartementet etter anbefaling fra Forsvarets overkommando. Forsvarets bygningstjeneste har ansvaret for kontrahering av bygge- og anleggsoppdrag. For øvrig gjennomføres anskaffelser på alle nivåer i Forsvarets organisasjon. Forsvarets overkommando, forsvarskommandoene i Sør- og Nord-Norge, distriktskommandoene, forsvarsdistriktene/landforsvarene og den enkelte lokale avdeling driver alle i større eller mindre grad anskaffelsesvirksomhet.

3.1.2 Anskaffelsesplaner

Stortinget fastlegger målsettingen for Forsvarets utvikling gjennom langtidsmeldinger som trekker opp retningslinjer for Forsvarets virksomhet og legger premissene for aktiviteten i Forsvaret. En komplett oversikt over godkjente og igangsatte materiellprosjekter i Forsvaret finnes i Forsvarets materiellplan (FMP). Denne utgis årlig og revideres normalt to ganger. Forsvarssjefens Dokument nr 2 (DOK 2) utgis også hvert år og omfatter Forsvarets planlagte investeringer for de neste 5 år. Disse dokumentene bygger på styrkemålsettingen for det militære forsvar, og er en følge av politiske, økonomiske, tekniske og taktiske forutsetninger. De angir videre hvilke våpensystemer og materiellslag Forsvaret forutsetter å anskaffe i de nærmeste år. Normalt er store deler av FMP og DOK 2 graderte. I forbindelse med at Forsvarsbudsjettet legges fram for Stortinget utarbeider Forsvarsdepartementet årlig et ugradert investeringsvedlegg. Dette gir informasjon om hva slags materiell, bygg og anlegg som er planlagt anskaffet det påfølgende år.

Det finnes ikke noe overordnet detaljert planverk for de driftsmessige anskaffelser av varer og tjenester til Forsvaret pr år. Selve anskaffelsesvirksomheten skjer på alle plan i Forsvaret, og er spredt over hele landet. En vesentlig del av beløpet benyttes til anskaffelser fra det lokale næringsliv i distriktene omkring den enkelte avdeling.

3.1.3 Systemansvar

Ved anskaffelse av større systemer vil Forsvaret primært inngå kontrakt med en bedrift som blir hovedleverandør og har ansvaret for at kontraktens betingelser blir oppfylt. Det stilles derfor store krav til leverandørens kompetansenivå, administrativ erfaring, finansiell stilling og så videre.

Anskaffelse av store kompliserte systemer strekker seg over lang tid og er meget ressurskrevende både når det gjelder kompetanse og kapital. For å avlaste et allerede tungt belastet anskaffelsesapparat i Forsvaret, må systemleverandøren på egen hånd kunne håndtere underleverandører, og være finansiert på en slik måte at risikoen for Forsvaret i størst mulig grad begrenses. Valg av underleverandører til større oppdrag vil ofte kreve godkjenning av den anskaffende myndighet.

3.1.4 Norske underleverandører

Ved anskaffelser fra utlandet arbeides det for å påvirke leverandøren til å benytte norske underleverandører. Dette skjer delvis ved at anskaffelsesmyndigheten forbeholder seg retten til å godkjenne eventuelle underleverandører, delvis ved at anskaffelsesmyndigheten anskaffer utstyr og komponenter for montering i hovedenheten.

Det legges også vekt på å få etablert lisensproduksjon ved norske bedrifter. Mulighetene for å lykkes med dette er i stor utstrekning avhengig av industriens kompetansenivå og kapasitet.

3.1.5 Bilateralt materiellsamarbeid

Det er ønskelig at Forsvarets anskaffelsesvirksomhet i størst mulig grad kommer norsk næringsliv til gode, forutsatt at forsvars- og annen industri viser seg å være konkurransedyktig. I mange tilfeller har Forsvaret imidlertid ingen andre muligheter enn å gå til utenlandske leverandører. Først og fremst gjelder dette på områder hvor det ikke er økonomisk forsvarlig å etablere innenlandsk produksjon.

I motsetning til mange land i Europa og i NATO-alliansen er Norge nettoimportør av forsvarsmateriell. Norsk forsvarsindustri er ikke i stand til å dekke Forsvarets totale materiellbehov. Det er derfor inngått regjeringsavtaler, Memoranda of understanding (MoU), om forsvarsmateriellsamarbeid med følgende land (pr 1 januar 1997):

• Canada (1977)
• USA (1978)
• Tyskland (1979)
• Frankrike (1981)
• Sverige (1983)
• Spania (1985)
• Storbritannia (1986)
• Italia (1988)
• Australia (1990)
• Finland (1993)
• Tyrkia (1994).

I tillegg til disse overordnede avtalene er en rekke prosjektavtaler inngått. Regjeringsavtalene er i hovedsak intensjonsforpliktende i den forstand at de legger opp til å fremme intensivert samarbeid til fordel for begge parter. Avtalene følges opp gjennom årlige bilaterale møter.

Målet med det bilaterale materiellsamarbeidet er å dekke Forsvarets materiellbehov på en bedre og mer ressursbesparende måte. Dette søker man å oppnå ved å stimulere til:

• økt forsknings-, utviklings- og industrisamarbeid på forsvarsmateriellsektoren
• balansert samhandel med forsvarsmateriell
• standardisering og interoperabilitet av materiellet, og ivaretakelse av hensynet til NATO-alliansens krav i denne forbindelse
• generell gjensidig informasjonsutveksling om forsvarsmateriell.

Videre ønsker Forsvarsdepartementet gjennom de bilaterale avtalene å medvirke til å øke norsk forsvarsindustris muligheter for samarbeid og salg av produkter i avtalelandene, og til nasjonal kompetanseheving på denne sektoren. Avtalene skal således bidra til å

• fremme norsk forsvarsindustris interesser
• ivareta samarbeidet med våre avtalepartnere på en mer strukturert måte. Dette gjelder innenfor NATO-alliansen såvel som med Sverige og Australia, som er betydelige samarbeidspartnere til Forsvaret og norsk forsvarsindustri.

3.1.6 Multilateralt materiellsamarbeid

Multilateralt samarbeid om forsvarsmateriell og teknologi foregår i europeisk sammenheng innenfor Den Vesteuropeiske Union (VEU), og det etablerte samarbeidsforumet Western European Armaments Group (WEAG). I NATO foregår samarbeidet innenfor alliansens særskilte forum for slike spørsmål i Conference of National Armaments Directors (CNAD).

