Oppfølging av de nordiske avtaler og Norrback-rapporten

Kjære forsamling,

Norge har i år formannskapet i Nordisk Ministerråd. Det forplikter. I nordisk regjeringssamarbeid praktiserer vi nå det vi kaller "aktive formannskap" - man må jo undres over hva de kalte det før - hvor formannskapet har større rom for å sette sitt politiske preg på Ministerrådets arbeid enn tidligere. Dette har vi benyttet oss av under vårt formannskap, og jeg synes vi har kommet langt i arbeidet med å sette våre hovedsaker på det nordiske kartet. Det nordiske systemet er blitt mer fleksibelt og mottakelig for politiske prioriteringer på kortere varsel.

Presentasjonen av Norrback-rapporten "Nordboernes rettigheter" viser dette. Rapporten har ført til en ny fokus på stagnasjonen i den nordiske hverdagsintegrasjonen. Fra det norske formannskapets side har vi aktivt arbeidet for et slikt fokus, og vi legger stor vekt på å sette oppfølgingen av Norrback-rapporten høyt på den nordiske politiske dagsordenen. Det vil være avgjørende å sikre en solid politisk forankring som grunnlag for det fortsatte arbeidet, blant annet for å medvirke til at offentlige myndigheter ikke videreutvikler tendensen de siste årene til å fordype seg i europeisk integrasjon til fortrengsel for nordisk integrasjon. Det ene utelukker ikke det andre.

Rapporten er et bestillingsverk fra samarbeidsministrene, og er på den måten ris til egen bak. Den viser at det nordiske samarbeidet på regjerings- og parlamentarikersiden ikke har vært tilstrekkelig opptatt av det jeg kaller nordisk hverdagsintegrasjon, det vil si håndfast integrasjon som hver og en av oss har glede av når vi skal flytte, arbeide, reise, studere eller gjøre noe annet i de andre nordiske land. Og det gjør jo svært mange av våre innbyggere, så her er det så absolutt et misforhold mellom vår manglende oppmerksomhet på nordisk integrasjon og innbyggernes stadig større behov for det samme. Dette påpeker da også Norrback i klare ordelag.

Jeg svært fornøyd og takknemlig for det arbeidet som Norrback og hans medarbeidere har gjort. Rapporten er målrettet og tydelig, og et godt utgangspunkt for oppfølging. Men den skal selvsagt ikke leses som fanden leser bibelen. Vi vet at det er reell nordisk politisk uenighet i flere av sakene Norrback reiser. Og vi kan heller ikke komme bort fra at flernasjonalt konsensus-basert samarbeid som det nordiske nødvendigvis må ta tid. Det finnes ikke unnskyldninger for å kaste bort tiden, men det ligger i prosessens natur at resultat i noen grad må ta tid. Det Norrback har gjort - og gjort til gagns - er å identifisere problemene og spille ballen over til oss med politisk ansvar for å se hvor vi kan begynne å finne løsninger.

Og det finnes både et nasjonalt og et nordisk nivå i oppfølgingen av Norrback-rapporten.

Nasjonalt har vi her i Norge et tett og godt nettverk av nordiske kontaktpersoner og medlemmer i embetsmannskomiteene. Som norsk samarbeidsminister har jeg overfor dette nettverket presisert betydningen av å gå løs på Norrback-rapporten, uten å kaste bort tiden. Og det er det samme nettverket som nå sitter som formannskap i sine respektive deler av det nordiske sektorsamarbeidet, og som dermed har spesielle muligheter og ansvar i den forbindelse.

Norrback-rapporten peker også på utdanning av de relevante delene av byråkratiet som et nasjonalt ansvar som hvert nordisk land må følge opp. Bevisstgjøring og opplæring av serviceapparatet er viktig for å sørge for at våre innbyggere får den informasjon de trenger og har krav på. Tatt i betraktning den brede front som er nødvendig for å styrke nordisk hverdagsintegrasjon, har slik utdanning en stor og mangfoldig målgruppe. Helsevesen, tollvesen, skolevesen, arbeidsetater, skattemyndigheter, trygdeetater. Vi har jo alle våre erfaringer med offentlige myndigheter, og vet at det kan være vanskelig nok på nasjonal basis om vi ikke også skal begynne å spørre om rettigheter og muligheter på nordisk basis. Det er så utvilsomt en utfordring å vekke til live igjen det nordiske serviceapparatets evne til å tenke og drive nordisk.

Det finnes et meget stort avtaleverk mellom de nordiske land, og vi må sørge for at disse rettighetene er kjent og blir ivaretatt av de ansvarlige myndigheter. Det kan ikke forventes at vi som vanlige folk skal makte å sette oss inn i og forstå de språklig og innholdsmessig svært utilgjengelige nordiske avtalene. Vi er ikke jurister alle sammen - heldigvis. Det må være myndighetenes ansvar å lose innbyggerne gjennom dette materialet og sørge for at de får kjennskap til og kan benytte de mulighetene som finnes.

