Statssekretær Thorhild Widveys tale på Sjøfartsdirektoratet og Rådet for arbeidstilsynet på skip sin sjøsikkerhetskonferanse 2002

Utfordringer - ivaretakelse av det menneskelige element i sjøfart og fiskeri

Innledning

Kjære konferansedeltakere.

Det er en ære og en egen glede å få åpne Sjøfartsdirektoratet og Rådet for arbeidstilsynet på skip sin sjøsikkerhetskonferanse 2002.

Først vil jeg benytte anledning til å hilse fra Fiskeriministeren og overbringe hans lykkeønskninger for konferansen. Han ble dessverre forhindret fra å delta her i dag.

Jeg synes at det er svært viktig å samle ansvarlige myndigheter og representanter fra maritime næringer for å diskutere et så alltid høyaktuelt spørsmål som sjøsikkerhet. Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge for en sikker sjøtransport. I Sem- erklæringen fremheves behovet for utvikling av maritim infrastruktur og etablering av en felles ulykkeskommisjon for de ulike transportformene. Ved en felles kommisjon kan erfaringer på tvers av de ulike transportområdene utveksles og viktig kunnskap i arbeidet med å forebygge ulykker tilegnes.

Årets konferanse retter oppmerksomheten mot den utfordring det er å ivareta det menneskelige element. Selv om vi har hatt tilfeller hvor menneskelig svikt har ført til alvorlige situasjoner er jeg glad for at vi fortsatt kan si at det utføres mye godt sjømannskap på norske fartøyer. Erfaring viser imidlertid at mennesket ikke er ufeilbarlig. Vi er ikke maskiner som fungerer likt i ulike og mer eller mindre stressede situasjoner. Dette må vi som ansvarlige myndigheter ta høyde for, og legge forholdene best mulig til rette, slik at det er minst mulig risiko for at det oppstår uheldige situasjoner som kan resultere i en ulykke.

Nærings- og handelsdepartementet ved Sjøfartsdirektoratet er ansvarlig myndighet for regelverk og sikkerhetstiltak rettet mot skip og mannskap, herunder også fiskefartøy. Jeg vil i mitt foredrag konsentrere meg om Fiskeridepartementet sitt ansvarsområde: infrastruktur og tjenester for sjøtransporten og hvordan vi søker å ivareta det menneskelige element i vårt arbeid.

Fiskeridepartementet og Kystverkets ansvarsområde Fiskeridepartementet og Kystverket er sentrale aktører innen det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet gjennom ansvaret for den maritime infrastrukturen. Kystverket har ansvar for å tilby lostjenester langs hele norskekysten og å utøve kontroll- og trafikkledelse i farvann som dekkes av maritime trafikksentraler. Kystverket har også ansvar for å administrere, drive og vedlikeholde fyrstasjoner, fyrlykter, lanterner, faste og flytende merker, lysbøyer og dGPS tjenesten (differensiell GPS – støttesystem for satelittnavigasjonssystemet GPS).

Oppmerking av hurtigbåtleder

Introduksjonen av hurtigbåtene er ett enkelt eksempel på at infrastrukturen må tilpasses – ikke til fartøyet, men til de som skal føre fartøyet i høy hastighet i vanskelige farvann. Tradisjonell oppmerking viste seg å ikke gi navigatørene gode nok referansepunkter for å bedømme egen posisjon og avstand til land når hastigheten gikk opp. Ved å endre fyrlyktenes karakteristikk og etablere indirekte belysning og radarsvarere i hurtigbåtledene søker man å sette navigatørene bedre i stand til å navigere trygt også i høy hastighet.

Den teknologiske utvikling – AIS (Automatic Identification System)

Den teknologiske utviklingen vil gi oss mulighet for bedre kontroll med trafikken langs kysten vår slik at vi vil ha større mulighet til å agere før ulykker er et faktum. Men vi må også være realistiske. Det er ikke mulig å ha en total kontroll med all trafikk i våre farvann.

Det er derfor viktig å legge til rette for at en har en totalitet av infrastruktur og tjenester som gjør brukerne best mulig rustet til å navigere trygt i våre farvann.

AIS systemet er en svært viktig brikke i arbeidet med sjøsikkerheten. Med dette systemet på plass vil trafikksentralene være i stand til å overvåke og veilede skipstrafikken så langt ut som 30 nautiske mil fra land. I tillegg til dette vil fartøyene kunne sende AIS signaler seg imellom. Dette vil bli et viktig hjelpemiddel for sjøfarende som vil kunne få en bedre oversikt over trafikken i farvannet. Dette vil redusere risikoen for kollisjoner og andre faretruende hendelser, særlig i dårlig sikt. Vi har nå startet oppbyggingen av infrastrukturen til mottak av AIS-signaler. Farvannene som er sterkest trafikkert vil bli prioritert først.

Trafikksentralene

De to første trafikksentralene som ble bygget i Brevik og på Fedje ble etablert på bakgrunn av transporter av farlig og forurensende last til industrianlegg i området. Senere er det også etablert trafikksentraler for farvann som regnes som særlig risikoutsatt på grunn av mye og kryssende trafikk, nemlig trafikksentralen i Horten som dekker Oslofjorden og trafikksentralen på Kvitsøy som er under oppføring og skal være operativ pr. 1.jan 2003.

Hovedoppgavene for en trafikksentral er å drive aktiv kontroll av trafikken, håndheving av seilingsreglene og bidra med informasjon til fartøyene som kan være til hjelp ved navigeringen. Trafikksentralene er bemannet 24 timer i døgnet med godt kvalifisert personell. I særlig farlige og trafikkerte farvann kan presset på navigatørene bli stort og risikoen for feilnavigering øke. Trafikksentralenes assistanse skal bidra til å redusere faren for feilvurderinger som kan resultere i ulykker.

