Fiskeriminister Svein Ludvigsens foredrag til årsmøte

FHL havbruk 17. april 02

"Regjeringens syn på rammebetingelsene for næringens utvikling"

Ordstyrer, mine damer og herrer

Jeg er glad for å kunne delta på dette årsmøtet, treffe næringen og snakke om Regjeringens syn på fremtiden. Det er gjennom dialogen, bl.a. på møter som dette, at vi sammen utformer fremtiden. Det er det lang tradisjon for i norsk havbruksnæring, og det skal vi fortsette med.

Tittelen som er gitt meg lyder "Regjeringens syn på rammebetingelser for næringens utvikling". Jeg vil i mitt foredrag først drøfte begrepsbruken:

rammebetingelser vs. virkemidler, deretter vil jeg beskrive Regjeringens visjoner og ambisjoner for fiskeri- og havbruksnæringen.

Jeg vil som tredje tema ta for meg noen utfordringer – det gjelder markedsadgang, rent hav og trygg sjømat, forskning og nyskapning samt arealtilgang.

Mitt fjerde og siste tema vil dreie seg om regjeringens arbeid med modernisering og forenkling, og hva dette vil bety for havbruksforvaltningen:

1. Generelt om rammebetingelser og virkemidler

Det er viktig å forstå at det er glidende overganger mellom rammebetingelser og offentlige virkemidler. Rammebetingelser vil i denne sammenheng kunne være både naturgitte og politikerskapte forhold som påvirker næringen.

Det offentlige har på sin side ulike virkemidler som kan tilpasses rammebetingelsene for å utvikle næringen ytterligere eller styre utviklingen i en ønsket retning. En må skille mellom virkemidler som "fremmer" næringsutvikling og virkemidler som "hemmer" næringsutvikling, men som kan være satt for å ivareta andre viktige samfunnsinteresser slik som helse og miljø. Nasjonale Laksefjorder kan nevnes som et eksempel på et virkemiddel i villakspolitikken, som så blir en rammebetingelse for lakseoppdretterne.

De fleste er opptatt av egne rammebetingelser kontra de våre konkurrenter opererer under. For meg er det viktig at vi ikke gjerder inn næringen med rammebetingelser som en ikke møter i utlandet slik at konsekvensen blir en nedbygging av den norske havbruksnæringen. Figuren fra ECON indikerer at næringen i Norge er langt strengere regulert enn i for eksempel Chile. På den annen side, har den norske næringspolitikken bidratt til en kunnskaps- og teknologiutvikling som gjør at Norge i dag er i verdenstoppen innenfor oppdrett.

I tillegg er det i Norge en rekke naturgitte og politikerskapte fortrinn; Fra Golfstrømmen og fjordene til kystkompetanse og infrastruktur. Men kan det også være noen ulemper ? Slik jeg ser det, innebærer disse elementene at norsk havbruksnæring er godt egnet til å takle en økende globalisering. Samtidig skal vi beholde det marine trykket i norsk næringsliv. I denne sammenheng kan sammenslåingen av Fjord og Cermaq nevnes som et viktig bidrag tror og håper jeg til å sikre at oppdrettskompetanse forblir i Norge og på norske hender. Fisk, ikke minst laks, er den mest globale merkevaren vi har og har hatt gjennom mange års handel – Dette er et "arvesølv" som vi må vite å utnytte for de kommende generasjoner.

2. Visjoner og ambisjoner for næringen

Som fiskeriminister er det mitt privilegium å stå sentralt i utformingen av politikken for landets viktigste og mest spennende fremtidsnæring. Ingen annen næring har et slikt sysselsettings- og verdiskapingspotensial som de marine næringer både i sentrale strøk og ikke minst i distriktene. Sammen skal vi: forskere, næringen og politikere, holde fokus på målsetningen om å mangedoble fiskeri- og havbruksnæringens verdiskaping i et 20-30 års perspektiv. Vi har sett store svingninger fra år til år i næringen, men jeg har en urokkelig tro på at den langsiktige trenden for næringen fortsatt vil innebære god vekst.

I samarbeidsregjeringens politiske grunnlag, Sem-erklæringen, står det at vi skal arbeide for konkurransedyktige rammebetingelser. Videre skal vi føre en nyskapings- og forskningspolitikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet i marin sektor.

Forventningene til marin sektor i fremtiden er store. Plansjer lik denne fra ECONs "Det marine Norge 2020" er kjent for de fleste og viser eksportambisjonen frem til 2020. Det er, som vi alle vet, enda et stykke igjen, og vi har mange felles utfordringer foran oss for å nå målet.

