Seminar ”Bruk og vern i kystsonen”

Stortingsmelding nr. 12 (2001 – 2002) – Rent og Rikt Hav

ved Statssekretær Thorhild Widvey

Tromsø 22. november 2002

Foiler fra foredraget

Aller først vil jeg få lov til å åpne med å takke for invitasjonen til å komme hit på dette seminaret om ”Bruk og vern i kystsona”.

Jeg skal i dag snakke om stortingsmeldingen ”Rent og rikt hav” – eller havmiljømeldingen som vi kaller den, som ble utarbeidet i vår.

Fiskeridepartementet er opptatt av miljø, fordi et rent og rikt kyst- og havmiljø er en helt sentral forutsetning for alle marine næringer og dermed bosettingsgrunnlaget langs kysten. Derfor er denne stortingsmeldinga viktig for alle oss her i dag.

Norge har rettigheter til, og ansvaret for, noen av verdens mest produktive kyst- og havområder. Dette gir oss unike muligheter for fremtidig verdiskapning:

Vi har store forventninger til den videre utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringen.

I tillegg vil ny kunnskap om verdiskapning av ressursene i havet danne helt nye bruksområder

som for eksempel i bioteknologisk industri og i produksjon av nye legemidler. Fra fiskeprotein kan man utvinne peptoner som kan brukes i alt fra ”billig” dyrefor til avanserte bærere av medisiner i menneskekroppen. Enzymet ALP, dvs alkalisk fosfatase, fra reke benyttes i arbeid med arvestoffet DNA. Dette enzymet gjør det mulig å finne oppbygningen av DNA-biter og sette disse sammen igjen. Man kan også utnytte produkter fra fiskeskinn, som for eksempel gelatin som benyttes i fotopapir, fjernsynsapparater og for å kapsle inn medisinske preparater. Eksemplene er som dere sikkert skjønner mange.

En forutsetning for at vi skal kunne utnytte dette potensialet er imidlertid et rent havmiljø og en langsiktig bærekraftig høsting av ressursene. Dessuten må vi ikke glemme at norsk sjømat skal konkurrere i et marked hvor forbrukerne blir stadig mer helse- og miljøbeviste. Mat fra et rent hav er helt klart et stort konkurransefortrinn for Norge, men da må vi sørge for at produktene er trygge og at ressursene er beskattet på en forsvarlig måte.

Regjeringens svar på de utfordringene vi står overfor, er å legge opp til en helhetlig og sektorovergripende havmiljøpolitikk.

Det er viktig med en økosystembasert forvaltning – som betyr at man ser på hele økosystemet i sin helhet, og ikke bare art for art. Et eksempel på dette er flerbestandsforvaltning. Ved flerbestandsforvaltning tar man hensyn til at det er et samspill mellom flere bestander. Et eksempel på dette er sammenhengen mellom bestandene av torsk, lodde og sild i Barentshavet. Ved vurdering av bestandsutviklingen av en art må man derfor se flere arter i sammenheng.

Et annet viktig poeng er å etablere rammebetingelser og virkemidler som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk, petroleumsvirksomhet og andre aktiviteter. - Presset på kystsonen øker på alle områder. Etter hvert som f. eks oppdrett på nye arter tar til for fullt, annen industri øker, kravet om tilgang for turistnæringen øker og kravet til rekreasjon blir stadig viktigere, må vi nok være forberedt på å måtte foreta strammere prioriteringer enn hva vi har gjort til nå.

Stortingsmeldingen om helhetlig havmiljøpolitikk er på mange måter faktisk et pionerarbeid. Norge er et av de første land i verden som har utarbeidet en samlet strategi for en helhetlig politikk for alle sine hav- og kystområder. Det er noe vi skal være stolte av!

Jeg vil nå si litt mer om noen av de konkrete tiltak som presenteres i meldinga.

Bruk og vern i kystsonen – en styrket marin arealforvaltning

Fiskeridepartementets prinsipielle holdning er at med en balansert, bærekraftig vekst - kan som oftest bruk og vern kombineres. Et sentralt prinsipp er at vernerestriksjonene ikke skal være strengere enn det som er nødvendig for å sikre verneverdiene. For at dette skal fungere er det imidlertid en forutsetning at næringsaktørene har forståelse for og respekt for vernet, og tilpasser sin virksomhet deretter.

Spørsmålet rundt bruk og vern, og vern gjennom bruk, har vært mye omdiskutert den siste tiden. Mye av årsaken er nok pågående prosesser som: Marin verneplan, og kystverneplanene for Nordland og Troms.