De politiske endringer i Europa de senere år har sammen med den sikkerhets- og forsvarspolitiske utvikling generelt ført til økt intensitet i det europeiske integrasjonsarbeidet. Beslutningen om at VEU innenfor rammen av NATO videreutvikler en europeisk forsvars- og sikkerhets identitet, vil gjøre det mulig å forsterke samarbeidet i Europa uten at dette nødvendigvis får negative konsekvenser for de transatlantiske forbindelsene. WEAGs opprettelse av en Western European Armaments Organisation (WEAO) som en forløper til et europeisk anskaffelsesorgan (European Armaments Agency) vil framskynde europeisk forsvarsindustris samarbeidsbestrebelser og dermed gjøre industrien mer kostnadseffektiv og konkurransedyktig.

Når det gjelder forsvarsmateriellsamarbeidet i NATO (CNAD), har betydelige anstrengelser de siste årene blitt rettet mot en restrukturering og effektivisering av arbeidet. Man ser også for seg et aktivt engasjement fra CNADs side i forhold til de østeuropeiske stater. "Partnerskap for fred-" avtalen åpner for ulike typer samarbeidskonstellasjoner, og CNAD har for eksempel under utarbeidelse et samarbeidsprosjekt med Polen om planlegging og budsjettering av materiellanskaffelser. CNAD er også aktivt engasjert i materiellpolitiske sider ved Alliansens økende engasjement i fredsbevarende operasjoner.

3.1.7 Nordisk forsvarsmateriellsamarbeid

Forsvaret har et utstrakt materiellsamarbeid med Sverige, Finland og Danmark. Det bilaterale samarbeidet er regulert på regjeringsnivå gjennom Memorandum of Understandings (MoUer). Slike MoUer har Norge inngått med Sverige og Finland. Med Danmark har vi ingen MoU.

I tillegg ble det i 1994 inngått en multilateral rammeavtale om forsvarsmateriellsamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark. I 1995 inngikk de fire landenes overkommandoer en samarbeidsavtale og en sikkerhetsavtale.

Det er viktig å være klar over at det multilaterale samarbeidet kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, det bilaterale. Slik utvider og intensiverer denne avtalen det eksisterende bilaterale samarbeidet.

Avtalen omfatter samordning av militære anskaffelser fra både nordiske og andre land, koordinering av forskning og utvikling, produksjon, vedlikehold og forsyning av forsvarsmateriell i Norden. Formålet med rammeavtalen er å samarbeide effektivt for å oppnå økonomiske, tekniske, og/eller industrielle fordeler. Det er et uttrykt ønske at rammeavtalen skal bidra til en arbeidsdeling mellom landene, og føre til strategiske allianser mellom forsvarsbedrifter i de fire nordiske land.

3.2 Bygg og anlegg

Virksomheten i byggsektoren omfatter alle typer bygg og anlegg fra små enkle garasjer til store kompliserte bygg. Virksomheten er spredd over hele landet, men knytter seg i hovedsak til allerede etablerte militære etablissementer. Hovedtyngden av aktiviteten ligger i Nord-Norge, fra Bodø/Fauskeområdet og nordover, i Trøndelags- og Bergensområdet, og i Østlandsområdet.

Det skilles mellom de bygge- og anleggsprosjekter som i sin helhet finansieres nasjonalt, og de som finansieres over NATOs infrastrukturprogram.

3.2.2 Planverket

På samme måte som for materiell, vil stortingsmeldinger om Forsvarets virksomhet trekke opp retningslinjer for virksomheten på bygge- og anleggssektoren i de kommende år. Ut fra disse retningslinjer, og direktiver fra Forsvarsdepartementet, vil Forsvarssjefen i sitt budsjettforslag til departementet gi prioriterte forslag til hvilke prosjekter som bør påbegynnes eller gjennomføres i den kommende budsjettermin, innenfor rammen av de midler som stilles til disposisjon gjennom de årlige forsvarsbudsjetter.

Investeringsbudsjettet for bygg og anlegg finnes under kapitlene 1760 og 1795, og er i hovedsak fordelt på følgende poster:

• Post 47 Nybygg og nyanlegg (Kap 1760 og 1795)
• Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider (Kap 1760).

I utgangspunktet skal ethvert byggeprosjekt legges fram for Stortinget for godkjennelse, med ramme og startbevilgning. Departementet er imidlertid gitt fullmakt til å starte opp nasjonalfinansierte byggeprosjekter med en ramme på under 15 mill kroner, og fellesfinansierte prosjekter hvor den nasjonale delen er under 15 mill kroner, innenfor den totale bevilgningsrammen. Prosjekter av prinsipiell betydning legges fram for Stortinget uansett størrelse.

Opplysninger om prosjektene kan innhentes gjennom Forsvarets bygningstjenestes forskjellige ledd.

Bygningsteknisk vedlikehold gjennomføres i regi av Lokal forvaltningsmyndighet (LFM) og midler til dette stilles til rådighet på post 11 under de forskjellige forsvarsgrenene, Heimevernet og fellesinstitusjonene. Kostnadene for enkelte vedlikeholdsoppdrag kan komme opp mot ca 5 mill kroner.

3.2.3 Kontrahering og entrepriseformer

Hovedregelen er at kontrahering skal skje etter anbudskonkurranse. Utlysing av anbud skjer blant annet gjennom dagspressen og Norsk Lysingsblad. Ved kontrahering følges "Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet".

Med hensyn til entrepriseform, er det mest vanlig å inngå kontrakt med en hovedentreprenør, som så engasjerer nødvendige underentreprenører. I en del tilfeller brukes også delentrepriser hvor byggherren (Forsvarets bygningstjeneste) administrerer flere sideentreprenører som har selvstendige kontakter med byggherren.

Totalentrepriser slik dette er definert i Norsk standard NS 3431, blir foreløpig brukt i liten grad i Forsvaret. I den utstrekning andre enn Forsvarets bygningstjeneste (Forsvarets fagorgan i byggesaker) blir gitt anledning til å påta seg byggherreansvar, vil totalentrepriser kunne bli mer anvendelig.

3.2.4 Forhold til norske bedrifter

For nasjonalfinansierte bygge- og anleggsprosjekter, samt for bygningstekniske vedlikeholdsarbeider, blir praktisk talt alt arbeid utført av norske bedrifter. Det gjelder både selve bygge- og anleggsarbeidene, og materielleveranser og tjenesteytelser i form av planlegging og prosjektering.

