Først av alt takker jeg for en hyggelig invitasjon til en nordisk begivenhet av stor betydning. At FINPRO åpner sitt andre kontor i Norge, og denne gangen i Hammerfest, er intet mindre enn en åpen dør til Finland,- et av Europas mest spennende industriland, og da spesielt innenfor høyteknologi og informasjonsteknologi, og samtidig er det en bekreftelse på at Hammerfest nå befester seg som et mulighetslandskap for internasjonal deltakelse basert på den største industrisatsing vi noen gang har stått foran i Nord-Norge.

I så måte ønsker jeg både som representant for den norske regjeringen, som nordisk samarbeidsminister og som leder for Nordisk Ministerråd FINPRO hjertelig velkommen til Hammerfest, og jeg uttrykker et inderlig ønske om at dere skal lykkes.

At vi i dag åpner FINPROs kontor i Hammerfest med to statsråder tilstede som også er bosatt på Nordkalotten, den ene i Rovaniemi og den andre i Tromsø, synes jeg gir en ekstra dimensjon til dagens begivenhet. Vi to har i mange år samarbeidet i den konservative gruppen i Nordisk Råd, og vi er begge opptatt av å styrke det nordiske samarbeidet og den nordlige dimensjonen. Og aldri er man nærmere Nordisk Råds målsettinger om nordisk nytte enn når vi befinner oss i nord hvor grensene binder oss sammen.

3 viktige politiske beslutninger har det siste ti-året gitt økt fokus på Nordkalotten som vi nå kan konstantere både gir økonomisk og mellommenneskelige vekst og aktivitet.

Barentsregionerklæringen som ble undertegnet på utenriksminisitermøtet i Kirkenes 11. januar 1993 åpnet grensene mellom oss nordiske naboene på Nordkalotten og Nordvest-Russland, og det skulle vise seg å bli et samarbeid som ikke ble trædd nedover folk i området, men tvert imot stimulerte til handling og initiativ i regionen.

Det andre politiske initiativet jeg vil trekke frem sto Finlands statsminister Paavo Lipponen for da han i Rovaniemi i september 1997 fremmet et forslag om den nordlige dimensjonen i EU. Dette har ført til at EU gjennom sin handlingsplan for den nordlige dimensjon har lagt sin tyngde og prioriteringer inn i nordområdene som er av vital betydning, hva enten det gjelder et generelt politisk fokus, eller på mer konkrete prosjekter og tiltak innenfor miljøsektoren, finansieringssamarbeide osv. Norge har på sin side gitt sin fulle støtte til den nordlige dimensjonens ide og aktivitet.

Det tredje politiske initiativet jeg vil trekke frem er regjeringen og Stortingets vedtak 7. mars i år som åpnet for at Statoil startet utbyggingen av Snøhvit-feltet. Dette medfører inngangen til en ny tidsalder for industrisatsing i nord. Utbyggingen vil koste 46 milliarder kroner og vil stå ferdig til drift i 2006. Det blir verdens mest avanserte anlegg for nedkjølt gass (LNG) og vil kreve høyt kvalifisert arbeidskraft i utbyggingsfasen og under drift. Det åpner for en høstingsfase i form av kommersiell aktivitet av internasjonal klasse, og en regional stimulans til bosetning, sysselsetting og verdiskaping. Snøhvit innebærer en ny æra i nordnorsk verdiskaping som jo alltid har vært basert på naturressursene.

Det norske formannskapet 2002 i Nordisk Ministerråd har vi gitt overskriften "Morgendagens Norden". De nordiske landene har i stor grad basert sin fornyelse av samfunnet på utviklingen av menneskelige ressurser gjennom investeringer i utdanning og forskning. Vi vil legge vekt på utdanning og forskning for å sikre at Norden forblir en kunnskapsregion av ypperste internasjonal klasse. I det nordiske samarbeide arbeider vi for at det etableres 3-4 nordiske sentra for fremragende forskning. Hva vi ser konturene av her i Hammerfest er nettopp resultater av kompetanse og en bærekraftig kontroll av samspillet mellom miljø og ressursutnyttelse.

2002 er det første året med drift av de nye INTERREG III programmene, og det finske initiativet om et nærmere samarbeid om mer systematisk samarbeid av regionsentra bør etter vårt syn utvikles videre. At Hammerfest med Snøhvit "in town" nå ønsker FINPRO velkommen etter, viser at vel nok er programmer og stimulanser til regionalt samarbeid viktig, men selve krontappen i en vellykket økonomisk vekst er økonomisk verdiskaping og utsikter til kommersielt interessante utfordringer og muligheter.

Varehandelen mellom Finland og Norge var i 2001 rundt regnet det samme for eksport som for import, omkring 10 mrd NOK. På eksportsiden ruver petroleumsprodukter med 55 % , mens teknologiprodukter er dominerende med nærmere 40 % på importsiden.

Norske bedrifter innenfor maritim-industriell sektor så vel som petrokjemisk industri er tungt inne på eiersiden i finsk næringsliv, og Statens petroleumsfond har en aksjeportefølje og statsobligasjoner på over 4 mrd NOK, hvorav NOKIA-aksjer alene utgjør ca 2,5 mrd NOK. Det forteller at norsk næringsliv med relasjoner til det industrielle eventyret som er i sin spede begynnelse på Melkøya, allerede har svært gode finske kontakter.

Samhandelen og næringslivssamarbeidet over grensen mellom Finland og Norge i nord er likevel beskjedent til tross for felles interesser, utfordringer og problemer. På den annen side har vi historisk sterke bånd, og etterkrigstidens fiskeindustri i Nord-Norge har vært sterkt avhengig av finsk arbeidskraft. I så måte møtes fortid og fremtid i Hammerfest når FINPRO nå etablerer kontor her.

Hvis vi ser på den tilgjengelige arbeidsstyrken i Hammerfest-regionen og i Finnmark så ser vi alle at vi må søke videre ut for å finne tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidstakere. Med 10.000 hammerfestinger og vel 70.000 finnmarkinger, og med en arbeidsledighet på ca 3% i byen, så må vi søke kvalifiserte arbeidstakere fra andre deler av landet og i utlandet. Responsen fra utflyttede Finnmarkinger og andre som ser på Snøhvit og Finnmark som mulighetenes interessante utfordringer og bosted lot heller ikke vente på seg.

Hvis vi ser til utlandet, hva er vel da nærmere enn nettopp våre naboer i Finland. Av erfaring vet vi at finner er velkommen og trives sammen med oss, og all erfaring viser at de er vel i stand til å konkurrere om jobber I det norske arbeidsmarkedet.

Olje og gassvirksomheten er av svært stor betydning for norsk økonomi og næringsliv. I Sem-erklæringen slår samarbeidsregjeringen fast at det må legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskapning og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt.

Petroleumsvirksomheten gir en omfattende etterspørsel etter varer og tjenester i forbindelse med leting, utbygging, drift og disponering av innretninger. Høy internasjonal kompetanse i leverandørnæringen og forskningsinstitusjonene er nødvendig for å løse det mangfold av industrielle krevende oppgaver virksomheten bringer med seg. Norsk industri har i takt med utbyggingen av kontinentalsokkelen utviklet seg til konkurransedyktige leverandører i alle faser av petroleums-virksomheten. Dette omfatter både store så vel som små og mellomstore bedrifter.

Snøhvit blir den hittil største og mest omfattende industriutbygging i Nord-Norge, og den første store virksomhet knyttet til gass. Snøhvit har bidratt til optimisme i landsdelen. Jeg tror denne optimismen også vil gi positive ringvirkninger til andre deler av norsk industri og lokalsamfunn både på kort og lang sikt. Og jeg legger gjerne til,- jeg håper den optimismen skal spre seg, og ha positive ringvirkninger på Nordkalotten.

Erfaringer fra andre steder i landet viser at ilandføring av gass gir grobunn for annen næringsvirksomhet. På Tjeldbergodden er det eksempelvis etablert en bioproteinfabrikk, og kjølevannet fra industrianlegget brukes til fiskeoppdrett. Andre gode eksempler finner en i de industrielle miljøene rundt ilandføringsstedene Kårstø og Kollsnes, der også ulike typer tjenesteytende næringer har fått interessante muligheter for videreutvikling og vekst.

Olje- og gassindustrien er Norges største næring. I 2001 stod petroleumssektoren for om lag 23 prosent av verdiskapingen eller brutto nasjonalprodukt i Norge. Olje og gass utgjorde om lag 45 prosent av verdien på norsk eksport og 22 prosent av de norske realinvesteringene. I 2001 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten i underkant av 200 milliarder kroner – utenom salg av Statoil og SDØE-andeler. Dette utgjør 32 prosent av statens samlede inntekter.

Utviklingen i petroleumssektoren er av stor betydning for norsk økonomi – først og fremst som en betydelig inntektskilde, men også i form av næringsutvikling. Samarbeidsregjeringen slår derfor i Sem-erklæringen fast at den ønsker å satse videre på olje- og gassnæringen som en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden.

Det er betydelige ressurser igjen på norsk kontinentalsokkel. De forventede gjenværende ressursene utgjør over 10 milliarder Sm ³> oljeekvivalenter. I løpet av 30 år med produksjon har vi utvunnet rundt 3 milliarder Sm ³> oljeekvivalenter. De gjenværende ressursene kan legge grunnlag for betydelig verdiskaping og aktivitet. Ressursbasen er dessuten ikke statisk. Utviklingen i ressursbasen har vist oss at volumet av gjenværende ressurser stadig har blitt oppjustert.

Som norsk statsråd er det ikke akkurat min fremste oppgave å fortelle finske bedrifter hvordan de skal sikre seg kontrakter og oppgaver i det norske markedet. Men jeg legger ikke skjul på at det likevel er gledelig at der er allerede er opprettet god kontakt mellom norske og finske arbeidsmarkedsmyndigheter, og mellom selskaper og myndigheter.

Som nordisk samarbeidminister gleder det meg hver gang jeg kan promotere gjensidig kontakt og aktivitet mellom Norge og Finland. Derfor, når det gjelder Snøhvit har jeg ingen betenkeligheter med å ønske finske bedrifter velkommen så fremst de kan tilby produkter og tjenester som har riktig kvalitet og pris. Og jeg er ikke i tvil om at de kan!

Med Statoil som en svært profesjonell oppdragsgiver er jeg også trygg på at finske selskaper vil møte en redelig konkurranse også fordi petroleumssektoren er en av verdens mest internasjonale konkurransearenaer. Bare de beste når opp, og overlever. Finland har uten tvil mye å tilby i så måte, og med EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked hvis konkurranseregler sikrer finske og norske selskaper likeverdige betingelser. Spørsmålet er hvem som kan tilby optimale løsninger. De kommer til å være vinnerne. Med FINPRO tilstede i Hammerfest har finsk næringsliv posisjonert seg, og velkommen skal dere være !