Innledning

Ærede forsamling.

Det er en stor glede for meg å kunne åpne Ålesundkonferansen 2002 i dag – den første i sitt slag. Og som statssekretær for havneministeren vil jeg understreke og fremheve betydningen av konferansen for havnene og sjøtransporten.

Det allerede snart ett år siden Fiskeriministeren var i Ålesund. Da var det Kystverkets omorganisering og etablering i ”Jugend-byen” på Vestlandet som stod i fokus.

I dag er det to andre viktige begivenheter som skal markeres:

For det første er Kystverket fra og med i dag å anse som statens havneetat. Dette er for så vidt ikke en ukjent oppgave for Kystverket, men etaten har fått utvidet sitt ansvarsområde. I kofferten min har jeg et brev som fra og med i dag gir Kystverket betydelig større myndighet etter havne- og farvannsloven.

Kystverket har også styrket sin plan- og forvaltningskompetanse innen havnesektoren, og etaten fremstår med dette som en mer komplett nasjonal transportetat for fremkommelighet og sikkerhet til sjøs.

For det andre er konferansen her i Ålesund starten på et årlig arrangement som skal gi informasjon, belyse problemstillinger og være en arena for debatt om havner og sjøtransport.

For å nå Regjeringens mål om å styrke sjøtransporten, er det avgjørende at alle aktører og brukere har kontakt og kommer sammen Jeg vil derfor benytte anledningen til å gi Kystverket honnør for å ha tatt initiativ til å etablere en fast møteplass for menings- og erfaringsutveksling for ”vår” transportsektor.

Sjøtransportens rolle i transportsystemet

Transport er en vesentlig kostnadsfaktor for norsk industri og næringsliv, og er følgelig av betydning for konkurranseevne, verdiskapning og sysselsetting. Det er derfor viktig å få etablert effektive og rimelige transport- og logistikkløsninger til markedene.

Havner og sjøtransport har en naturlig rolle i et godt utbygd og effektivt transportnett, og som det står i Sem-erklæringen vil regjeringen legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler, spesielt innen godstransporten, både av hensyn til kostnader og miljø, og for å lette kapasitetsproblemer i vegsystemet. Dette er helt i tråd med EUs prioriteringer for å løse transportutfordringene i Europa.

Det er imidlertid avgjørende å vite hva man vil med havnen. Havnene er viktige sentra, utgangspunkt for maritim virksomhet og avgjørende bindeledd mellom sjøverts og landverts person- og godstransport. Regjeringen vil legge til rette for at havnene kan utvikles til effektive knutepunkter i transportkorridorene.

For å få til dette må havnene, i tillegg til å ha gode rammebetingelser for drift og utvikling, også ha god tilknytning til det landbaserte transportsystemet og til farledene på sjøen. Det må m.a.o. utvikles en havnestruktur som er en naturlig del av det samlede transportnettverket i Norge, og enn slik struktur må utvikles i et samarbeid mellom private aktører og lokale, regionale og statlige myndigheter. Myndighetene må på sin side ta det nødvendige ansvaret og bl.a. sørge for en organisering som kan gi optimale løsninger.

For å utvikle effektive intermodale transportkorridorer mot utlandet, må vi også tilpasse den nasjonale havnestrukturen til det trans-europeiske transportnettverket (TEN-T).

Ny nasjonal havnestruktur

Gode og effektive havner er nødvendige om vi skal lykkes i å utvikle sjøtransporten. Vår ambisjon er å bidra til næringsutvikling, nasjonal verdiskapning og robuste regioner gjennom å utvikle en helhetlig havnepolitikk. Men havnene, som store eiendomsbesittere, skal samtidig ikke være til hinder for byutvikling. Altså: Vi må finne en tidsriktig havnestruktur.

Fiskeridepartementet har etablert et havneprosjekt som bl.a. har til oppgave å se nærmere på de krav som bør stilles til en nasjonal havnestruktur i et langsiktig perspektiv. Prosjektet omfatter en rekke viktige tiltak som vi skal høre mer om sener i dag. Jeg nøyer meg derfor i denne omgang å si noe om hovedpunktene.

Regjeringen har på bakgrunn av arbeidet med havneprosjektet lagt til grunn at det skal utvikles en havnestruktur med to nivå:

1. Et nettverk av større intermodale knutepunktshavner med en standard og et godsvolum som gir regulære anløp av containerførende skip i nærskipsfart:

Disse havnene må ha en anløpsfrekvens som gjør at sjøtransport blir mer konkurransedyktig sammenliknet med andre transportformer. Dette gjelder både i forhold til pris og kvalitet. De intermodale knutepunktshavnene skal inngå i en regional transportstruktur. En struktur som legger til rette for rasjonelle og kostnadseffektive transportløsninger for næringslivet ved hjelp av tilbringersystem i form av veg, sjø eller bane.

Noen av de intermodale knutepunktshavnene bør ha maritime forhold og arealreserver som gjør at de kan oppgraderes til også å betjene containerskip i oversjøisk trafikk, dersom nasjonale behov tilsier det.

2. Lokale havner med oppgave å fremme stedsutviklingen:

I et fremtidig sjøtransportsystem for containerisert gods vil denne type havner inngå i ulike tilbringersystem. Dagens trafikkhavner, industrihavner, basehavner og fiskerihavner vil kunne inngå i lokalhavnbegrepet. Det vil ikke bli stilt samme krav til landverts adkomst og tilgjengelighet fra omkringliggende områder som for knutepunktshavnene.