La meg si litt mer om Marin verneplan. Havmiljømeldingen varsler om at det skal etableres et nettverk av marine beskyttede områder for å sikre representative, særegne, sårbare og truede marine naturtyper og naturverdier i norske kyst- og havområder. Det er nedsatt et rådgivende utvalg som skal lage et forslag til marin verneplan. Både Fiskarlaget og FHL havbruk er representert i utvalget. Det foreligger i dag en ” bruttoliste” over mulige tenkelige verneområder. La meg understreke at dette så langt kun er et forslag til hvilke områder som bør vurderes inngå i en marin verneplan.

Utvalget vil overlevere sitt forslag til marin verneplan rundt årsskiftet. Den endelige verneplanen planlegges fastsatt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeridepartementet og Olje- og Energidepartementet tidligst i 2004.

Vernede områder bruker tradisjonelt å være hjemlet i naturvernloven. Vi har imidlertid lange tradisjoner i fiskeriforvaltningen for håndtering og balansering av bruk og vern.

Ett godt eksempel er de restriksjoner fiskerimyndighetene har lagt på fiske i nærheten av korallrev – ved fiske nær korallrev er det et krav om særlig aktsomhet, og det er forbudt å ødelegge rev med hensikt. I tillegg er det for to avgrensede områder, Sularyggen og Ivergrunnen, forbudt å fiske med redskap som slepes under fisket. Forslag om tilsvarende restriksjoner for et tredje område, Røstrevet, ligger nå til sentral behandling i Fiskeridepartementet 1Vil antakelig være ferdig behandlet i løpet av neste uke, dvs uke 48..

Korallforskriften forholder seg til ”kjente rev”. Men hvilke rev er det som er kjente? Som en oppfølging av havmiljømeldingen er Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet nå i gang med å lage en oversikt over alle kjente korallrev i norske farvann. Videre skal det opprettes en arbeidsgruppe som skal identifisere og foreslå tiltak som kan gi bedre beskyttelse av de gjenværende korallrevene 2Har ingen konkret tidsfrist, men vil antakelig være ferdig i løpet av våren 2003..

Fiskerimyndighetene arbeider selvfølgelig med flere miljøtiltak. Fiskeridepartementet i samarbeid med Miljøverndepartementet nedsatte i januar 2002 en arbeidsgruppe som skulle arbeide med problemstillingen ” nedbeiting av tareskog”. Fiskeridepartmentet fikk i juni i år oversendt rapporten fra arbeidsgruppen. Vi arbeider nå med hvordan vi skal følge opp denne rapporten.

La meg også kort nevne EUs rammedirektiv for vann, som nok vil bli viktig for forvaltning av kystnære farvann i årene framover.

Vassdrag, grunnvann og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen omfattes av direktivet.

Hovedformålet er å beskytte, og om nødvendig forbedre vannkvaliteten innen 2015. All utnytting skal være bærekraftig.

Regjeringen tar sikte på å sende ut på offentlig høring en presentasjon av hvilke konsekvenser gjennomføringen av direktivet vil ha for Norge.

Direktivet skal være implementert innen utgangen av 2003.

Videre er det i gang et stort arbeid som vi har kalt for ” Forvaltningsplan for Barentshavet”. Barentshavet er fremdeles et av de reneste og rikeste arktiske havmiljøene på kloden. Utviklingen av petroleumsindustrien i disse områdene stiller oss overfor store utfordringer. Hva begir vi oss egentlig inn på? Hva blir konsekvensene av en slik utvikling på de viktige matressursene våre og på en relativt ren og uberørt natur? For å møte disse spørsmålene vil regjeringen lage en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet. Som grunnlag for denne forvaltningsplanen skal det lages konsekvensutredninger for alle næringssektorene. Bl.a. skal det lages en konsekvensutredning for helårlig petroleumsdrift i området fra Lofoten og nordover, og regjeringen foreslår at havområdet ikke skal åpnes ytterligere for olje- og gassvirksomhet inntil konsekvensutredningen er ferdig. Vi skal også vurdere opprettelse av særlige petroleumsfrie fiskerisoner for spesielt utsatte områder. Basert på erfaringen fra Barentshavet skal en vurdere å lage liknende forvaltningsplaner for andre norske havområder. Konsekvensutredning på petroleumsvirksomhet er i gang, og for de andre sektorene vil dette starte opp i begynnelsen av 2003. Konsekvensutredningene skal være ferdig i 2003, mens selve forvaltningsplanen håper man skal være ferdig i 2005.