Noen mener slike visjoner bare er lek med tall. Andre, leser jeg i fiskeriaviser, har ikke forstått mer enn at de deler 200 milliarder på kilopris 20 kr, og konkluderer med at da må vi eksportere 10 milliarder kg fisk. Jeg håper næringen er mer visjonær enn det ?

Den blå åker inneholder en rekke marine råstoffer i form av proteiner, enzymer og biologisk aktive molekyler. Noen av disse har forskerne allerede funnet anvendelse for, men fortsatt er det skatter der ute som bare venter på å bli oppdaget. Det er derfor ikke sikkert at den største verdiskapningen vil komme fra fiskekjøttet, men kanskje fra det vi før kalte fiskeavfall og slog, nå kaller biprodukter, og i fremtiden kanskje vil omtale som hovedprodukter.

Samarbeidsregjeringen satser tungt for å bidra til den fremtidige verdiskapningen og har derfor nedsatt Regjeringsutvalget for marin verdiskapning. Jeg leder utvalget, og har med meg 6 andre statstråder og en statssekretær fra Statsministerens kontor som alle har en sterk tro på et stort potensial, slik plansjen viser.

Regjeringsutvalget er etablert for å være hovedverktøy for langsiktig tilrettelegging for marin verdiskaping. Arbeidet skal ha fokus på: klargjøring av offentlig versus privat ansvar framover – hva er det nødvendig at det offentlige gjør? Det vil videre bli satt fokus på samordning av offentlig innsats og utvikling av langsiktige strategier for offentlig innsats. Jeg har tidligere invitert næringen til å delta i utformingen, og benytter muligheten til nok en gang til å ønske innspill velkommen.

Så over til utfordringene, først markedsadgang

3.1 Markedsadgang

På lang sikt vil WTO være den viktigste handelspolitiske arena for å forbedre handelsbetingelsene for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Dette er et tema som Utenriksministeren vil gå nærmere inn på i sitt foredrag i morgen da han bl.a. vil snakke om europeisk og global markedsadgang, og jeg går derfor ikke nærmere inn på dette her og nå.

Men i denne forsamlingen finner jeg det allikevel naturlig å si litt om laks og EU.

På kort sikt er vi nå opptatt av at Lakseavtalen skal gjelde frem til den utløper til høsten, og at EU ikke nå innfører straffetoll. Videre har EU iverksatt en ny såkalt "interim review" eller gjennomgang av norsk laksenæring for å finne ut hvordan utviklingen har vært siden den siste gjennomgangen i 1997. Kommisjonen vil benytte noen måneder på gjennomgangen, og arbeidet vil legge premisser for det kommende regime for handelen med laks fra Norge til EU. Regjeringen vil fremover arbeide iherdig med å finne en best mulig løsning på det som skal etterfølge Lakseavtalen, og jeg vil forutsette at næringen vil fortsette et konstruktivt og helt nødvendig samarbeid med meg og mitt embetsverk.

En annen stor utfordring når det gjelder EU, er øst-utvidelsen og de konsekvenser dette kan få for markedsadgangen for norsk fisk. Regjeringen legger nå en strategi for hvordan vi skal arbeide i forhold til EUs øst-utvidelse, og Statsministeren har i et møte vi hadde med FHL for et par uker siden lovet FHLs ledelse en sentral rolle som dialog- og samarbeidspartner i dette.

I lys av den senere tids erfaringer med laksesaken, bør vi stoppe litt opp og erkjenne at det marine potensialet ikke kan utnyttes fullt ut før sjømatnæringen har tilfredstillende europeisk markedsadgang ettersom EU, og det utvidede EU i enda større grad, i overskuelig fremtid vil være vårt viktigste fiskemarked. Eller sagt på en annen måte: "Så lenge EU kan bruke antidumpingvåpenet mot oss, kan vi ikke gå opp i fjerde gir". Og det er en kjensgjerning at det bare er to måter å oppnå dette på, og begge har også andre konsekvenser som har gjort at Norge 2 ganger har sagt nei til medlemskap. Hensynet til nettopp fiskerinæringens totale interesser har jo vært utslagsgivende, og Regjeringen har i Sem-erklæringen gjort det klart at vi legger till grunn at Norges tilknytning til EU bygger på EØS-avtalen. Med andre ord, enten må Norge bli EU-medlem, eller så må fisk integreres fullt inn i det indre marked gjennom endring av EØS-avtalen. Regjeringens holdning er at vi fører en aktiv Europapolitikk gjennom EØS-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU. Regjeringen legger også til grunn at EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov.

