Fiskeridepartementet har fastsatt regulering av fisket etter sei nord for 62. graden i 2002. Totalkvoten er 152.000 tonn, en økning på 17.000 tonn sammenlignet med i år. Etter avsetning til andre land gir dette en samlet kvote for norske fiskere på 142.000 tonn sei i 2002.

Kvoten fordeles med 53.960 tonn til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper (garn, line etc), 35.500 tonn til notfartøyene og 52.540 tonn til trålerne.

I den konvensjonelle gruppen kan fartøy under 28 meter fiske 48.024 tonn. Fartøy under 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap i gruppe I på torsk reguleres med samlekvote av torsk, sei og hyse.

Størrelsen på samlekvoten er lik summen av maksimalkvotene av torsk, hyse og sei, etter at maksimalkvotene for sei og hyse er regnet om til torskeenheter. Omregningsfaktorene er satt til 0,7 for hyse og 0,3 for sei. Samlekvoten gis som et garantert kvantum og er ikke periodisert. Bifangst av torsk, hyse og sei skal dekkes av samlekvoten. Det enkelte fartøy kan ikke fiske mer enn 90 prosent av samlekvoten som torsk.

Av gruppekvoten for fartøy under 28 meter som ikke er regulert med samlekvoter avsettes 12.892 tonn til fiske i perioden fram til utgangen av april. Fra 1. mai til 31. august avsettes det 8.595 tonn og 7.162 tonn for resten av året.

Konvensjonelle fartøy over 28 meter kan i 2002 fiske 5.936 tonn sei. Av dette settes 750 tonn av til bifangst.

Av gruppekvoten for notfartøyene avsettes 40 prosent til fiske fra 1. januar til og med 14. juli og 60 prosent fra og med 12. august. I perioden i mellom er det forbudt å fiske sei med not.

Torsketrålerne kan fiske 42.032 tonn av trålkvoten. Seitrålerne har i utgangspunktet en gruppekvote på 10.508 tonn, men av dette er det avsatt 1.000 tonn til dekning av bifangst i industritrålfisket nord for 62°N, slik at seitrålernes gruppekvote utgjør 9.508 tonn. Minst 20 prosent av årskvoten for ferskfisktrålerne og seitrålerne skal fiskes etter 1. september.

Maksimalkvoter og fartøykvoter

Den konvensjonelle gruppen reguleres med maksimalkvoter. Fartøyene på og over 28 meter kan hver fiske maksimalt 220 tonn. For fartøyene under 28 meter varierer maksimalkvotene fra 18 tonn for fartøy under 10 meter og opp til 75,6 tonn for fartøy mellom 21 meter og 27,99 meter. Fartøy under 10 meter kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på fem tonn selv om gruppekvoten eller periodekvoten er beregnet oppfisket.

Maksimalkvotene for fartøy som fisker med not varierer fra 167 tonn for fartøy under 15 meter til 475 tonn for de som er 26 meter og over.

Trålgruppen reguleres med fartøykvoter. Fartøy med torsketråltillatelse har følgende kvoter: fabrikktrålere 564 tonn, ferskfisk- og rundfrysetrålere 426 tonn og småtrålere 247 tonn. Fartøy med seitråltillatelse gis kvoter etter en stige fra 257 tonn til 735 tonn.

Bifangst

Konvensjonelle fartøy under 28 meter som ikke er regulert med samlekvote kan ha 25 prosent bifangst av sei ved landing når det direkte fisket har stoppet eller når det enkelte fartøy har fisket sin maksimalkvote. Det er likevel tillatt å ha inntil 50 prosent bifangst av sei i de enkelte fangster. For konvensjonelle fartøy under 28 meter som leverer flere ganger i uka avregnes bifangsten på ukebasis. Konvensjonelle fartøy under 28 meter kan ikke fiske mer sei som bifangst enn 40 prosent av fartøyets maksimalkvote. Dette er ein reduksjon frå 50% i forhold til inneværande år. Bifangst som er fisket før fartøyets maksimalkvote er tatt blir avregnet maksimalkvoten.

Fartøy over 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper kan ha 10 prosent bifangst av sei når det direkte fisket er stoppet eller når det enkelte fartøy har fisket sin maksimalkvote.