Foredrag av Fiskeriminister Svein Ludvigsen ved Næringslivsdagene i Tromsø 14. mars 2002

Statlige rammebetingelser for torskeoppdrett

Ordstyrer, mine damer og herrer.

For riktig å sette torsken i et Nordlenningens perspektiv velger jeg å åpne denne talen med et sitat fra Petter Dass, Nordlands Trompet:

Nu maa jeg mig snoe til den Nordlandske Torsk,
Som Fiskerne kalde mon skreien paa Norsk,
Han nevnes maa Normandens krone

Disse linjene sier mye om torskens posisjon i vår landsdel, og nå står man formodentlig fremfor en ny æra - og der torsken fortsatt skal stå i sentrum. Fjordåret kan kalles et slags gjennombrudd for denne æra ettersom man passerte en produksjon på 1 million torskeyngel i oppdrett.

Med denne innledningen vil jeg takke for invitasjonen til å holde et foredrag her ved Næringslivsdagene i Tromsø. Det er en takknemlig jobb å komme hjem for å snakke om et tema som det til de grader knytter seg optimisme til, nemlig oppdrett av torsk.

Som fiskeriminister ser jeg det som min fremste oppgave å bidra til å utløse potensiale for verdiskaping i marin sektor. I samarbeidsregjeringens politiske grunnlag- Sem-erklæringen- står det at vi skal føre en nyskapings- og forsknings-politikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet i marin sektor. Regjeringen har også vedtatt at utviklingen av torsk i oppdrett skal være et særlig satsingsområde.

I dette foredraget vil jeg komme med noen betraktninger rundt:

1. Potensialet for verdiskaping i marin sektor, og i særdeleshet for torskeoppdrett i Nord-Norge.
2. Jeg vil deretter si noe om myndighetenes politiske retningslinjer, og regelverket som har betydning for tildeling av torskekonsesjoner.
3. Endelig vil jeg si noe om myndighetenes rolle og virkemidler rettet mot utvikling av torsk i oppdrett.

Verdiskapingspotensialet

Stor interesse for torskeoppdrett

Jeg merker meg en eventyrlig interesse for torskeoppdrett for tiden. Den siste tidens situasjon i laksemarkedene viser med all tydelighet hvor sårbar oppdrettsnæringa er i sin ensidige satsing på laks. Nå er det viktig med mer mangfold.

Jeg deler den generelle optimismen med hensyn til torsk som ny oppdrettsart. Min tro på fremtidig næringsutvikling basert på oppdrett av torsk er ikke minst påvirket av den ekspansive private satsingen. Eksempelvis vil jeg nevne åpningen av yngelanlegget Cod Culture Norway utenfor Bergen nylig, og Troms Marin Yngel som i disse dager setter spaden i jorda for å bygge et stort nytt yngelanlegg. Dersom man lykkes med yngelproduksjonen vil disse to anleggene alene kunne være grunnlaget for en produksjon som overgår normale Lofot-fangster. Bak disse satsingene står tunge næringsaktører med engasjement i hele verdikjeden, fra produksjonsprosesser til markedsmekanismer – og med ryggrad til å bære store finansielle løft.

Av øvrige forhold som er positive for utvikling av torskeoppdrett er overføringsverdien av etablerte kunnskaper fra annen oppdrettsvirksomhet. Intensiv marin yngelproduksjon har vært gjennom en rivende utvikling i forbindelse med fremveksten av sea-bream og sea-bass oppdrett i middelhavsområdet, og så vidt jeg er informert er denne kunnskapen og teknologien overført bl.a. til anlegget utenfor Bergen og personell der. Matfisk-oppdrett av torsk vil ikke skille seg vesentlig fra oppdrett av laks verken med hensyn til teknologi eller infrastruktur. Det er med andre ord mye erfaring å hente fra dagens norske havbruk.

Endelig har torsk en enestående posisjon i markedet. Det er ikke tale om å introdusere noe ukjent. Dette betyr selvfølgelig ikke at markedene ikke trenger bearbeiding. Vi må aldri glemme at inntjeningen står og faller på hvor mye markedet er villige til å betale.

Når jeg nå har uttrykt min optimisme finner jeg det også betimelig å helle på litt kaldt vann for å kjøle ned en eventuell overopphetet stemning. Jeg vil minne om at det fremdeles gjenstår mye forsknings- og utviklingsarbeid i hele produksjonsprosessen. I første omgang er flaskehalsen en forutsigbar og sikker produksjon av settefisk og yngel. Dernest må produksjonskostnadene ned og kvaliteten på det endelige produktet må stabiliseres og markedstilpasses.