For fellesfinansierte prosjekter gjelder egne regler gitt av NATO. Normalt skal et fellesfinansiert prosjekt ut på internasjonalt anbud. Det vil si at firmaer fra alle NATO-land som er med på å finansiere det prosjektet som skal gjennomføres har anledning til å gi anbud. I praksis viser det seg at svært få utenlandske firmaer er interessert i rene bygge- og anleggsprosjekter i Norge, og de fleste entreprisene går derfor til norske firmaer. I store fellesfinansierte prosjekter, som for eksempel radarstasjoner og sambandssystemer, er det ofte en stor materielldel. I mange tilfeller er det utstyr som ikke produseres i Norge, og således vil ofte materielldelen av fellesfinansierte prosjekter gå til et firma i et annet NATO-land.

Hvor finnes informasjon om Forsvarets anskaffelser

4.1 Ugradert investeringsvedlegg til St prp nr 1

Hvert år i forbindelse med framleggelsen av Forsvarsbudsjettet for Stortinget, utarbeides det et ugradert investeringsvedlegg til Forsvarsbudsjettet. Vedlegget omhandler Forsvarets materiell-, bygge- og anleggsprosjekter og gir en indikasjon på hva som skal anskaffes i de nærmeste år og i hvilket omfang. Det gir imidlertid ingen informasjon om den enkelte anskaffelse, omfang, leveringstider, krav til leverandøren og så videre. Hensikten med dokumentet er å presentere for Stortinget hvordan Forsvarets materiell-, bygge- og anleggsinvesteringer skal gjennomføres i det kommende år. Selv om detaljene i dette ugraderte dokumentet er begrenset, vil det allikevel oftest inneholde informasjon om større kontrakter som skal inngås i løpet av året, og hvilken forvaltning som skal gjennomføre anskaffelsen.

4.2 Lysingsblad

Alle kjøp av varer som omfattes av "Lov om offentlige anskaffelser" og som er over den til enhver tid gjeldene terskelverdi, skal kunngjøres i EUs lysningsblad (Official Journal) og EUs databank (Tenders Electronic Dailey). En stor andel av Forsvarets anskaffelser kunngjøres offentlig. Dette skal alltid skje i Norsk Lysningsblad. I tillegg kunngjøres fra tid til annen anskaffelser i dagspressen.

4.3 WEAG-bulletin

Alle medlemslandene i WEAG har forpliktet seg til å utgi en månedlig bulletin hvor framtidige anskaffelser, kunngjøring av anbudsinnbydelser og forespørsler, tildelte kontrakter samt kunngjøring av underleverandøroppdrag fra utenlandske bedrifter til over 1 mill ECU (8 mill NOK) publiseres. I tillegg inneholder bulletinen en annonsedel, der både norske og utenlandske bedrifter gratis kan markedsføre seg og sine produkter. Som resultat av det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet har også Sverige og Finland, på lik linje med Danmark og Norge, startet utgivelse av egne bulletiner med samme type innhold som WEAG-bulletinen.

Abonnement på WEAG-bulletin kan bestilles hos Forsvarets overkommando, avdeling for felles materielltjenester, tlf 23 09 65 58.

4.4 Forvaltningene

Forsyningskommandoene og de øvrige hovedforvaltningene i Forsvaret har ansvaret for anskaffelsesvirksomheten innen sine enkelte fagområder. Derfor finnes det meste av kunnskap om Forsvarets anskaffelsesvirksomhet i disse miljøene. Dette er således kanskje de viktigste informasjonskildene for bedrifter som har til hensikt å etablere seg som leverandører til Forsvaret. Hvordan forvaltningene er organisert og hvordan en kommer i kontakt med dem er detaljert beskrevet i Del II.

4.5 Norske Forsvarsleveranser

Samarbeidsgruppen Norske Forsvarsleveranser (NFL) er en interessegruppe innen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Gruppens medlemmer er de norske industribedriftene som er hovedleverandører av forsvarsmateriell og sivile produkter til Forsvaret. Medlemmene står også for over 95% av leveransene av norsk forsvarsmateriell til utlandet.

NFL ivaretar medlemsbedriftenes interesser overfor myndighetene, og representerer norsk forsvarsrelatert industri innen NATO. NFL informerer om leveransemuligheter, gir råd i konkrete saker og vedlikeholder et norsk industrielt fagmiljø på forsvarssektoren. Adresse og telefonnummer finnes i innledningen.

4.6 Forsvarsattachéene

I tillegg til den informasjonen som kan fås gjennom henvendelse til de kontakter som er omtalt i brosjyrens Del II vil vi gjøre oppmerksom på den viktige informasjonskilde de norske Forsvarsattachéene (FA) utgjør med tanke på Norges materiellsamarbeid med andre land. I FAs "Instruks for Forsvarets attachéer ved utenriksstasjoner" står blant annet:

Pkt 3, hovedoppgaver:

FA skal holde seg orientert om de forsvarspolitiske og militære forhold i det land hvor han gjør tjeneste og legge vekt på å rapportere om disse forhold. Dette omfatter blant annet forskning, utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell.

Pkt 4, øvrige oppgaver:

FA skal bistå norske myndigheter og norsk næringsliv i forbindelse med bi- og multilateralt forsvarsmateriellsamarbeid.

Regelverk

For å sikre at Statens og Forsvarets anskaffelsesvirksomhet gjennomføres på den for Staten mest fordelaktig måte, er det etablert et relativt omfattende og detaljert regelverk som gir prosedyrer for gjennomføringen av Forsvarets anskaffelser. Videre har Norge, gjennom å slutte seg til internasjonale avtaler, påtatt seg forpliktelser vedrørende offentlige innkjøp. Dette har også i enkelte tilfeller betydning for Forsvarets anskaffelser.

Bestemmelsene er å forstå som et prosedyreregelverk for anskaffelsesvirksomheten. De kan derfor ikke under noen omstendighet påberopes å være en del av kontraktsvilkårene hvis dette ikke er uttrykkelig spesifisert i kontrakten. Sistnevnte forhindrer imidlertid ikke at leverandører som mener at en anskaffelsessak ikke er behandlet i samsvar med regelverket, kan ta dette opp med den aktuelle anskaffelsesmyndighet.

5.1 Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet m v (REFSA)(k-0502).

"Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet m v" er det overordnede regelverk for alle statlige anskaffelser. Det omfatter både kjøp av varer og tjenester, og bygg og anlegg. Regelverket er fastsatt ved kgl resolusjon av 17 mars 1978, men er endret flere ganger, senest ved kgl resolusjon av 16 desember 1994.