Det er viktig at kommunikasjonen mellom brukerne og vårt personell på trafikksentraler er god og at korrekt informasjon formidles begge veier. For at dette skal fungere så godt som mulig er det bl.a. viktig at brukerne har et godt regelverk å forholde seg til. Kystverket og Fiskeridepartementet har nylig oppdatert og forenklet seilingsforskriftene i Grenland og i Oslofjorden. Disse endringene forventes å settes i kraft i løpet av høsten. Det er et mål at reglene om de aktuelle farvann fremstår som enhetlige og lett tilgjengelig slik at navigatøren kan konsentrere seg om det som er hans viktigste oppgave, nemlig å navigere. Seilingsreglene knyttet til trafikksentralen på Kvitsøy vil bli bygget over samme lest og man vil deretter også se nærmere på seilingsreglene knyttet til trafikksentralen på Fedje.

Etablering av påbudte seilingsleder

I tråd med Havmiljømeldingen, St.meld.nr.12 (2001-2002), tar Fiskeridepartementet sikte på å etablere påbudte seilingsleder langs kysten for trafikk som representerer en særlig miljørisiko.

Utenriksdepartementet forbereder nå et lovgrunnlag for å utvide territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil. En slik utvidelse av territorialfarvannet gir økt mulighet til kontroll med utenlandske skip samt en etablering av påbudte seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. En vil først etablere dette i områder hvor det vurderes å ha størst risikoreduserende effekt. Ved å separere denne farlige trafikken fra øvrig trafikk vil seilasen bli tryggere både for fartøy med farlig eller forurensende last og annen trafikk.

Lostjenesten

Lostjenesten er et sentralt element i Fiskeridepartementets arbeid for sjøsikkerhet. Losen tilfører navigatøren en særlig farvannskunnskap. Navigatøren får således et bedre beslutningsgrunnlag og dersom tjenesten utføres med høy kvalitet vil den også bidra til å minske navigatørens stressnivå som igjen fører til redusert fare for feilnavigering. Å ha en los om bord skal være en god forsikring, men det har også en kostnadsside som jeg vet at næringen er opptatt av, og jeg kan forsikre dere om at Fiskeridepartementet og Kystverket jobber aktivt med denne utfordringen. Departementet har nå hele gebyrstrukturen under kystverkets ansvarsområde til vurdering, herunder gjennomgås også losgebyrene. Forskriften som regulerer losplikten er også under vurdering .

Departementet vurderer også muligheten for å innføre såkalt fjernlosing. Dvs. at losingen utføres fra trafikksentral. Vi vil nøye vurdere de forutsetningene som må foreligge for at en kan etablere en slik ordning, samtidig som sikkerheten ivaretas. Elementer i denne vurderingen er hvilke farvann, fartøy og last ordningen kan benyttes for, samt hvilket utstyr som er nødvendig om bord i fartøyet og på trafikksentralen.

Meldings- og Informasjonssystemet

Jeg har nevnt noen eksempler på hvordan Fiskeridepartementet og Kystverket søker å ivareta det menneskelige element i forhold til samspillet mellom infrastruktur og tjenester på den ene siden og det å navigere trygt i norske farvann på den andre siden.

Dersom personell om bord skal kunne konsentrere seg om navigeringen bør det også legges til rette for at administrative oppgaver ikke tar for mye tid og ressurser. Dette er i tråd med en helt sentral målsetting i regjeringens plan for modernisering av offentlig sektor – nemlig at offentlige tjenester skal bli enklere for brukerne.

Krav til fartøyers ankomst og avgangsmeldinger reguleres i dag av en rekke forskrifter. Forskriftene angir ulike meldingsrutiner til forskjellige meldingsmottakere. Fiskeridepartementet har ledet et prosjekt om samlet forskrift for meldinger fra skipsfarten. Formålet har vært å samle og forenkle disse forskriftene slik at den administrative håndteringen for brukerne skal være enklest mulig. Det gjenstår et betydelig arbeid knyttet til forskriftsarbeid og teknisk løsning for å etablere et enkelt mottaksapparat for meldingene. Men målet er at gjeldende forskrifter om krav til ankomst- og avgangsmelding skal samordnes i en felles forskrift. Dette vil lette situasjonen for brukerne når melding skal avgis.

Helhetlig organisering av sjøsikkerheten

Ansvaret for sikkerhet og beredskap til sjøs tilligger i dag flere departementer og etater. Utfordringen i et lengre perspektiv er

hvordan vi kan sikre en helhetlig og effektiv forvaltning av sikkerheten til sjøs. Som nevnt har Fiskeridepartementet og Kystverket i dag ansvaret for en rekke av de helt sentrale tiltakene innen det forebyggende sikkerhetsarbeidet til sjøs. Statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning forberedes nå overført fra SFT til Kystverket fra 1.1.2003. Denne beredskapsfunksjonen settes dermed inn i en organisatorisk sammenheng med Kystverkets forebyggende funksjoner. Det vil fremover bli fokusert på tilrettelegging for en mer helhetlig organisering av sjøsikkerheten.

Avslutning

I Norge har vi noen av de vanskeligste farvann som finnes. Dette setter store krav til navigatører og ansvarlige myndigheter. Derfor er det viktig at sjøsikkerhet kontinuerlig settes på dagsorden.

Den årlige Sjøsikkerhetskonferansen er dermed viktig for at myndigheter og representanter fra den maritime næring kan utveksle gode og mindre gode erfaringer. Jeg håper på en fruktbar dialog og vil med dette avslutte med å ønske alle lykke til med konferansen.

Takk for oppmerksomheten!