Hovedstammen i den fremtidige havnestrukturen, og det nivået det bør fokuseres på, er nettverket av intermodale knutepunktshavner. Disse havnene må være knutepunkter i transportkorridorene, og derfor ha en standard, en kapasitet og et godsvolum som muliggjør regulære anløp av containerskip – og da spesielt skip i nordsjøfart. Dette betyr at man ser for seg en maritim korridor langs hele kysten av Norge som trafikkeres av containerskip med start- og endepunkt i nordsjøhavner.

Målet med den nye havnestrukturen er firedelt. Den skal bedre næringslivets konkurransevilkår, den skal legge til rette for økt sjøverts godstransport, den skal fremme samarbeid mellom offentlige og private aktører gjennom felles bruk av eksisterende havneinfrastruktur, og den skal oppnå bedre samordning av offentlige infrastrukturinvesteringer. Havnestrukturen det arbeides med er tuftet på en rekke nasjonale og internasjonale utviklingstrekk, og den er i samsvar med havneklassifiseringen som EU har vedtatt.

Næringslivets behov for sjøtransport er i endring og transportkostnadene må reduseres for å sikre konkurransedyktighet. Containeren foretrekkes i stadig større grad som lastbærer, og denne trenden forsterkes av nye krav om sporbarhet og matvaretrygghet. Containeren blir dermed en viktig premissgiver for den fremtidig havneutviklingen.

Havnene må inngå som kostnadseffektive terminaler i ”dør-til-dør” transportløsninger der containeren benyttes som lastbærer. Det er derfor først og fremst i tilknytning til de intermodale knutepunktshavnene at det er viktig å etablere god landverts og sjøverts tilknytning. Lokaliseringen av disse havnene kan være av stor betydning for det offentliges investeringer i veg og bane, og for lokalisering av næringsvirksomhet. Den nye havnestrukturen må av denne grunn ha et så langt perspektiv at den gir forutsigbarhet både for offentlige og private aktører.

Organisering av havnene er også et spørsmål som opptar meg og Fiskeriministeren. Havnene må på lik linje med andre deler av samfunnet tilpasse seg utvikingen og modernisere seg, slik at brukerens behov og krav kan imøtekommes. Spørsmålet om havnenes organisering og oppgaver, både innen forvaltning og drift, har en sentral plass i Fiskeridepartementets arbeid med ny havnestruktur og med revisjon av havne- og farvannsloven. Og dette vil vi høre mer om under departementets innlegg senere i dag.

Omorganisering av Kystverket

Som nevnt innledningsvis har Kystverket gått igjennom en omorganisering, og etaten har i denne forbindelse fått nye og endrede arbeidsoppgaver. Dette skal vi høre mer om fra kystdirektøren, men jeg vil likevel nevne et par ting:

Kystdirektoratet ble formelt etablert i Ålesund 1. januar 2002, og fra samme tidspunkt ble en rekke oppgaver som tidligere ble utført av direktoratet overført til distriktsenhetene i Kystverket. Hensikten med den nye organisasjonsstrukturen og styringsmodellen er bl.a. å gjøre etaten mer resultatorientert og sterkere på områdene kystforvaltning og transportplanlegging. Fra og med 1. januar 2003 vil også ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Dette vil både forsterke og tydeliggjøre Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø langs kysten.

Når det gjelder organisering er det også viktig at Fiskeridepartementets ansvar for en samlet og helhetlig hav- og kystforvaltning kommer tydelig frem. Bruken av kysten, de kystnære områdene og havet har lange tradisjoner i Norge. Dette er en sentral del av vår kultur som vi skal ta vare på og ta med oss, men som vi også skal videreutvikle. Kystkulturen vil derfor ha en naturlige plassering innenfor arbeidet med å utforme en helhetlig kyst- og havforvaltning.

Avslutning

Det sentrale målet for transportpolitikken er at brukerne blir tilbudt et mest mulig rasjonelt og effektivt transportsystem. Fokusering på intermodale transporter som et ledd i å redusere næringslivets transportkostnader, betyr at investeringer i transportinfrastruktur må koordineres mellom transportformene. For å lykkes med en politikk med intermodale transportløsninger er det avgjørende at havnene utvikles til effektive omlastningsterminaler slik at sjøtransport og landtransport kan virke sammen på en slagkraftig måte. Nasjonal transportplan er det helt sentrale ”verktøyet” for å lykkes med denne målsettingen.

Som de fleste kjenner til skal Nasjonal transportplan 2006-2015 legges frem i januar 2004. Havner og sjøtransport blir en viktig del av transportplanen.

Kystverket har som fagetat for havner og for et overordnet og effektivt sjøtransportsystem, en nøkkelrolle i arbeidet med både havnestrukturen og med Nasjonal transportplan.

Jeg vil nå be om at kystdirektøren kommer frem, slik at jeg på vegne av Fiskeriministeren kan overlevere brevet med delegasjon av myndighet etter havne- og farvannsloven. Brevet gir Kystverket økt myndighet etter havne- og farvannsloven, og dermed bedre forutsetninger for utøve oppgaven som nasjonal transportetat for havner og sjøtransport.

Helt til slutt vil jeg ønske Kystverket og kystdirektøren lykke til med nye oppgaver og med Ålesundkonferansene. Jeg er overbevist om at etaten står godt rustet til å møte nye utfordringer, og jeg både håper og tror at Ålesundkonferansene vil være en fruktbar arena som vil bidra til å synliggjøre havnenes og sjøtransportens naturlig posisjon og betydning i et effektivt og fremtidsrettet transportsystem.

Takk for oppmerksomheten!