Hva gjelder anskaffelser av varer og tjenester slår regelverket fast at uansett innkjøpsmetode skal ethvert kjøp så langt det er mulig baseres på konkurranse. Videre åpner regelverket for tre alternative innkjøpsmetoder: Anbudskonkurranse, kjøp etter forhandling og direkte kjøp. Det gis detaljerte regler for når de forskjellige innkjøpsmetodene kan benyttes, hvordan anskaffelsene skal kunngjøres og om kriterier for valg av leverandør. Hovedregelen er at kjøp skal foretas etter anbudskonkurranse. Regelverket gir også bestemmelser for utforming av kontraktsvilkårene og utfyllende bestemmelser som gjelder anskaffelse av forskningsarbeider og utviklingsarbeider.

For bygg og anlegg gir regelverket tilsvarende bestemmelser, med det unntak at det her kun finnes to innkjøpsmetoder: Anbudskonkurranse og forhandlet kjøp.

5.2 Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)

Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF) er en del av Tjenestereglement for Forsvaret. Regelverket bygger på Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet m v, men er mer omfattende og gir detaljerte bestemmelser for Forsvarets anskaffelsesvirksomhet. BAF er sist fastsatt ved kgl resolusjon av 3 desember 1993. Forsvarsdepartementet godkjente Revisjon 1 av BAF ved skriv av 3 oktober 1996. BAF omfatter anskaffelser av teknisk materiell og ammunisjon, intendanturmateriell og proviant samt tjenester i denne forbindelse. Det er viktig å være klar over at BAF ikke omfatter anskaffelser av bygg og anlegg.

Det framgår av bestemmelsene at ethvert kjøp uansett kjøpsmetode skal baseres på konkurranse så langt det er mulig. Dette innebærer at alle potensielle anbydere, tilbydere og leverandører som står i forbindelse med Forsvaret skal behandles likt og rettferdig. Videre skal det sikre at enhver anskaffelse skjer på den måte som må anses som den mest fordelaktige for Staten med hensyn til varens eller tjenestens art, pris og alle andre omstendigheter av betydning.

BAF åpner for å bruke de samme tre innkjøpsformer som REFSA: Anbudskjøp, forhandlet kjøp og direkte kjøp. Det gis detaljerte regler for når de forskjellige innkjøpsmetoder skal benyttes. Videre er det for den enkelte kjøpsmetode gitt regler for hvordan anskaffelsen skal kunngjøres, hvilke kriterier som skal legges til grunn ved valg av leverandør, og hvordan kontrakten skal utformes. I tillegg inneholder BAF bestemmelser om kvalitetssikring og kostnadskontroll.

Det er utarbeidet en rekke vedlegg til BAF som både omfatter utfyllende bestemmelser og blanketter til bruk ved anskaffelser. Av disse er blankett 5001, "Alminnelige kontraktsvilkår for anskaffelse av materiell" og blankett 5003 "Alminnelige innkjøpsvilkår" av spesiell interesse for leverandører som ønsker å selge til Forsvaret. I den siste reviderte utgaven er BAF er det kommet et nytt vedlegg om "Etiske retningslinjer for Forsvarets anskaffelsesrelaterte virksomhet".

Høsten 1997 vil en utgave av BAF på engelsk være ferdig utarbeidet. BAF vil dessuten i løpet av kort tid bli lagt ut på Internett både på norsk og engelsk. Arbeid med å få BAF på CD-rom er også igangsatt.

Eksemplarer av BAF tilbys for salg av Forsvarets overkommando, avdeling for felles materielltjeneste. Henvendelse kan skje på telefon 23 09 65 58.

5.3 GPA-avtalen om offentlige innkjøp

Norge er tilsluttet World Trade Organisation (WTO), der avtalen om offentlige innkjøp omtales GPA (Government Procurement Agreement). Anskaffelser som foretas av de største anskaffelsesorganene i Forsvaret er underlagt reglene her. GPA- reglene innebærer at varer og tjenester som omfattes av avtalen skal anskaffes i henhold til avtalens bestemmelser. Detaljerte regler for kunngjøring av anskaffelsen, kriterier for valg av leverandør, og kunngjøring av tildelte kontrakter skal legges til grunn ved gjennomføringen av anskaffelsen. De aktuelle anskaffelsesorganene er: Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, Hærens forsyningskommando, Sjøforsvarets forsyningskommando, Luftforsvarets forsyningskommando, Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarets tele- og datatjeneste og Forsvarets sanitet.

5.4 EØS-avtalen

Etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1 januar 1994, har Staten harmonisert sitt nasjonale regelverk med EUs regelverk for offentlige innkjøp. Utgangspunktet er nå at alle innkjøp som Forsvaret skal foreta over terskelverdiene i prinsippet skal omfattes av dette regelverket. EØS-avtalen (art 123) inneholder i likhet med EU-avtalen (art 223) imidlertid unntak for forskjellige kategorier av forsvarsprodukter. Dette er produkter som av hensyn til beredskapsmessig og sikkerhetsmessig karakter er unntatt.

Retningslinjer for etablering og gjennomføring av gjenkjøp ved forsvarets anskaffelser fra utenlandske leverandører

6.1 Overordnet målsetting

Med gjenkjøp forstås transaksjoner som kompenserer for Forsvarets materiellanskaffelser fra utlandet. Gjenkjøpsavtalene skal bidra til å opprettholde og styrke vår forsvarsindustris kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter. Styrkingen skal fortrinnsvis skje på områder av direkte betydning for det norske Forsvaret. Gjenkjøpsavtalene skal også bidra til at annet norsk næringsliv får tilført kompetanse, markedsmuligheter og ny teknologi. Videreutvikling av norsk industri på områder hvor industrien har kompetanse eller spesielle muligheter til å lykkes skal prioriteres. Gjenkjøpsavtalene skal lede til mest mulig varig styrking av norsk industris muligheter.

6.2 Strategi

Gjenkjøp skal søkes gjennomført etter følgende prioritet:

• Kjøp av norske forsvarsprodukter, fortrinnsvis kjøp av våpensystemer, delsystemer, enkeltvåpen eller komponenter som inngår i disse.
• Kjøp av høyteknologibaserte produkter og tjenester.

Med norske forsvarsprodukter menes forsvarsrelaterte produkter hvor verdiskapningen skjer ved en bedrift i Norge.

Gjenkjøp som søkes gjennomført ved kjøp av norske forsvarsprodukter krever en utstrakt kontakt mellom forsvarsmyndigheter og forsvarsindustri i Norge og i leverandørlandet. Det pålegges leverandøren å knytte kontakter både med norsk industri såvel som med egne forsvarsmyndigheter, for på den måten å identifisere områder hvor norsk kompetanse er sammenfallende med forsvarsmyndighetenes behov for materiell. Kjøp av norske forsvarsprodukter vil involvere forsvarsindustri og forsvarsmyndighet i begge land. Ansvaret for at gjenkjøpet blir gjennomført ligger hos den utenlandske leverandøren.