Havmiljømeldingen fokuserer på introduksjon og spredning av fremmede organismer. Dette regnes nå som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet. Hittil har vi vært spart for de verste utslagene i norske farvann, men de nye organismene kan få store økonomiske konsekvenser for de marine næringene.

Et eksempel på en introdusert art er Kongekrabben, som opprinnelig ble satt ut ved utløpet til Murmansk fjorden, og siden har spredd seg til norske farvann. Jeg synes en god betegnelse på denne arten er at den for oss er ”en problematisk ressurs”.

Et annet eksempel på en introdusert art i våre sjøområder er amerikansk hummer som er registrert i Oslofjorden og ved Ålesund. Vi frykter at Amerikansk hummer vil kunne utkonkurrere vår norske hummerbestand.

Opprydding i forurensede fjorder er et viktig tema i meldingen. I stortingsmeldingen ”Rent og rikt hav” legger vi fram en strategi for opprydding i forurensede fjorder og havner. Vi skal rydde opp i de akutte problemene så snart som mulig, og prioriterer de fjordene der spredningsfaren er størst - fortrinnsvis innen en femårsperiode etter at områdene er avdekket. Fra de verste havnene skal det gjennomføres tiltak for å hindre spredning, innen 10 år. Miljøverndepartementet har foreslått en økning på 10 millioner kr på opprensing av våre fjorder og kystområder på neste års budsjett.

Vi sier ofte at vi vet for lite. Hva skal vi gjøre med det? Jo vi må styrke kunnskapsgrunnlaget vårt. Hittil har Norge satset for lite på å skaffe fram en grunnleggende oversikt over havområdene, en oversikt som vi tar som en selvfølge på land. Hvordan ser landskapet under vannflaten ut? Hvor havner forurensningene til slutt, hvor ligger korallrevene? Pussig nok har vi kart over planeten Mars som er 100 ganger mer detaljert enn det som finnes offentlig tilgjengelig om f. eks de store korallrevene på Sularyggen utenfor Trøndelag. Det er en absolutt nødvendighet at vi har den kunnskapen vi trenger til å kunne foreta gode avveininger mellom de ulike interessene i vår forvaltning. Og skal vi kunne utnytte de store økonomiske verdiene som ligger i marine genressurser må kunnskapsnivået om våre kyst og havområder økes. Jeg vil derfor prioritere høyt å få gjennomført prosjektet ”Marin kartlegging og utvikling av arealdatabase for norske kyst- og havområder”, også kalt MAREANO. Poenget vil være å etablere en arealdatabase og å systematisere og øke den grunnleggende kunnskapen om havbunnen og det marine miljø, og gjøre denne kunnskapen alminnelig tilgjengelig gjennom Internett.

Vi må få samlet all relevant informasjon i en felles informasjonsbase, og vi må få koordinert all forsknings- og overvåkingsaktivitet på det marine området. Videre er vi gang med vurdere hvordan man på best mulig måte kan få samordnet og samkjørt bruken av statens fartøyer som driver fiskeri- og havforskning, så vel universiteter som institutter og kartleggingsetater.

La meg også si litt om fiskeriene. Denne stortingsmeldinga handler ikke om ressursforvaltning og fiskeripolitikk, men den tar for seg en del miljømessige aspekter ved næringa. I meldinga slår vi fast at norsk fiskeriforvaltning bygger på hovedprinsippet om en bærekraftig høsting basert på best mulig vitenskapelig rådgivning. En viktig premiss for fiskeripolitikken er at hele 90 pst av vårt fiske foregår på bestander som er delt med andre land. Vi må derfor samarbeide med disse landene om forvaltningen. Forvaltningen av torsk i Barentshavet er ett eksempel på dette. Her har vi sammen med Russland en utfordring å få til enighet om en felles forvaltning for torsk som kan legge grunnlaget for et høyere bestandsutbytte enn i dag. Og selvfølgelig har Norge et selvstendig ansvar for å opptre ansvarlig også i denne sammenheng.

En del av dere har sikkert hørt om at det skal utarbeides en ny havressurslov. Vi er nå igang med dette arbeidet. Den nye havressursloven vil erstatte den nåværende saltvannsfiskloven. I arbeidet med en ny lov er det tre viktige hovedoppgaver:

• Å utvide lovens fokus fra fiske og fangst til å omfatte alle levende marine ressurser.
• Å oppdatere fiskeriregelverket i tråd med utviklingen i fiskerinæringen og samfunnet for øvrig og forenkle regelverket så langt det er mulig.
• Å innarbeide miljørettslige forpliktelser Norge har påtatt seg, blant annet FNs havrettskonvensjon.