3.2 Rent hav

Men skal norsk sjømat kunne konkurrere i et marked hvor forbrukerne blir stadig mer helse- og miljøbevisste, må forbrukerne være trygge på at den fisken de spiser er sunn og at fisken er blitt godt behandlet.

Mat fra et rent hav er et stort konkurransefortrinn for Norge, men da må vi sørge for at forbrukerne føler seg overbevist om at produktene våre virkelig er rene og miljøvennlige; at de ikke inneholder farlige stoffer og at de er høstet på et vis som ikke bidrar til utpining av ressursgrunnlaget i havet.

Regjeringen har nylig lagt frem en egen havmiljømelding for å sikre en bærekraftig utvikling av havressursene. I tillegg til overordnede mål beskriver denne meldingen også de verktøy og prosesser som er nødvendig for å kunne føre en helhetlig havmiljøpolitikk. Hensynet til miljøet vil være et grunnleggende premiss for den videre utvikling av havbruksnæringen, og vi skal forsterke innsatsen for å redusere problemene med rømning og lakselus, og utarbeide retningslinjer for miljøtesting av legemidler til bruk i oppdrett.

Enhver oppdretter må også være seg sitt ansvar bevisst på at for eksempel norsk oppdrettslaks i utlandet oppfattes som gla' laks! Regjeringen vil for øvrig sette fokus på dette gjennom utarbeidelsen av en egen stortingsmelding om dyrevelferd.

3.3 Forskning og nyskapning

Den fremtidige veksten i norsk havbruksnæring forutsetter økt innsats innen forskning og utvikling. Spørsmålet blir dermed hvordan offentlige myndigheter best kan stimulere til innovativ tenkning ?

Den norske forskningsinnsatsen må være kontinuerlig og ikke baseres på skippertaksinnsats. På 1990-tallet høstet vi og forsket ikke nok. Skal vi forbli i oppdrettstoppen må vi alle være villige til å sette av midler til forskning.

Regjeringen tar, på sin side, sikte på å følge opp satsingsområdene som ble presentert for Stortinget i forskningsmeldingen, der marin forskning utgjør ett av fire valgte tema. Videre tar vi mål av oss til å trappe opp innsatsen minst til gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.

Et viktig bidrag til å sikre innovativ tenking er å ha oppdaterte regelverk med løsninger som er tilpasset dagens situasjon. Jeg ønsker å legge til rette for økt privat engasjement i havbruksforskningen. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til i dette foredraget under modernisering og forenkling.

Når det gjelder nyskapning, er det spesielt gledelig å se den eventyrlige interesse som er for torskeoppdrett for tiden. Situasjonen i laksemarkedene viser med all tydelighet hvor sårbar oppdrettsnæringen er i sin ensidige satsing på laks. Nå er det viktig med mer mangfold.

Jeg deler den generelle optimismen med hensyn til torsk som ny oppdrettsart. Min tro på fremtidig næringsutvikling basert på oppdrett av torsk er ikke minst påvirket av den ekspansive private satsingen. Eksempelvis vil jeg nevne åpningen av yngelanlegget Cod Culture Norway utenfor Bergen nylig, og Troms Marin Yngel som i disse dager setter spaden i jorda for å bygge et stort nytt yngelanlegg. Dersom man lykkes med yngelproduksjonen vil disse to anleggene alene kunne være grunnlaget for en produksjon som overgår normale Lofotfiske.

Av øvrige forhold som er positive for utvikling av torskeoppdrett er overføringsverdien av etablerte kunnskaper fra annen oppdrettsvirksomhet. Intensiv marin yngelproduksjon har vært gjennom en rivende utvikling i forbindelse med fremveksten av sea-bream og sea-bass oppdrett i middelhavsområdet. Matfiskoppdrett av torsk vil ikke skille seg vesentlig fra oppdrett av laks verken med hensyn til teknologi eller infrastruktur. Det er med andre ord mye erfaring å hente fra dagens norske havbruk.

3.4 Arealtilgang

Med økt produksjon av nye arter i oppdrett vil konkurransen om arealene i kystsonen også øke. I forhold til målsettingen med å sikre tilstrekkelig tilgang til arealer, må vi sørge for at den videre veksten innen næringen skjer med minst mulig konflikter. Fiskeridepartementet har behov for en bedre oversikt over dagens arealsituasjon - og forventet utvikling i kystsonen - før vi kan ta stilling til hvilke tiltak som kreves fremover. Vi har derfor igangsatt en kartlegging av dagens arealbrukssituasjon i forhold til fiskeri- og havbruksnæringen langs kysten.