Alle gjenkjøpstransaksjoner skal primært falle inn under satsningsområdene for norsk deltagelse i internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid. Norges forsvarstekniske satsningsområder er:

• maskin- og programvare for sambands- og kommandokontroll og informasjonssystemer
• radio-, satellitt- og linjekommunikasjon
• elektrooptiske systemer
• ildledningssystemer
• raketteknologi
• ammunisjon og militært sprengstoff
• undervannsteknologi og sonarsystemer
• hurtigbåtteknologi
• romteknologi.

6.3 Organisasjon

Det er etablert en Rådgivende gruppe for gjenkjøp (Gjenkjøpsgruppen).

Gjenkjøpsgruppen består av representanter fra: Forsvarsdepartementet (formann), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarets overkommando (FO) og Næringslivets Hovedorganisasjon/Norske Forsvarsleveranser (NHO/NFL). Forsvarsdepartementet innehar sekretærfunksjonen. I enkeltsaker kan gruppen også trekke inn annen ekspertise.

Gjenkjøpsgruppen har følgende mandat:

"Rådgivende gruppe for gjenkjøp kan vurdere og gi anbefalinger vedrørende generelle gjenkjøpspolitiske spørsmål såvel som enkeltsaker. I sitt arbeid skal gruppen ta utgangspunkt i FDs retningslinjer for etablering og gjennomføring av gjenkjøp ved Forsvarets anskaffelser fra utenlandske leverandører."

Gjenkjøpsgruppen rapporterer til Kontaktgruppen for internasjonalt forsvarsmateriellsamarbeid. Kontaktgruppen er et rådgivende organ for Forsvarsdepartementet, og blir ledet av sjef for FDs ressursavdeling. Kontaktgruppen består av representanter fra FD, FO, FFI, NHD og NHO/NFL. Representanter fra andre etater inviteres etter behov.

6.4 Regelverk for gjenkjøp

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvar for etablering og gjennomføring av gjenkjøpsavtaler.

6.4.1 Direkte og indirekte gjenkjøp

Med direkte gjenkjøp forstås leveranser av norsk tilvirkede komponenter som inngår i materiellet Forsvaret anskaffer.

Med indirekte gjenkjøp forstås leveranser av norsk tilvirkede produkter som ikke inngår i materiellet som Forsvaret anskaffer, men som er avregningsverdige i gjenkjøpssammenheng.

Direkte og indirekte gjenkjøp av forsvarsmateriell er likestilt. Samarbeid innenfor Norges forsvarstekniske satsningsområder prioriteres.

6.4.2 Kriterier for krav om gjenkjøp

Ved kjøp fra utenlandsk leverandør større enn 50 mill NOK (inkl opsjoner) skal det som hovedregel kreves gjenkjøp. Forsvarsdepartementet kan fravike krav om gjenkjøp i spesielle tilfeller. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som et minimum tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet. Beregningen av gjenkjøpsforpliktelsen skal baseres på verdiskapning i Norge.

Forsvarsdepartementet kan også kreve gjenkjøp for anskaffelser med kontraktsverdi under 50 mill NOK. Dersom det allerede er etablert gjenkjøpsavtale med den aktuelle leverandøren skal det kreves gjenkjøp for alle tilleggskontrakter uansett verdi.

6.4.3 Transaksjoner som kvalifiserer til gjenkjøp

En transaksjon kan kvalifisere som gjenkjøp dersom den utenlandske leverandøren foretar, eller medvirker til, å skape gjenkjøpstransaksjoner som er til fordel for norsk industri. Slike transaksjoner skal falle inn under Norges forsvarstekniske satsningsområder eller andre høyteknologiområder. Det teknologiske nivået skal være tilsvarende eller høyere enn teknologinivået på leverandørens produkt til Forsvaret. Følgende transaksjoner kan godkjennes:

• kjøp av våpensystemer
• kjøp av delsystemer
• kjøp av enkeltvåpen
• kjøp av komponenter i våpensystemer, delsystemer eller enkeltvåpen
• fremme av industrisamarbeid gjennom kjøp av norske produkter
• etablering av forsknings- og utviklingssamarbeid i Norge
• overføring av teknologi og kunnskap til Norge
• investeringer som resulterer i ny næringsvirksomhet i Norge
• åpning av nye eksportmarkeder eller økning av eksisterende eksportmuligheter.

Videreføring av etablerte forretningsforbindelser er normalt ikke avregningsverdig.

Lavteknologiske ferdigprodukter utenfor satsningsområdene, råvarer, halvfabrikata og tjenester godtas normalt ikke som gjenkjøp. Det kan gjøres unntak for høyteknologiske halvfabrikata samt ingeniøroppgaver og forsknings- og utviklingstjenester tilknyttet dette.

6.4.4 Verdifastsettelse av gjenkjøpstransaksjoner

Gjenkjøpstransaksjoner godkjennes med verdien av den norske verdiskapning i produktet. Dersom den norske andelen er over 80% godskrives 100% som gjenkjøp. En transaksjons gjenkjøpsverdi kan bli oppjustert eller nedjustert på grunnlag av multiplikasjonsfaktorer, ut fra en vurdering av at enkelte transaksjoner har større verdi for norsk industri enn andre aktiviteter.

Gjenkjøpstransaksjoner vurderes etter følgende kriterier:

• Forsknings- og utviklingsoppdrag plassert i Norge, forutsatt at eventuell produksjon finner sted i Norge, gir en faktor mellom 1 og 5. For produksjon gis faktor 1 .
• Forsknings- og utviklingssamarbeid hvor teknologi overføres vederlagsfritt til en norsk bedrift gir en faktor mellom 1 og 5.
• Kjøp av produkter innenfor satsningsområdene og andre høyteknologiske områder gir faktor 1.
• Kjøp av høyteknologiske produkter som er definert som halvfabrikata kan, dersom spesielle årsaker foreligger, godkjennes og gir en faktor mellom 0,2 og 1.
• Investeringer i Norge som resulterer i ny næringsvirksomhet gir en faktor mellom 1 og 5.
• Markedsføringsassistanse gir en faktor fra 0, l til 2 av det solgte produktets verdi.

Markedsføringsassistanse skal forhåndsgodkjennes etter søknad fra den norske partner, og vil kun bli godskrevet som gjenkjøp dersom det fører til salg av det aktuelle produktet. Ved norsk industris deltagelse i samproduksjon av et våpensystem kan verdien av den avtalte produksjonsandelen inngå som gjenkjøp.