Saltvannsfiskeloven, slik den lyder i dag, retter seg i særlig grad mot selve utøvelsen av fiske. Høsting og forvaltning av andre levende marine ressurser faller i stor grad utenfor. Ved å utvide lovens fokus til å omfatte alle levende marine ressurser, vil loven gjelde blant annet for tang og tare og for organismer som per i dag ikke er kommersielle, så som plankton og bunnlevende organismer. Slik får vi et regelverk som er bedre egnet enn dagens til å sikre det biologiske mangfoldet og dermed en god forvaltning av store potensielle verdier.

Jeg vil nå gå over til et annet tema som er viktig for oss i Fiskeridepartementet, sikkerhet og beredskap til sjøs. Sjøtransport er i utgangspunktet en sikker og miljøvennlig transportmåte. Erfaring har imidlertid vist at skipstrafikk også kan være kilde til alvorlig forurensing. Utslipp som følge av skipsulykker skjer ofte nær land, og kan få alvorlige ringvirkninger for miljøet og menneskene bosatt langs kysten. Sjøtransporten forventes å øke, og det er anslått at det i 2010 hver dag vil befinne seg 2-3 store tankskip langs kysten vår.

Vi har alle sett hvor ille det kan gå hvis det først går galt. Ved oljetankeren ”Prestige” sitt havari frykter spanske og portugisiske myndigheter at vi nå står ovenfor en oljekatastrofe på størrelse med Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska i 1989. Oljesutslippet fra havaristen vil sannsynligvis føre til enorme økologiske ødeleggelser av kysten for Spania og Portugal.

I Havmiljømeldingen har vi derfor fremmet en rekke tiltak for å forbedre sikkerhet-og beredskapssituasjonen. Jeg skal her nevne noen av de viktigste tiltakene.

Utvidelse av territorialfarvannet

Under ledelse av UD er konsekvensene av en utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil utredet. En Ot.prp er nå ute på høring, og det ventes at saken snarlig vil forelegges Stortinget.

Etablering av påbudte seilingsleder

En utvidelse av territorialfarvannet vil gi økt mulighet for kontroll med utenlandske skip. Det vil også legge til rette for at en kan etablere påbudte seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Påbudte seilingsleder er først og fremst aktuelt for skip med farlig og forurensende last. Ved at ledene legges ut til territorialgrensen senkes faren for grunnstøting og vi får bedre tid til å begrense evnt. forurensning dersom et skip forulykker. (Eks. John R)

Styrking av den maritime trafikkontrollen og overvåkningen

Kystverket har nå startet utbyggingen av et nettverk langs hele kysten for mottak av AIS-signaler (Automatisk Identifikasjons-System for skip). AIS vil bedre overvåking av skipstrafikk som i dag overvåkes av trafikksentralene. Denne teknologien vil også muliggjøre overvåkning av fartøy som seiler langs kysten med farlig eller forurensende last. Regjeringen vil gi utbyggingen av nettverk for mottak av AIS-signaler høy prioritet og foreslår i budsjettet for 2003 en bevilgning på 30 mill kr til videre utbygging av nettverket. Kystverket utreder nå også grunnlaget for etablering av en Trafikksentral i Nord Norge. Forsvarskomiteen og Justiskomiteen har kommet med et forslag om å evnt. legge dette i tilknytning til kystradiostasjonen i Vardø. Etablering av en trafikksentral i Nord Norge er til vurdering i Fiskeridepartementet, hvor alle nødvendige vurderinger vil bli gjort.

Forsvarskomiteen og Justiskomiteen ønsker også at det skal opprettes et krisestyringskomando, dvs et senter for beredskap og overvåkning, for nordområdene på Reitan.

Styrking av samordning av arbeidet med sikkerhet og beredskap

Et viktig tiltak i denne sammenheng er at vi nå vil overføre SFT`s ansvar for statlig beredskap mot akutt forurensning til Kystverket fra 1. januar 2003. Ved å samle beredskapsressurser vil en mer effektivt kunne sette i verk tiltak for å hindre alvorlig forurensing. SFT har foretatt en risikovurdering i forhold til oljeforurensning og den samlede oljevernberedskapen. På denne bakgrunn har SFT foreslått etablering av flere statlige mellomdepoter. Dette er fulgt opp av regjeringen som har gitt SFT økte rammer, slik at oljevernberedskapen kan styrkes over en 6 års periode. I vurderingen er det tatt hensyn til økt petroleumsaktivitet i Nord områdene slik at en prioriterer etablering av depoter i Nord-Norge først.

Og her vil jeg avslutte, tusen takk for deres oppmerksomhet!