Vi må også huske på at oppdrettstorsken vil måtte konkurrere med vill torsk, annen hvitfisk og andre råstoff på markedene. Vi må derfor forvente at markedssvingninger blir en utfordring for oppdrettstorsk, så vel som for andre produkter i næringa.

Kanskje det største problemet vi står ovenfor på kort sikt er tilgangen på risikovillig kapital. Det kommer til å koste å bygge opp biomasse av torsk i norske oppdrettsanlegg. Signalene fra private finansinstitusjoner er at man anser ny havbruksvirksomhet som svært risikabelt og at man vil kreve stor andel egenkapital. Den tunge perioden vi har bak oss på laks har nok gjort dette problemet enda mer aktuelt. Min og Samarbeidsregjeringens grunnholdning til dette er allikevel at når utsiktene til fortjeneste er lyse nok er kapitaleierne også villige til å ta risiko. Næringa selv er best skikket til å utløse sitt eget verdiskapingspotensial, og næringslivet selv må stå i spissen for egen utvikling. Myndighetenes primære rolle er å legge forholdene til rette gjennom en forutsigbar og målrettet forvaltning av fellesskapets innsatsfaktorer, som for eksempel tilgang til areal i kystsonen. Det er det min jobb å sørge for.

Eksportambisjon

Nylig la ECON Senter for økonomisk analyse frem resultatene fra prosjektet Det marine Norge 2020 – scenarier for kystens fremtid. Under gitte forutsetninger har de kommet frem til at vår eksportambisjon bør være en økning fra ca. 35 milliarder i 2000 til i overkant av 100 milliarder i 2020. Av dette bør oppdrettstorsk alene stå for en eksport på mer enn 10 milliarder.

Utvikling av produksjon og verdi av oppdrettstorsk i nord

I en analyse av muligheten for oppdrettsnæringa i de fire nordligste fylkene foretatt av SINTEF i samarbeid med Akvaplan Niva forespeiles store muligheter for fremtidig torskeoppdrett. I middels til godt scenario antydes en produksjon i den nordlige landsdel på 50 – 100 tusen tonn torsk – med en verdi på 1 – 1,5 milliarder kroner. Samtidig sier analysen at oppdrettsnæringa vil sysselsette 25000 mennesker i 2020 – det er mer enn 20000 flere enn i dag.

Til grunn for disse betraktningene ligger blant annet det faktum at den nordlige landsdelen har store areal tilgjengelig for oppdrettsvirksomhet.

Felles for disse nevnte analysene - og andre som utvetydig konkluderer med at potensialet for vekst i norsk marin sektor er stort – er at det forutsetter en betydelig opptrapping av forsknings- og utviklingsinnsatsen. Veksten kommer ikke av seg selv. Dette er det min ambisjon å bidra til å utløse – men jeg er svært opptatt av at forskningen må foregå på næringsutøverne sine premisser. Samarbeidsregjeringen er også opptatt av at næringa selv stimuleres til å øke sin forsknings- og utviklings-innsats.

Regelverk og tildelingskriterier

Hvem skal få tillatelse til torskeoppdrett?

I utgangspunktet skal alle seriøse aktører få tillatelse til å drive med oppdrett av torsk. I Sem-erklæringen står det at tillatelser til å drive oppdrett av nye marine arter skal tildeles etter søknad såfremt søknadene tilfredsstiller veterinære og miljømessige krav.

Det ligger med andre ord ikke til myndighetene å vurdere for eksempel det forretningsmessige konseptet i en søknad. Det mener jeg næringsaktørene selv er best i stand til. Allikevel vil det måtte inngå en realitetsbehandling av gjennomførbarhet av omsøkte planer. Dette for å unngå useriøse prosjekt.

Det skal ikke tas noe vederlag ved tildeling av tillatelser til oppdrett av nye marine arter, men det koster 12 000 kroner å få behandlet en søknad. Da er jeg opptatt av at myndighetene har et ansvar. Varen kjøpes og skal leveres. Vi har et ansvar for å gi klare svar innen rimelig tid, og at det ytes rimelig veiledende service både i forbindelse med søknader og ved forespørsler. Det er et mål for meg at næringa i fremtiden skal møte et enklere forvaltningssystem. Som brukere av offentlige tjenester er det viktig at næringa opplever at det offentlige yter god og kvalifisert service og at det er gjensidig respekt mellom partene. Fiskeridirektoratet kommer for øvrig 1. mai med en egen serviceerklæring, og jeg har tro på at den skal bidra med en mer kundeorientert forvaltning og raskere søknadsbehandling.