Vedlegg 1: Fastsettelse av faktorer på gjenkjøpstransaksjoner.

6.4.5 Kostnader knyttet til gjenkjøpsaktiviteter

Eventuelle kostnader forbundet med gjennomføringen av gjenkjøp skal i sin helhet bæres av leverandøren. I de tilfeller hvor leverandøren benytter gjenkjøpstjenester fra tredje part skal eventuelle kostnader dekkes av leverandøren og/eller tredje part. Kostnadene vil ikke bli godskrevet som gjenkjøp.

6.4.6 Valuta

Gjenkjøpsverdien beregnes i NOK. I tilfelle hvor krav er presentert i andre valutaer vil de bli konvertert til NOK på basis av den offisielle vekslingskurs til Norges Bank. Konverteringsdato er samme dato som for gjenkjøpsgodkjennelsen. Eventuelle valutaklausuler vil om nødvendig bli forhandlet.

6.4.7 Tidsperiode for gjennomføring av gjenkjøp

Gjenkjøpsforpliktelsene skal senest være oppfylt ved anskaffelseskontraktens leveringsavslutning. Unntak gjøres ved avtalt langsiktig samarbeid .

6.4.8 Straffeklausul

Dersom leverandøren ikke gjennomfører forpliktelsene i henhold til gjenkjøpsavtalen vil norske myndigheter tilbakeholde betaling tilsvarende 10% av kontraktsbeløpet. Det tilbakeholdte beløpet fritar ikke leverandøren for gjenkjøpsforpliktelsen og beløpet vil ikke bli godskrevet som gjenkjøp. Dersom gjenkjøpsforpliktelsen ikke er oppfylt innen to år etter avtalens utløp, vil det tilbakeholdte beløpet ikke bli utbetalt.

6.4.9 Tidlig gjenkjøp

Med tidlig gjenkjøp menes iverksettelse av gjenkjøpsaktiviteter før en mulig anskaffelseskontrakt er underskrevet. En slik avtale må inngås mellom den mulige leverandøren og Forsvarsdepartementet. Tidlig gjenkjøp er pålagt samme krav som andre gjenkjøp.

En tidlig gjenkjøpsavtale vil ikke påvirke Forsvarsdepartementets avgjørelse vedrørende materiellanskaffelsen. En tidlig gjenkjøpsavtale gir heller ingen rettighet til å fremme økonomiske krav overfor norske myndigheter eller norske industripartnere.

6.4.10 Overføring av tidlig gjenkjøp

I de tilfeller hvor en potensiell leverandør ikke vinner kontrakten, kan verdien som er godkjent og registrert på bedriftens konto for tidlig gjenkjøp overføres til andre leverandører eller mulige leverandører av forsvarsmateriell til Norge. Det forutsettes at leverandøren er lokalisert i samme land som avtalepartneren og at overføringen er godkjent av Forsvarsdepartementet.

Godkjent tidlig gjenkjøpsbeløp er gyldig i 2 år fra godkjennelsesdato.

6.4.11 Gjenkjøpsrapportering

Leverandøren skal framsende sine krav om godskriving av gjenkjøp eller tidlig gjenkjøp på årlig basis. Rapporten skal dekke perioden 1 januar til 31 desember og skal sendes innen 31 mars påfølgende år. Hvis rapport ikke er mottatt vil kjøp/transaksjoner foretatt i perioden ikke bli godskrevet som gjenkjøp. Svar på rapporten vil bli utsendt innen 30 september.

Leverandøren er pliktig til å oversende en årlig statusrapport om framdriften i gjenkjøpsarbeidet. Statusrapporten skal oversendes innen 31 oktober, og kommer som et tillegg til det årlige krav om godskriving av gjenkjøp.

All gjenkjøpsrapportering skal sendes til

Forsvarets overkommando
Oslo mil/Huseby
0016 Oslo 1,
Norge.

Anskaffelsesinstitusjoner i Forsvaret

Det kongelige forsvarsdepartement
Postboks 8126 Dep, 0032 Oslo (postadresse)
Myntgata 1, Oslo (leveringsadresse)
Telefon sentralbord: 23 09 80 00
Telefon ressursavd.: 23 09 21 62
Telefon pressekontakt: 23 09 23 03
Telefaks bygg- og miljøseksj.: 23 09 21 72
Telefaks seksjon for materiell- og industrielt samarbeid: 23 09 21 73

Forsvarsdepartementet er øverste forvaltnings- og anskaffelsesmyndighet i Forsvaret. Det direkte ansvaret for forsyningskommandoene er imidlertid tillagt Forsvarssjefen.

I Forsvarsdepartementet er det Ressursavdelingen (FD IV) som er ansvarlig for styring av anskaffelser samt drift av materiell og bygg og anlegg. Dette innebærer:

• Forvaltning av Forsvarets materiell fra konseptstadiet til avhendingstidspunktet. For å ivareta dette ansvaret forestår avdelingen den overordnede materiellplanleggingen i Forsvaret, deriblant å koordinere og følge opp materiellinvesteringsprosjekter, samt å styre forskning og utvikling av forsvarsmateriell.
• Inngåelse og oppfølging av internasjonalt materiellsamarbeid multilateralt i NATO og WEAG, samt bilaterale materiellsamarbeidsavtaler.
• Ansvar for å ivareta næringspolitiske aspekter i forbindelse med materiellanskaffelser inkludert industriavtaler og støtte til norsk industris markedsføring av forsvarsmateriell.
• Utarbeidelse og revidering av tjenestereglement for Forsvaret klasse 7, herunder Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret ( BAF).
• Sørge for at Forsvaret i sine anskaffelser følger opp de handelspolitiske forpliktelser Norge påtar seg i sine anskaffelser (GAP, EU/EØS, WEAG).
  

Industribedrifter anbefales å kontakte Ressursavdelingen for bistand.

