Mattilsynet og Fiskeridirektoratet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Fiskeridepartementet
Tale/innlegg | Dato: 05.08.2002
Mattilsynet og Fiskeridirektoratet
Av fiskeriminister Svein Ludvigsen
Diskusjonen om lokaliseringen av Fiskeridirektoratets regionkontorer går friskt i media for tiden. Noen synes å framstille det som om fiskeriministeren vil tømme hele regioner for fiskerikompetanse. Slik er det selvfølgelig ikke. Vi legger opp til en omorganisering som store deler av fiskerinæringen ønsker, og som setter større fokus på ressurskontroll og en mer effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning.
Stortinget bestemte før sommeren at det skal etableres ett felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon. Det ble også forutsatt at regjeringen holder god framdrift for å sikre at reformen blir mest mulig vellykket. Det nye mattilsynet skal dannes ved sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene, sjømattilsynet i Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn og Landbrukstilsynet.
Det vil bli etablert et organ som tar opp i seg mattilsynet i hele produksjonskjeden fra "jord til bord" og fra "fjord til bord ". En slik reform må nødvendigvis få en rekke organisasjonsmessige konsekvenser.
Endringen innebærer at Fiskeridirektoratet mister ett av sine tilsynsområder. Ca 70 årsverk, fordelt på ca 130 – 140 personer, blir berørt rundt om i hele landet. Kun ved ett av Fiskeridirektoratets kontorer, i Oslo, har mattilsyn vært den eneste oppgaven. For øvrig er mattilsyn en integrert del, stor eller liten, i de enkelte kontorene.
For å sikre at Fiskeridirektoratet skal bli i stand til å utføre sine gjenværende forvaltnings- og tilsynsoppgaver innen ressurskontroll og havbruk best mulig, har regjeringen valgt å redusere antallet regionkontorer fra 9 til 5, samtidig som det nye Mattilsynet opprettes. Både av beredskapshensyn og for å ivareta en best mulig koordinering av grenseområdene mellom de to etatenes tilsynsområder, har regjeringen også valgt å la Fiskeridirektoratets regioner langs kysten falle sammen med Mattilsynets regioninndeling.
Organisering av Fiskeridirektoratet i færre regioner innebærer ikke at den lokale tilsynsaktiviteten skal reduseres. Ved å samle administrative og koordinerende funksjoner for større områder, vil mest mulig av ressursene lokalt kunne brukes til tilsynsarbeid.
Ved de fem stedene som mister sin status som regionkontor ( Vadsø, Trondheim, Bergen, Kopervik og Kristiansand ), vil det fortsatt være lokalkontorer for Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektøren arbeider etter en strategi hvor disse kontorene skal bestå som lokalkontor, og eventuelt som spesielle kompetansesentra i framtiden. Det vil imidlertid først være nødvendig med en nøye gjennomgang av hver enkelt stilling for å identifisere hvilke stillinger, eller del av stillinger, som skal overføres til det nye mattilsynet. Dernest ønsker Fiskeridirektøren å kartlegge hvor de enkelte kontor har sin styrke, og hvordan denne styrken best kan nyttes i arbeidet framover.
Fiskeridirektoratet er fra før inne i en omorganiseringsprosess hvor hensikten er å skape en mer slagkraftig organisasjon – en organisasjon som kan møte kravene om bedre service i forhold til brukerne og til en mer effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning og ressurskontroll. Ressurskontoll og service overfor Fiskeridirektoratets brukere vil også bli kriterier som legges til grunn i forhold til denne nye situasjonen.
Organisering av Mattilsynets om lag 60 lokalkontorer vil bli avklart etter at ny direktør i Mattilsynet er på plass – ventelig fra nyttår. Når tilsynet med sjømat skal inngå i det nye mattilsynet, er det ved plassering av lokalkontorene viktig å ta hensyn til hvor sjømatnæringen er lokalisert. Bl.a. er det naturlig at det blir et lokalkontor på, eller i nærheten av, steder hvor det i dag er veterinær grensekontrollstasjon, som for eksempel i Vadsø.