Sentralt regelverk

Marinfiskforskriften etter oppdrettsloven og den såkalte yngelinstruksen er sentralt regelverk for torskeoppdretts-virksomhet. Jeg skal dvele litt ved yngelinstruksen.

Yngelinstruksen ble gitt av Fiskeridirektøren første gang i august 2000, og har vært presisert og utvidet ved to anledninger – senest i januar i år. Instruksen setter krav om tilgang på oppdrettsprodusert settefisk ved vurdering av tillatelser til torskeoppdrett. Intensjonen med instruksen har vært å unngå unødvendig båndlegging av areal.

Yngelinstruksen har vært kritisert fra næringa for å ha uheldige næringspolitiske konsekvenser. Blant annet har det vært hevdet at yngel-/ settefisk produsentene får en uheldig styring på hvem som skal få tillatelse til oppdrett av torsk, eller at prisen på settefisk er kunstig høy på grunn av behovet for å dokumentere tilgang på slik settefisk i søknader om konsesjon. Videre hevdes det at yngelinstruksen er til hinder for fremvekst av oppdrett basert på oppfôring av villfisk, og det har vært pekt på regionale forskjeller i praktisering av instruksen.

Denne kritikken er jeg enig i. Det kan ikke være slik at produsentene av settefisk skal kunne styre hvem som får konsesjon på matfiskoppdrett av torsk, eller at settefiskprodusentene får en pris for sin fisk som påvirkes mer av potensielle matfiskoppdretteres ønske om konsesjon enn av muligheter for fortjeneste ved produksjon. Derfor har vi nå tatt et initiativ til en statusgjennomgang som grunnlag for en prosess der Fiskeridepartementet trekker opp de politiske retningslinjer for tildeling av konsesjoner for oppdrett av nye marine arter.

Samtidig må vi unngå unødvendig båndlegging av areal. Det er allerede et betydelig press på kystsonen i mange områder, og foruten lakseoppdrett, tradisjonelt fiskeri og fritidsaktiviteter, skal det også være plass til skjell, andre marine arter og havbeitevirksomhet. Effektiv og bærekraftig bruk av kystsonen blir en utfordring i tiden fremover.

Status torskekonsesjoner i nord

I forbindelse med statusgjennomgangen på marinfisk-tillatelser har vi helt nylig fått oppdaterte tall fra Fiskeridirektoratet. Foreløpig viser disse at det er i overkant av 250 tildelte tillatelser til torskeoppdrett på landsbasis. Disse er fordelt på ca. 40 yngel/ settefisk tillatelser, i overkant av 150 ordinære matfisktillatelser og omtrent 60 tillatelser til registrerte fiskere for begrenset mellomlagring av villfisk. Nordland er det dominerende torskeoppdretts-fylke i landet.

Det ble tildelt mange nye tillatelser i 2001 – 16 til produksjon av marin yngel/ settefisk og 72 til ordinær produksjon av marin matfisk. Av matfiskkonsesjonene ble bortimot halvparten gitt til egenprodusenter av settefisk. Videre viser gjennomgangen at til sammen 18 tillatelser til produksjon av matfisk basert på villfisk – av disse er 2 i Finnmark og 16 i Nordland.

Vi vil nå bruke disse tallene til å foreta en kritisk gjennomgang av kriteriene for tildeling av tillatelser til torskeoppdrett, i samarbeid med Fiskeridirektoratet – og etter konstruktive innspill fra næringa. Det er da naturlig å vurdere yngelinstruksen, så vel som å foreta en revisjon av marinfiskforskriften som ikke er endret siden 1990. Personlig har jeg sans for en argumentasjon som heller mot å gjøre det enklere å få tillatelse til å drive torskeoppdrett, for eksempel ved å avskaffe kravet om tilgang på oppdrettsprodusert yngel – samtidig som man skjerper inn krav om dokumentasjon av oppdrettsaktivitet på lokaliteter der det er gitt tillatelse, og at man er raskere med tilbaketrekking av tillatelser når disse ikke benyttes.

3. Forskningspolitikk

Statens satsing på utvikling av torsk i oppdrett

Regjeringen har vedtatt å videreføre satsing på utvikling av torsk i oppdrett som ble foreslått av foregående regjering. Til grunn for satsingen på forskning og utvikling skal ligge strategien "oppdrett av torsk" som er en 10-års plan for en koordinert satsing, og som er utarbeidet av SND og Norges forskningsråd i fellesskap.

Mange kjenner til TTT-prinsippet (Ting Tar Tid). Når vi snakker om torskeoppdrett kan dette med fordel omskrives til Torsk tar Tid!

På årets statsbudsjett har vi fått på plass vesentlige forskningsrelaterte ordninger i forbindelse med utvikling av torsk i oppdrett. Fiskeriforskning i Tromsø har fått tildelt 7 mill. kroner for å sette i gang et arbeid med å legge et grunnlag for et fremtidig avlsprogram for torsk. Prosjektet er under styring fra Forskningsrådet og man har knyttet til seg andre relevante forskningsmiljø gjennom samarbeidsavtaler. I tillegg vil prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med næringa for å sikre nødvendig fokus på næringens behov.

Samtidig har Fiskerihøgskolen fått ett nytt professorat og to stipendiatstillinger som er øremerket avlsforskning på torsk.

Det er også satt i gang prosjektering av en ny avlsstasjon for torsk ved havbruksstasjonen i Tromsø, med tanke på snarlig byggestart.

Norges forskningsråd er bedt om å øremerke 10 mill. kroner av sin bevilgning til bruk på forskning rettet mot utvikling av torsk i oppdrett. I tillegg benytter forskningsrådet midler fra forskningsfondet til dette formålet.

Endelig er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe – der også forskningsrådet og SND er representert – som har til oppgave og utarbeide en samlet plan for myndighetenes nasjonale satsing på utvikling av torsk i oppdrett. Denne planen skal ivareta et langsiktig perspektiv på satsingen. Arbeidsgruppen på torsk er forankret i Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.

Så - selv om mye gjenstår- viser dette at vesentlige forskningsbehov er ivaretatt, og at spennende ting er under utvikling. I tråd med Samarbeidsregjeringens ambisjon om å løfte norsk forskning opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå, og vårt fokus på mulighetene innen marin sektor, skal jeg love å opprettholde et forskningsfokus på torskeoppdrett. Men, det må også utvises tålmodighet.

Forskningsinstituttene i aksen Bergen – Tromsø

Regional kamp om midler og forskningstema har preget norske fiskeriforskningsinstitutt. Fiskeridepartementet tar nå mål av seg til å føre en mer aktiv institutt-politikk. Det er bestemt at all ressurs-forskning ved Fiskeriforskning skal overføres til Havforskningsinstituttet som har under etablering en ny avdeling i Tromsø. Dermed får vi all ressursforskning inn under Havforskningsinstituttets paraply. Havforskningsinstituttet får også en etterlengtet base i Tromsø, og som over tid kommer til å styrkes.

Samtidig jobbes det med mulighetene for å fusjonere inn Sildeolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt i Bergen, og NORCONSERV i Stavanger, i Fiskeriforskning. Dermed kan Fiskeriforskning også få en etterlengtet forankring i Sør.

Med disse grepene rendyrker vi instituttenes kompetanseområder, samtidig som vi forventer at det vil være positivt for samarbeidskonstellasjoner og hindre skadelig regional kamp om midler. Jeg har stor tro på at dette vil rasjonalisere og fokusere forskningsinnsatsen.

Avslutning

Jeg har vært innom det eventyrlige verdiskapingspotensialet som kompetente miljø entydig konkluderer med for fremtidig verdiskaping i marin sektor i sin helhet, og også for torskeoppdrett i nord. Dette kommer ikke av seg selv - det krever innsats. Tromsø er gitt et særlig ansvar i forbindelse med utviklingen av torskeoppdrett. Nå er det viktig at dere griper sjansen – og leverer.

Min jobb er å sørge for at forholdene ligger til rette for utvikling av nye næringer. Jeg tar mål av meg til å modernisere reguleringen av torskeoppdrett slik at vi fremmer- ikke hemmer- utvikling av nye marine næringer.

Samarbeidsregjeringen skal sørge for å opprettholde et langsiktig forskningsfokus på torsk i oppdrett. Men husk vi trenger også nøkternhet og realisme blant aktørene – Torsk Tar Tid

Takk for oppmerksomheten!