Forsvarets overkommando/forvaltningsstaben (FO/F)

Oslo mil/Huseby, 0016 Oslo (postadresse)
Sørkedalsveien 148, 0378 Oslo (leveringsadresse)
Telefon: 23 09 80 80
Telefaks: 23 09 74 51

Forvaltningsstaben har det stabsmessige ansvar for det funksjonsområdet Forsvarssjefen har innen feltene forsyningstjeneste, materiellforvaltning, bygg- og eiendomstjeneste og felles materielltjeneste. Forvaltningsstabens avdelinger og oppgaver er:

• Avdeling for felles materielltjeneste (FI) yter støtte til anskaffelsesmyndighetene i Forsvaret innen kodifisering, kvalitetssikring og kontraktsrevisjon. Tilsvarende bistand gis også etter anmodning til andre statsetater, samt til NATO og NATO-land i henhold til inngåtte avtaler og til enkelte ikke-NATO-land i henhold til tosidige avtaler. Etter anmodning ytes også bistand til anskaffelsesmyndighetene i forbindelse med kontraktsforhandlinger.
• Materiellavdelingen (FII) er ansvarlig for å samordne Forsvarets materiellforvaltning i samsvar med overordnede bestemmelser, direktiver og instrukser fra Forsvarsdepartementet.
• Bygg-, eiendoms- og miljøavdelingen (FIII) er ansvarlig for nasjonal- og fellesfinansierte bygg, anlegg og eiendommer, samt ytre miljøvern.
• I tillegg er Forvaltningsstaben, for en begrenset periode, tillagt administrative støttefunksjoner og gir organisasjonsmessig rom for formannskapet i Western European Armaments Group (WEAG) Panel 1. Formannen i WEAG/Panel 1 er ansvarlig for aktiv koordinering og bidragsytelse ved behandling av saker vedrørende multinasjonalt og bilateralt materiellsamarbeid innenfor rammen av WEAG, men også overfor Conference of National Armaments Directors (CNAD) mv.

Hærens forsyningskommando (HFK)

Oslo mil/Løren 0018 Oslo (postadresse)
Lørenveien 36/38, 0585 Oslo (leveringsadresse)
Telefon: 23 09 60 00
Telefaks: 22 22 54 93

HFK er direkte underlagt Forsvarets overkommando.

HFKs oppgaver er:

• Anskaffelse, drift og vedlikehold av alt materiell til Hærens og Heimevernets avdelinger.
• Utvikling av nytt materiell til Hæren og Heimevernet.

Normal saksgang ved kjøp av varer og tjenester:

• Relevant, fagteknisk organ utreder de tekniske sider ved anskaffelsen.
• Innkjøps- og økonomiavdelingen sender ut forespørsler og anbudsinnbydelse, og samordner merkantil/teknisk vurdering av innkomne tilbud.
• Innkjøps- og økonomiavdelingen organiserer forhandlingene med leverandørene. Samme avdeling er den eneste instans som har myndighet til å forplikte HFK ved å utferdige bestillinger eller kontrakt.

Den som ønsker å tilby varer og tjenester til Hæren og Heimevernet anbefales å kontakte HFK for å få tilsendt publikasjonen "Hærens forsyningskommando. Organisasjon og oppgaver". Publikasjonen foreligger kun på norsk.

Underlagte ledd:

a) Hærens forsyningskommandos ammunisjonskontroll (HFK-AMK)
Postboks 24, 2831 Raufoss
Telefon: 61 19 12 30
Telefaks: 61 19 03 83

b) Hovedarsenalet (HA)
Postboks 1025, 2601 Lillehammer
Telefon: 61 25 40 40
Telefaks: 61 25 81 22

c) Forsvarets uniformsutsalg (FUNIF)
Oslo/mil Akershus, 0015 Oslo
Telefon: 23 09 38 69
Telefaks: 23 09 30 67

Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK)
Postboks 3, 5078 Haakonsvern
Telefon 55 50 30 52 Telefaks 55 50 30 95

SFK er direkte underlagt Forsvarets overkommando (FO).

SFKs overordnede mål er å produsere troverdig materiell stridsevne til Sjøforsvaret. Dette gjøres gjennom planlegging, anskaffelse og kvalitetssikring av framtidig materiell gjennom et tilstrekkelig og kvalitetssikret vedlikehold av eksisterende materiell og gjennom etablering og opprettholdelse av nødvendig beredskaps- og mobiliseringsevne for materiell og forsyninger.

Den som ønsker å tilby varer og tjenester til Sjøforsvaret anbefales å kontakte SFK for å få tilsendt SFKs overordnede brosjyre. I løpet av 1997 skal det dessuten utarbeides brosjyrer for hver av de fire divisjonene samt for enkelte viktige prosjekter. Brosjyrene foreligger kun på norsk.

Prosjektdivisjonen

I prosjektdivisjonen organiseres alle materiellprosjekter i Sjøforsvaret. Prosjektene grupperes i prosjektprogrammer (PPG). I tillegg har Prosjektdivisjonen en Koordineringsavdeling (KOA) og en Planavdeling som gir støtte til PPGene. Divisjonen samarbeider med de øvrige divisjonene i SFK i sitt arbeid med å framskaffe Sjøforsvarets framtidige materiell.

Telefon 55 50 31 92 Telefaks 55 50 32 00.

Teknisk divisjon

Teknisk divisjon er fagmyndighet for materiellet i Sjøforsvaret og skal sørge for at de tekniske løsningene blir gode nok. For nytt materiell ivaretas fagmyndighetsansvaret ved aktiv deltakelse i planlegging og gjennomføring av materiellprosjektene. Teknisk divisjon utarbeider driftsbudsjett for Sjøforsvarets materiell. Gjennom fagmyndighetsansvaret legges premissene for de øvrige divisjonene.

Telefon 55 50 27 02 Telefaks 55 50 30 27.

Forsyningsdivisjonen

Forsyningsdivisjonen sørger for at etterforsyning av materiell i Sjøforsvaret er tilpasset behovet, samt for drift av forsyningskommandoens lagre. I tillegg til logistikktjenesten har de fagmyndighetsansvaret for intendanturmateriell, kjørtøy og forpleiningen i Sjøforsvaret. Forsyningsdivisjonen har ansvaret for at Sjøforsvaret er materiellmessig forberedt ved mobilisering.

Telefon 55 50 25 02 Telefaks 55 50 25 74.

Vedlikeholdsdivisjonen

Vedlikeholdsdivisjonen skal drive utførende vedlikehold av Sjøforsvarets materiell til lavest mulig kostnad. Divisjonen får sine oppdrag fra Teknisk divisjon, Forsyningsdivisjonen eller fra eksterne kunder. Vedlikeholdsdivisjonen skal dessuten opprettholde nødvendig vedlikeholdsberedskap for krise og krig.

Telefon 55 50 38 42 Telefaks 55 50 39 12.

SFK, Vedlikeholdsdivisjonen, har et budsjettmessig og faglig ansvar for Ramsund orlogstasjon (ROS). ROS er SFKs forlengede arm i Nord-Norge. Hovedoppgaven er å vedlikeholde og forsyne alle Sjøforsvarets fartøyer og landstasjoner i nord.

Telefon 76 91 80 00 Telefaks 76 91 83 92.