Med dette som utgangspunkt har vi gitt generalsekretæren i Nordisk Ministerråd i oppdrag å se om det kan settes opp en felles nordisk modell for opplæring av berørte myndigheter. Det vil definitivt være best med en felles nordisk løsning, det er tross alt nordiske avtaler som skal håndheves. Et slikt utdanningsopplegg vil dessuten koste penger, og som dere vet er det liten grunn til å vente økte bevilgninger til nordisk samarbeid. Vi må - sammen med Rådet - vite å prioritere.

Det er også foreslått at hvert nordisk land skal rapportere årlig om nye vedtak for nordisk integrasjon. Det kan vi selvfølgelig gjøre. Men i den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å si at den utvidete politiske dialogen mellom Ministerrådet og Rådet bør kunne redusere behovet for tunge og kanskje lite leste rapporter og rekommandasjonssvar, og dermed frigjøre krefter til å arbeide for konkrete tiltak. De nye utvalgene i Rådet og norske ministre på vegne av formannskapet har allerede hatt en rekke møter, og flere er avtalt. Vi må bruke denne dialogen til å diskutere spørsmål vi mener kan styrke substans og legitimitet i det nordiske samarbeidet, og da er nordisk integrasjon et godt tema.

I tillegg foreslår Norrback-rapporten å opprette nasjonale databaser over nordiske avtaler og overenskomster. Dette ville være særdeles arbeidskrevende og hjelpe oss nordiske hverdagsmennesker lite. Vi trenger hjelp av de som er ansvarlig for gjennomføringen av avtaleverket for å forstå, ikke store og utilgjengelige databaser. Jeg mener at det derfor vil være best med en felles nordisk løsning også her, og vi har startet prosessen for å identifisere måter å etablere et tilgjengelig nordisk informasjonssystem. Et viktig skritt vil være å bygge en god hjemmeside i tilknytning til informasjonstjenesten "Hallo Norden". Her kan man allerede ved hjelp av en relativt beskjeden hjemmeside og direkte kontakt med tjenesten få veiledning i forhold til det meste når det gjelder nordisk hverdagsintegrasjon. Den nye hjemmesiden "Hallo Norden" nå skal bygge opp vil blant annet få en bredt anlagt liste med lenker til de relevante nasjonale myndigheter slik at både nasjonale og nordiske kanaler til hjelp ligger inne.

På nordisk basis har jeg som formann markert behovet for oppfølging av Norrback-rapporten på flere måter. Som nevnt har jeg bedt sektorene og sektorministerrådene sette saken på dagsorden ved første og beste anledning slik at spørsmålet får den nødvendige politiske og administrative forankring. Sektorene er bedt om å rapportere tilbake til oss om hva de har gjort og planlegger å gjøre i sin oppfølging av Norrback-rapporten, og det materialet skal vi bruke til å utforme et bredt anlagt ministerrådsforslag til Nordisk Råd til høstens jubileumssesjon i Helsingfors.

Dernest har vi sørget for at oppfølgingen av Norrback-rapporten ble tatt opp på det nordiske statsministermøtet i Molde nå i mai. Statsministrene var enige om at dette er en viktig sak for det nordiske samarbeidet, og med dette klare signalet fra høyeste nordiske politiske hold regner jeg med at saken blir tatt på alvor i hele det nordiske systemet.

Jeg vil også nevne at Sverige ventes å gjøre integrasjon på alle nivå til hovedsak i sitt nordiske formannskap neste år. Det er derfor også grunn til å forvente kontinuitet i arbeidet for nordisk hverdagsintegrasjon.

Ministerrådets ambisjon er som nevnt å melde tilbake på høstens sesjon om hva vi har satt i gang og fått til som oppfølging av Norrback-rapporten. På den annen side regner jeg også med at de nordiske lands parlamentarikere kjenner sin besøkelsestid og gjennom Nordisk Råd sørger for at rapporten får den nødvendige oppmerksomhet. Rådet kan jo under sesjonen melde tilbake om sine egne innsatser for å fremme nordisk politisk enighet om integrasjon. Rådet og Ministerrådet må sørge for parallelle løp her slik at den politiske dynamikken kan opprettholdes. Våre demokratier er jo slik laget at Nordens regjeringer forholder seg aktivt til sitt parlamentariske grunnlag, og vice versa.

Oppsummeringsvis vil jeg bare legge til at resultat for fortsatt nordisk hverdagsintegrasjon vil kreve at Norge og de andre nordiske landene er innstilt på å finne løsninger som ikke alltid passer som hånd i hanske med nasjonale preferanser. Og da må både Rådet og Ministerrådet gjøre sitt.

Takk for oppmerksomheten