Med de utfordringer vi står overfor er det viktig at den offentlige innsatsen "spisses" og tilpasses næringens behov. Det akter jeg å bidra til. For øvrig er Kystsoneplanen for Nordland nå i sluttfasen, og det er samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet om det konkrete innholdet.

4.1 Regjeringens moderniseringsprogram

I mitt fjerde punkt om modernisering og forenkling vil jeg starte med Sem-erklæringen som tar til orde for at offentlig sektor skal være brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv, og at lover og forskrifter skal forenkles. Regjeringen arbeider nå målrettet med dette i alle plan av forvaltningen.

Offentlig innsats for næringslivet, som finansieringstiltak gjennom SND og programmer i Norges forskningsråd, har vært kritisert for å skape konkurransevridning, ha manglende tilgjengelighet og for dårlig brukerstyring. Mange og til dels motstridende politiske målsetninger for virkemidlene er også et problem. I tillegg har vi begrensede kunnskaper om effekten av virkemidlene og graden av markedssvikt på ulike områder.

Regjeringen foretar nå en totalgjennomgang av de næringspolitiske virkemidlene med fokus på innretting, bruk og organisering, og viktige forslag til virkemidler og organisering vil være klart i forbindelse med høstens budsjettframlegg.

Målet må være at de offentlige næringspolitiske virkemidlene skal bidra til mer verdiskapning. Derfor vil de i større grad rettes mot idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasene i bedriftene. Samtidig som det offentlige skal stimulere til grunnlagsinvesteringer som forskning, kompetanseheving og internasjonalisering i bedriftene, er det viktig at næringen selv stimulerer til å øke egeninnsatsen på disse områdene.

4.2 Tilrettelegging for nye og til dels ukjente muligheter

Da jeg kommenterte forskning og nyskapning tidligere i foredraget, sa jeg at jeg nå vil legge bedre til rette i konsesjonsregelverket for privat engasjement i havbruksforskningen. Det dreier seg om lakse- og ørretkonsesjoner til andre formål enn de som naturlig går under begrepet matfiskproduksjon, gjerne forsøk på nye anvendelser også – så lenge hensiktene er redelige.

Skal vi utløse potensialet i næringen og jeg akter å gjøre det, så må kanskje også næringsorganisasjonene tenke i nye baner. Jeg fant det derfor skuffende at ingen av næringsorganisasjonene sa seg interessert i å stille opp på møte i departementet om nye konsesjoner for laks og ørret til særskilte formål i forrige uke. Havbruksnæringen bør ikke være et lukket laug. Vi må være villige til å slippe inn nye aktører med spennende ideer – næringen har selv et ansvar for å være inkluderende og nyskapende.

Jeg vil nå opprette en egen arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for en helt ny FoU-forskrift for lakse- og ørretkonsesjoner, for å ha et mer egnet regelverk for for eksempel å gi mer omfattende konsesjoner til private "forskningshoteller", bedre muligheter for undervisning og andre formål. Til denne arbeidsgruppen vil jeg, i tillegg til næringsorganisasjonene, blant annet invitere Biomarint Forum.

Jeg er opptatt av at havbruksnæringens daglige møter med de regionale forvaltningsorganene skal bli enklere: at det skal bli en god og avklarende opplevelse! Fiskeridirektoratet skal innen 1. mai komme med en egen serviceerklæring for havbruk, og jeg har tro på at den skal bidra til en mer kundeorientert forvaltning og raskere søknadsbehandling. Fiskeridirektoratets havbruksavdeling er dessuten valgt ut til å være de som først får være med i et prosjekt for elektronisk saksbehandling. Derfor er dere blant de første som vil nyte godt av denne teknologiske forbedringen. Samtidig med dette er det i Bergen hyrt inn en egen "forenklingsjeger" for å renske ut sand av maskineriet. Jeg inviterer dere til å være vakthunder, men oppfordrer dere også til å rose forvaltningen når dere er tilfreds med medarbeiderne mine.

Selv om det kan ta litt tid før vi får full uttelling på tiltak og dere ennå en stund må vise tålmodighet, er jeg viss på at vi alle vil høste gevinster av dette arbeidet i løpet av "rimelig tid". Og – jeg har sagt til Fiskeridirektøren at jeg ikke er en tålmodig mann!

4.3 Nye avgrensningsformer i oppdrett

Vi er nå på vei også på vei over til et nytt regime med en ny måte å tenke produksjonsavgrensning på, i første omgang for laks og ørret. Et eget produksjonsreguleringsutvalg ledet av Fiskeridirektoratet arbeider med forslag til nytt produksjonsreguleringsregime som er ment å ivareta hensynet til miljøet på en bedre måte. Systemet vil baseres på konsesjoner, den enkelte lokalitets bæreevne og fôrkvotene.

