Egersund ugå, Egersund 28. juni 2002

Torhild Widvey, Statssekretær

Kjære deltakere,

Først takk til initiativtakere og arrangører som har invitert meg til denne fagdagen under Egersund ugå 2002.

Jeg er klar over at mange her, og oppover Sør-Vestlandet, mener at Fiskeridepartementet i altfor stor grad er opptatt av Nord-Norge og torskefisket. Det skyldes selvsagt at Nord-Norge og torskefisket – tross alt – er viktig i fiskeri-Norge. Det skyldes også at organisasjoner og andre, har vært flinke til å sette disse spørsmålene øverst på dagsorden.

Det kan jeg likevel love, at jeg vil gjøre mitt for å dreie dette fokuset, og fortsette det arbeidet som tross alt er i gang for nordsjøfisket.

Det første er at vi nå i løpet av den aller nærmeste fremtid, kanskje allerede neste fredag, vil ha på plass nye regler for nordsjøtrålerne. Dette innebærer:

• Nordsjøtrålerne blir delt i to grupper – de største i en industritrålgruppe, og de minste i en nordsjøtrålgruppe. Grensen vil gå ved 27,5 m, men med fleksibilitet rundt grensen.
• Industritrålerne vil få ny utskiftingsregler – fri utskifting under en grense på 1000 kbm lasteromsvolum. Det gjør det enklere for den enkelte å finne et godt og velegnet brukt-fartøy, og la oss håpe at flere etter hvert ser seg i stand til å bygge helt nye fartøy.
• En enhetskvoteordning for industritrålerne, som skal omfatte nordsjøsild, nvg-sild, makrell og lodde.
• Lastebegrensninger for industritrålerne i det uregulerte industrifisket, men øket lastekvantum for de som nytter enhetskvoteordningen til å ta andre fartøy ut av fisket.
• Stenging av makrelltrål-fisket, slik at ikke flere trålfartøy kommer inn i dette. Men samme rett for både industritrålere og nordsjøtrålere til å få makrelltrål-tillatelse, hvis de har drevet makrelltråling.

Dette er nye rammebetingelser som gir muligheter for fremtiden, for industritrål-gruppen. Men dette er bare første etappe.

Neste etappe er et forslag om det vi i departementet kaller drifts- og strukturordninger for kystflåten. Det skal åpnes for utveksling og sammenslåing av kvoter i adgangsbegrensede fiskerier, som makrell og reke, også for kystflåten. Det vil også komme fiskeriene her på våre kanter av landet, til gode.

Her hører det også med at nordsjøsildfisket, kystbrislingfisket og notfisket etter sei, for fartøy over 15 meter, kan bli lukket – og dermed tatt inn i slike ordninger.

I denne strukturdebatten hører også spørsmålet om strukturavgift med.

Det er under innføring en strukturavgift, som skal gi midler til kondemneringstilskudd, først og fremst til den mindre kystflåten. – Man kan godt være motstander av nye avgifter, men dette dreier seg om en midlertidig avgift – fem år – som alle i næringen på sikt vil nyte godt av. Den fremtidige fiskeflåten må være tilpasset ressursgrunnlaget, hvis man skal få stabilt driftsgrunnlag for den enkelte i fremtiden.

Siste etappe er foreløpig noe mindre klar.

Denne dreier seg om konsesjonsregelverket for fartøy med den nye nordsjøtråltillatelsen, fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse, trålkonsesjoner for nvg-sild eller lodde, og adgang til å tråle reker. Og opp i dette kommer også krepsetrålproblematikken. – Vi må få orden og sammenheng i disse reglene, for å legge til rette for fornuftige løsninger i fremtiden.

Vi er i disse prosessene vi nå er inne i opptatt av at vi fortsatt skal ha en fiskereid og variert fiskeflåte. Vi skal fortsatt ha de minste som fisker kystnært når fisken er tilgjengelig lokalt, og vi skal ha en havgående flåte som kan utnytte ressursene i åpne havområder og de rettigheter Norge har i andre lands soner og i internasjonalt farvann.

Vi er opptatt av å bidra til så gode og stabile rammebetingelser som er mulig i en næring som er preget av usikkerhet i forhold til bestandssvingninger, pris, og markedssvingninger.

Med det gode samarbeidet som har vært med organisasjonene, og særlig Sør-Norges Trålerlag, i saken om strukturordninger for industritrålgruppen, så tror jeg nok at vi skal løse problemene også i disse gruppene.

Rederikvoteordning for de fartøygrupper som også har enhetskvoteordning, dvs torsketrålerne, ringnotfartøy og konvensjonelle fartøy over 28 meter, ble innført sist fredag, 21 juni. Med rederikvoteordningen er det lagt til rette for en mer lønnsom fartøydrift slik at tilgjengelige kvoter kan fiskes med begrenset innsats av produksjonsfaktorer. For ikke å svekke den effekten som er ønsket av enhetskvoteordningen forutsetter bruk av rederikvoteordningen at enhetskvoteordningen er benyttet. Slumpfiskordningen som også er en del av rederikvoteordningen og som også skal innføres for industritrålerne, er ikke knyttet opp til bruk av enhetskvoteordningen.

Eierskapsutvalget la frem sin innstilling sist fredag. Utvalget konkluderer med at deltagerlovens hovedregel om at aktive fiskere skal eie fiskefartøy fortsatt bør gjelde. For øvrig legger utvalget frem forslag til forenkling av saksbehandlingsprosedyrene ved søknader om eierendringer i selskaper som eier fiskefartøy, og likeledes vedrørende søknad om dispensasjon fra aktivitetskravet fra fiskeindustribedrifter som eier ferskfisktrålere. Leveringsbetingelser som angår torsketrålerne i nord, og altså ikke betyr så mye for dere her, har også fått en bred behandling.

De foreslåtte ordningene innebærer at en går bort fra forhåndsgodkjenning og over til ordninger basert på egenerklæringer og meldinger ved eieroverdragelse. Dette forutsetter effektive sanksjoner ved overtredelse. Utvalget foreslår derfor at det i tillegg til dagens adgang til å trekke ervervstillatelsen tilbake ved overtredelser, innføres hjemmel for å ilegge gebyr og tvangsmulkt.

Fra departementets side kan vi ikke si – "her er rammebetingelsene, gå ut og lag velstand ut av det" – før også denne etappen er fullført. Men da har vi gitt rammebetingelser for fiskeflåten – reguleringsordninger og konsesjonsregler – som skal gjøre det mulig for fiskerinæringen å komme et skritt videre fra der vi står i dag.