Luftforsvarets forsyningskommando (LFK)

Postboks 10, 2007 Kjeller
Telefon: 63 80 80 00
Telefon Merkantilkontoret: 63 80 81 61
Telefaks: 63 80 81 66

Luftforsvarets forsyningskommando er direkte underlagt Forsvarssjefen.

LFKs oppgaver er:

• Sentral og regional materiellforvaltning i Luftforsvaret, som omfatter blant annet: Utvikling, anskaffelse, mottak, kontroll, lagring, distribusjon, vedlikehold, utforming og salg av alt teknisk materiell.
• Modifikasjoner og oppdatering av materiell og våpensystemer
• Gi forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten ved Luftforsvarets avdelinger.

Henvendelser til Luftforsvarets forsyningskommando bør skje til Merkantilkontoret.

Merkantilkontoret ved LFK er merkantilt ansvarlig for alle anskaffelser og salg av teknisk materiell i Luftforsvaret. Myndigheten er delegert til Luftforsvarets stasjoner for lokale innkjøp.

Merkantilkontoret innhenter anbud/tilbud og foretar anbudsåpninger og kontraktsforhandlinger med potensielle leverandører i inn- og utland, samt utarbeider og utsteder bestillinger og slutter kontrakter.

Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

Akershus festning Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo
Telefon: 23 09 36 68 Telefaks: 23 09 31 76

FBT er underlagt Forsvarsdepartementet.
Foruten sentalledelsen består FBT av 4 regionale avdelinger.

FBTs hovedoppgaver:

• Lede og kontrollere all bygge- og anleggsvirksomhet i Forsvaret
• Gi veiledning i og føre kontroll med drift og vedlikehold av Forsvarets faste eiendommer
• Foreta eiendomsdisposisjoner og registrere fast eiendom
• Planlegge og gjennomføre bygningstekniske beredskapstiltak.

Regionale avdelinger:

a) Forsvarets bygningstjeneste region Østlandet (FBTØ)
Postboks 175, 2301 Hamar
Telefon: 62 51 50 00
Telefaks: 62 51 55 04

FBT region Østlandet omfatter fylkene Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark og Oslo.

b) Forsvarets bygningstjeneste region Sør- og Vestlandet (FBTSV)
Postboks 159, 4050 Sola
Telefon: 51 65 87 01
Telefaks: 51 65 26 82

FBT/region Sør- og Vestlandet omfatter fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane .

c) Forsvarets bygningstjeneste region Trøndelag (FBTT)
Trondheim mil, 7004 Trondheim
Telefon: 73 99 50 00
Telefaks: 73 99 56 34

FBT/region Trøndelag omfatter fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal.

d) Forsvarets bygningstjeneste region Nord-Norge (FBTN)
Postboks 309, 9401 Harstad
Telefon: 77 01 40 00
Telefaks: 77 06 69 59

FBT/Harstad region omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Postboks 25, 2007 Kjeller
Telefon, sentralbord: 63 80 70 00
Telefaks: 63 80 71 15.

FFI er underlagt Forsvarsdepartementet.

Forsvarets forskningsinstitutt er hovedorganet for forsvarsforskningen i Norge. Instituttets hovedoppgaver er:

• Å drive forskning og utvikling for Forsvarets formål
• Å holde politisk og militær ledelse underrettet om militærtekniske forhold av betydning for sikkerhets- og forsvarspolitikken
• Å bidra med analyser til den langsiktige delen av forsvarsplanleggingen
• Å bistå Forsvaret ved valg og utvikling av materiell.

I gjennomføringen av materiellprosjektene legges det vekt på utvikling av nye konsepter som kan tilfredsstille brukernes behov innenfor aktuelle økonomiske rammer. Denne fasen gjennomføres i nært samarbeid med de operative ledd i Forsvaret.

Konseptstudier, utvikling og utprøving av prototyper utgjør omlag 60 % av FFIs virksomhet. Som oftest gjennomføres utviklingsprosjekter i samarbeid med en eller flere industribedrifter. Slikt samarbeid tilfører FFI ressurser, samt produksjonsteknisk innsikt og en realistisk vurdering av markedsforholdene.

Erfaring viser at en aktiv industrideltakelse basert på en klar interesse for videreføring av produktet er en viktig forutsetning for vellykkede prosjekter.

Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo (postadresse)
Langkaia 1, 0150 Oslo (leveringsadresse)
Telefon sentralbord: 23 09 24 00
Telefon adm dir: linje 2401
Telefon ass dir: linje 2403
Telefon sjef, sekretariat: linje 24 05
Telefaks: 23 09 25 30

FTD er underlagt Forsvarsdepartementet.

FTDs oppgaver er:

• Framskaffing av sikre og effektive kommunikasjons-, data-, og navigasjonstjenester for Forsvaret og andre brukere. Dette innebærer:
• planlegging
• prosjektering
• utvikling
• anskaffelse
• drift.

FTD har en rekke underlagte ledd.

Adresser og telefonnummer:

FTD Forsyningsseksjonen Skar, Skar, 0890 Oslo
Telefon: 22 42 64 75/23 09 26 00.

FTD Driftsseksjon Østlandet
FTD område Oslo.

Adressatene har felles adresse:

Kongsvn 17, 0193 Oslo
Telefon: 22 67 31 37

FTD Driftsseksjon Sør/Vestlandet
4032 Gausel (postadresse)
Eikesetvn 21 (leveringsadresse)
Telefon: 51 80 16 00/51 57 20 00

FTD Driftsseksjon Trøndelag
Trondheim mil, 7004 Trondheim (postadresse)
Sverresdalsv 7 (leveringsadresse)
Telefon: 73 99 58 97

FTD driftsseksjon Nordland
Arnesvn 12, 8012 Bodø
Telefon: 75 53 76 24

FTD Vedlikeholdssenter Nord
Postboks 577, 9401 Harstad (postadresse)
Audun Raudesgt 37 (leveringsadresse)

FTD Driftsseksjon Finnmark
Postboks 265 Bossekop, 9501 Alta (postadresse)
Altavn 1 (leveringsadresse)
Telefon: 78 43 03 22

Forsvarets overkommando/sanitetsstaben (FO/SAN)

Oslo mil/Huseby, 0016 Oslo (postadresse)
Aslakveien 14 E, 0753 Oslo (leveringsadresse)
Telefon resepsjon: 23 09 70 52
Telefon innkjøp og forvaltning: 23 09 70 88
Telefon spesifikasjon og kodifisering: 23 09 70 66
Telefaks resepsjon: 23 09 73 35
Telefaks forsyningsavdelingen: 23 09 70 58

Lagt inn 4. mai 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen