Av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Mulighetene for å høste av havets ressurser er enorme. Men det krever at vi sikrer et rent og godt havmiljø og at vi gjennomfører en langsiktig og bærekraftig høsting av ressursene. Regjeringen har nettopp lagt fram en stortingsmelding om rent hav og i Fiskeridepartementet er vi i gang med å utforme ny lovgivning for fremtiden. Vi skal lage en ny havressurslov som i motsetning til dagens lovgivning omfatter alle levende marine ressurser. På denne måten tar vi ansvar for havets samlede økosystem. Målet er å fremme lovforslaget for Stortinget i 2004.

Det er en absolutt nødvendighet at fiskerimyndighetene tar dette ansvaret i sin fulle bredde. Våre store og produktive kyst- og havområder gir oss unike muligheter for fremtidig verdiskapning. Det er anslått at produksjonsverdien av sjømat kan mangedobles fram mot 2020 gjennom de tradisjonelle marine næringene fiske, fangst og havbruk. I tillegg til dette vil ny kunnskap om utnytting av ressursene i havet danne helt nye bruksområder - som for eksempel i bioteknologisk prosessindustri og i produksjon av nye legemidler. Mange antar også at fisk og pattedyr som lever langt nord i ekstrem kulde kan ha genmateriale som kan bli svært nyttig for menneskeheten i fremtiden. Korallrevene med sin artsrikdom kan også inneholde genressurser med stort kommersielt potensial.

En forutsetning for at vi skal kunne utnytte dette potensialet er imidlertid et rent og godt havmiljø og en langsiktig bærekraftig høsting av ressursene, som bevarer vårt rike artsmangfold. Dessuten skal norsk sjømat konkurrere i et marked hvor forbrukerne blir stadig mer helse- og miljøbeviste. Mat fra et rent hav er helt klart et stort konkurransefortrinn for Norge, men da må vi sørge for at produktene er trygge. Vi må også sørge for at ressursene beskattes på en forsvarlig måte.

Havressurslov

Havmiljømeldingen skisserer en helhetlig politikk for beskyttelse av hav og kystmiljø basert på en såkalt økosystemtilnærming. Med en økosystembasert forvaltning menes en helhetlig forvaltning som tar hensyn til hvordan all menneskelig aktivitet påvirker økosystemenes produktivitet.

Ett av tiltakene som regjeringen varsler i meldingen er at Fiskeridepartementet skal lage ny havressurslov til erstatning for den nåværende saltvannsfiskeloven. Den nye loven vil ha tre hovedformål, og jeg vil oppnevne et utvalg som skal utrede innholdet i loven nærmere. De tre hovedformålene er:

Å utvide lovens fokus fra fiske og fangst til å omfatte alle levende marine ressurser.

Å oppdatere fiskeriregelverket i tråd med utviklingen i fiskerinæringen og samfunnet for øvrig og forenkle regelverket så langt det er mulig.

Å innarbeide miljørettslige forpliktelser Norge har påtatt seg, blant annet FNs havrettskonvensjon.

Alle marine ressurser

Ved å utvide lovens fokus til å omfatte alle levende marine ressurser, vil loven gjelde blant annet for tang og tare og for organismer som per i dag ikke er kommersielle, så som plankton og bunnlevende organismer. Slik får vi et regelverk som er bedre egnet enn dagens til å sikre det biologiske mangfoldet og dermed en god forvaltning av store potensielle verdier. Det vil legge til rette for optimal verdiskaping i marine næringer.

Saltvannsfiskeloven slik den lyder i dag retter seg i særlig grad mot selve utøvelsen av fiske og til dels fangst av sel og hval. Høsting og forvaltning av andre levende marine ressurser faller i stor grad utenfor. Det haster med å få på plass et lovverk som sikrer at Norge kan regulere og kontrollere at verdifulle ressurser – utenom sjømat – som befinner seg innenfor vår 200 mils økonomiske sone, kommer så vel kysten som norsk næringsliv og Norge som nasjon til gode.

Forenkling

Fiskeriregelverket må være i tråd med utviklingen i fiskerinæringen og samfunnet for øvrig og det er viktig å forenkle regelverket. Som mange nok er kjent med, har forvaltningen i lengre tid arbeidet for å forenkle hele det norske regelverket. Dette gjelder også innenfor fiskerisektoren. Spesielt yrkesfiskere har et omfattende regelverk å forholde seg til. I tillegg til mer alminnelige regler som gjelder for alle næringsutøvere, må fiskere også forholde seg til et system med kvoter, deltakeradgang og konsesjoner, regler av kontrollmessig karakter og annet.

De siste årene har det blitt gjort en hel del fra fiskerimyndighetenes side når det gjelder å rydde opp i regelverket. Mye gammelt regelverk er rett og slett opphevet, men viktigere er at en har fått på plass regler som gjør hverdagen enklere for den enkelte fisker. Jeg kan nevne at utskiftningsreglene i flere konsesjonsregulerte fiskerier er forenklet, samlekvotemodellen har vært testet ut og iverksatt for deler av den konvensjonelle flåten og bifangstreglene er betydelig forenklet.

Jeg ønsker at vi også i årene fremover sørger for å forenkle eksisterende regelverk, samtidig som hensynet til et oversiktlig og forståelig regelverk er viktig i de tilfeller hvor det er nødvendig å komme med nye reguleringer.

Miljøhensyn

Som illustrasjon på manglende miljørettslig regelverk kan det vises til prosessen i forkant av fastsettelsen av forskriften om beskyttelse av korallrev i mars 1999. Så å si alle var enige om at noe måtte gjøre for å beskytte enkelte korallrev, men det var vanskelig å finne egnet regelverk. En fikk likevel dette på plass, men lærdommen var at det vil være en stor fordel med et klarere regelverk.

For selv om en i dette spesielle tilfellet lyktes i å innføre et regelverk det var behov for, er det ikke gitt at vi vil kunne oppnå dette i andre situasjoner hvor det er ønskelig å verne en levende marin ressurs. Og siden vi i økende grad erkjenner at det er viktig å se det marine økosystemet som et hele, er det min klare oppfatning at vi bør gjøre noe med lovgivningen.

Med andre ord, en lovgivning om forvaltning av alle levende marine ressurser må på plass, ikke bare fisk og sjøpattedyr som tradisjonelt har vært det viktigste vi har høstet av havet. Vi skal forme en lov som er velegnet både til å øke verdiskapingen innen de marine næringer og til å ivareta det marine biologiske mangfoldet.