En bedre fiskeriforvaltning for brukerne

Av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Omorganiseringen av den ytre fiskerietaten har vakt en del diskusjon. For meg er det viktig å understreke at målet er å styrke fiskeriforvaltningen slik at den kan yte brukerne enda bedre og mer allsidige tjenester. Samtidig er det min oppgave å sørge for at etaten er organisert slik at offentlige ressurser utnyttes på best mulig måte.

Moderniseringen av offentlig sektor er en sentral oppgave for Samarbeidsregjeringen. I denne omleggingen står brukeren i sentrum og målet skal være bedre og raskere tjenesteyting. Dette gjelder også innen fiskeriforvaltningen. Regjeringen har vedtatt at det skal innføres forpliktende serviceerklæringer i det offentlige. Serviceerklæringen for havbruk skal være vedtatt av Fiskeridirektøren 1. mai, mens erklæringen for øvrige områder skal være klar 1. september. Disse vil blant annet forplikte Fiskeridirektoratet til å innføre tidsfrister for svar. I fiskeriforvaltningen skjer det nå en rekke prosesser som alle har det til felles at de skal effektivisere forvaltningen og gi brukerne et bedre tjenestetilbud. Omleggingen av ytre fiskerietat er en del av dette.

Ytre etat under Fiskeridirektoratet er i dag organisert gjennom ni regionkontorer og 57 lokale fiskerikontorer. Dagens kontorstruktur ble etablert for ca. 30 år siden og var tilpasset datidens oppgaver og kommunikasjoner. Fiskeridirektøren er gitt fullmakt til "å etablere en fiskerikontorstruktur som anses mest mulig hensiktsmessig ut fra servicetilbud, ressursbruk, utnyttelse av kompetanse mv". På denne bakgrunn har Fiskeridirektøren utformet en modell som reduserer antallet lokale fiskerikontorer til 19. Men kontorene blir betydelig større enn før.

Et hovedargument for omleggingen er at vi ønsker å komme bort fra en- og tomannsbetjente kontorer til større kompetansesentra som kan ta saker på tvers av alle Fiskeridirektoratets hovedarbeidsområder: ressursforvaltning, havbruksforvaltning, kvalitet og ernæring og kystsoneforvaltning. Dette vil styrke det tilbudet kontorene kan yte overfor brukerne. Med større bemanning på hvert kontor blir kontorene også mer tilgjengelige.

På 30 år har forutsetningen for de lokale fiskerikontorene forandret seg kraftig. Det gjelder oppgavene og det gjelder infrastrukturen. Reisetiden er betydelig redusert gjennom vei- og tunnelutbygging og hurtigbåtruter. Utviklingen innen informasjonsteknologien har dessuten redusert betydningen av geografiske avstander. Oppgavene er blitt andre og mer sammensatte og etterspørselen etter de tradisjonelle tjenestene innen rettledningen er sterkt redusert.

Jeg kan forstå noen av bekymringene som gjør seg gjeldende lokalt, men jeg er ikke i tvil om at så vel kravene til bedre servicetilbud som rasjonell ressursutnyttelse gjør det både nødvendig og ønskelig å legge om til større kompetansesentra. Samlet vil dette medføre at tjenestetilbudet i distriktene kommer styrket ut.

Som nevnt skjer det nå en rekke prosesser parallelt som skal sikre en åpnere og mer tilgjengelig fiskeriforvaltning. Samtidig med innføring av serviceerklæringer og omlegging av ytre etat skjer det også en gjennomgang Fiskeridirektoratet i Bergen sin egen organisasjonsstruktur og arbeidsoppgaver med vekt på framtidige utfordringer. Endringene skal iverksettes fra 1. januar 2003. Direktoratet innfører elektronisk saksbehandling internt fra samme dato. Etter hvert skal systemet utvides til å bli et samspill med brukerne. Den elektroniske saksbehandlingen knyttes sammen med alle direktoratets sentrale registre, som også gjøres tilgjengelige på Internett.

Fiskeridepartementet gjennomførte selv en omorganisering fra 1. mars i år for blant annet å legge større vekt på viktige utfordringer innen havmiljø, trygg sjømat og sjøsikkerhet. Vi arbeider systematisk med delegering av vedtakskompetanse knyttet til konkrete oppgaver fra departementet til direktoratet og til ytre etat. I denne forbindelse er det også avgjørende at de lokale fiskerikontorene, som er en del av saksbehandlingsapparatet til regiondirektørene, har nødvendig kompetanse på tvers av ulike fag. Systemet skal gi mer effektiv og raskere saksbehandling i enkeltsaker. I dag er en stor del av saksbehandlingen knyttet til havbruksforvaltningen og sjømattilsynet delegert til ytre etat. Tanken er at samme mønster også skal gjøres gjeldende for en rekke områder på villfisksektoren.

De fleste av disse prosessene jeg her har nevnt henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Sammen skal de gi en mer effektiv, åpen, bedre tilgjengelig og enklere fiskeriforvaltning.