I henhold til fremdriftsplanen skal utvalget legge frem sitt forslag i løpet av sommeren. Vi vil bruke høsten til å sende forslaget ut på en høring og vurdere forslaget nærmere med sikte på å implementere et nytt system så snart det er praktisk mulig, forhåpentligvis allerede neste år.

4.4 Konsesjonspolitikken

Oppdrett av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på store uutnyttede muligheter, men også innenfor oppdrett av laks og ørret er det stort vekstpotensial. Samarbeidsregjeringen ønsker derfor å tildele konsesjoner for nye arter til alle søknader som tilfredstiller de nødvendige veterinærmessige og miljømessige krav.

Men, vi vil selvsagt også sette krav til innehavere av konsesjoner. Tildelte lokaliteter skal drives, og det i et omfang som tilsier reell næringsdrift. Fiskerimyndighetene har sett tilløp til unødig båndlegging av kystsonen. Det er ikke akseptabelt og Fiskeridirektoratet innførte derfor en instruks som setter krav om dokumentasjon av tilgang til oppdrettsprodusert settefisk ved vurdering av konsesjoner for matfiskproduksjon av torsk. Instruksen har vært kritisert av næringen for å ha uheldige næringspolitiske konsekvenser ved indirekte å gi yngel-/ settefisk produsentene en uheldig styring på hvem som skal få tillatelse til oppdrett av torsk.

Denne kritikken er jeg enig i. Det kan ikke være slik at produsentene av settefisk skal kunne bestemme hvem som får konsesjon på matfiskoppdrett av torsk, eller at settefiskprodusentene får en pris for sin fisk som påvirkes mer av potensielle matfiskoppdretteres ønske om konsesjon enn av muligheter for fortjeneste ved produksjon. Derfor har vi nå tatt et initiativ til en statusgjennomgang som grunnlag for en prosess der Fiskeridepartementet trekker opp de politiske retningslinjer for tildeling av konsesjoner for oppdrett av nye marine arter.

Samtidig med satsingen på torsken ønsker jeg å minimere potensialet for konflikter mellom fangstledd og oppdretter. Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å legge oppdrettstorsk eller annen oppdrettet fisk, inn under råfiskloven. Med andre ord vil denne fisken fortsatt kunne omsettes fritt. Men vi ser selvsagt at det kan følge enkelte kontrollproblemer i kjølvannet av en slik løsning. Disse utfordringene skal vi ta tak i og finne gode løsninger for, også her i samarbeid med næringen. Til gjengjeld kan viltfanget torsk bli økologisk fisk – et nisjeprodukt til høy pris!

Når det gjelder utlysningen av de nye laks- og ørretkonsesjonene så tar vi i departementet sikte på at forskriften kan fastsettes i juni etter at et bearbeidet utkast har vært på høring. Dermed kan forskriften også avstemmes med regjeringens innstilling til de nasjonale laksefjordene. Denne tildelingsrunden har tatt lengre tid enn opprinnelig forventet, men samtidig har markedssituasjonen vært så spesiell at det ikke har vært noe akutt behov for ny produksjonskapasitet.

Når denne tildelingsrunden er unnagjort vil vi evaluere den, og jeg håper at det vil være markedsmessig rom for utlysning av nye konsesjoner allerede i 2003. Jeg vil ved den neste korsvei også være åpen for en diskusjon med næringen om i hvilken form ny produksjonsvekst best kan tas ut – enten vi tenker nye konsesjoner, bedre utnyttelse av den enkelte lokalitets bærekraft eller andre produksjonsfremmende tiltak.

5. Avslutning/oppsummering

Avslutningsvis vil jeg oppsummere ved å fastslå at en moderne, effektiv og sterk fiskeri- og havbruksnæring skal være en økonomisk pilar for norsk økonomi i framtiden, spesielt når oljerørene en gang går tørre. Vi er en fremtidsnæring som skal forsyne verden med god, sunn og trygg mat. I Norge har vi naturgitte fortrinn og vi har næringsdrivende med spesielle forutsetninger til å gjøre denne næringen til noe stort.

For å få det til vil jeg hver dag som fiskeriminister minne meg selv om at vi skal samarbeide for at det skal bli enklere å drive med havbruksvirksomhet. Vi skal gjøre næringen så spennende at ungdom velger å gjøre karriere innen havbruk, og sammen skal vi etter hvert høste av det enorme verdiskapningspotensialet som alle snakker om i marin sektor.