En sterk kystflåte for fremtiden

Av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Regjeringen vil gjennomføre tiltak som sikrer en sterkere og mer lønnsom kystflåte. Tiltakene vil medføre at hvert fartøy, lite eller stort, får større kvoteandeler enn de har i dag. Forutsetningen er at en del av dagens kystfartøy tas ut av fisket gjennom frivillige og attraktive ordninger.Regjeringen la sist fredag frem en stortingsmelding om strukturtiltak for kystfiskeflåten.

Tiltakene som regjeringen nå presenterer er:

• innføring av en strukturkvoteordning for kystfartøy i adgangsbegrensede fiskerier i størrelsesgruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter,
• etablering av Strukturfondet, som skal gi kondemneringstilskudd til kystfartøy under 15 meter som fisker i adgangsbegrensede fiskerier,
• en prøveordning med driftsordninger for alle kystfartøy under 28 meter i Finnmark fylke, samt
• en utredning av spørsmålet om å innføre innkreving av ressursrente.

Jeg mener at strukturtiltakene er nødvendige for å trygge kystflåtens fremtid, av hensyn til kystsamfunnene og for å sikre rekrutteringen til denne flåten. Skal fiskerinæringen fortsatt være en bærebjelke langs kysten vår, må vi legge til rette for lønnsomhet i alle ledd.

I forhold til fiskeressursene er fangstevnen i kystflåten altfor høy i dag. Fangsteffektiviteten både i havfiskeflåten og i kystflåten har økt kraftig gjennom flere tiår. I motsetning til mange andre næringer, vil økt effektivitet i fiskerinæringen ikke gi økt totalproduksjon. Ressursgrunnlaget og totalkvotene er begrensningen.

Tiltakene jeg nå ønsker å gjennomføre skal bidra til å tilpasse kapasiteten i kystflåten bedre til ressursgrunnlaget. Med kystflåten menes i denne sammenheng fiskefartøy under 28 meter. Tiltakene vil legge til rette for bedre lønnsomhet, større muligheter for fornying av flåten og bidra til å skape attraktive arbeidsplasser som gjør at ungdommen ønsker å satse sin fremtid i dette yrket. Reduksjonen i antall fartøy må gjøres på en slik måte at målet om en variert flåte sammensatt av både store og små fartøy, blir ivaretatt. Det sikres i regjeringens opplegg. Dette gjelder også målet om geografisk spredning ut fra distriktspolitiske hensyn.

Tiltakene er frivillige, og ingen skal tvinges ut av næringen. Ordningene skal derfor være så gunstige at mange vil benytte seg av dem, slik at det oppnås en nødvendig struktureffekt. I havfiskeflåten har en kommet langt når det gjelder tilsvarende strukturtiltak med reduksjon i antall fartøy og økte kvoteandeler for de gjenværende. Tiltakene som vi presenterer skal legge til rette for det samme i kystflåten. Ingen grupper i fiskeflåten kan unndra seg en slik strukturtilpasning. Og ingen kan kreve forhøyede kvoteandeler til seg og sin gruppe når andre grupper har tilpasset sin struktur til de andeler de er blitt tildelt.

Fordelingen av kvotene mellom havfiskeflåten og kystflåten ligger fast og vil ikke endres gjennom de tiltak vi nå legger frem. Videre er kystflåten delt i fire lengdegrupper og fordelingen av kvoten disse imellom ligger også fast.

Gjennomsnittsalderen i kystflåten er i dag meget høy. Dette tyder på at lønnsomheten og evnen til fornying er for dårlig. Når antall fartøy reduseres, vil de gjenværende kunne tildeles store nok kvoter til at den enkelte fartøyeier kan finansiere den nødvendige fornying. Dette trengs for å sikre rekruttering av dyktig arbeidskraft og for å få til en best mulig utnyttelse av det kvantum fisk som tas ut av havet.

Fremtidens fiskefartøy må både kunne sikre kvaliteten på de delene av fisken som i dag utnyttes, og ta vare på de delene av fisken som ennå ikke utnyttes. Kvalitetsarbeidet starter om bord, og kystflåten har en unik forutsetning for leveranser av råstoff av høy kvalitet. Et slikt råstoff gir foredlingsindustrien et nødvendig utgangspunkt for å forsyne markedet med produkter av høy kvalitet. I dagens marked med et bredt utbud av alternative næringsmidler, fra marin sektor og ellers, kan dette være et av norsk fiskerinærings viktigste fortrinn.

Det må erkjennes at en altfor stor del av fiskeflåten i dag ikke imøtekommer disse kravene. Det er ikke akseptabelt, verken fra et etisk eller fra et økonomisk synspunkt, at store deler av råstoffet ikke blir brukt. Bedret lønnsomhet og fornying av flåten er derfor nødvendig. Det er viktig at utøverne har tilstrekkelig driftsgrunnlag, og dermed tro på fremtiden.

En frivillig reduksjon av antall fartøy i de ulike reguleringsgrupper, er med andre ord nødvendig for å legge til rette for en robust kystflåte. Disse tiltakene skal derfor bidra til at kystflåten kan opprettholde sin posisjon i fremtiden. Dersom vi ikke handler nå og ikke gir kystflåten adgang til å slå sammen kvoter, kan vi frykte at en rekke fartøy blir tvunget ut av fiske gjennom konkurser.

Samtidig må vi forholde oss til at det kan være et spenningsforhold mellom den enkelte næringsutøvers interesser, og hva som tjener lokal- eller distriktspolitiske interesser. Den enkelte vil kunne ønske tilpasningsmuligheter som er bedriftsøkonomisk fornuftige, men som utvilsomt kan ha negative konsekvenser for eksempel med hensyn til råstofftilførselen til et lokalt mottak og aktivitet der.

Dette viser at det er kryssende hensyn som skal ivaretas. Tiltakene må derfor inneholde de nødvendige ”sperrer”, for å ivareta for eksempel distriktspolitiske hensyn.

Strukturkvoteordningen innebærer at 80 prosent av kvoten fra ett fartøy kan overføres til ett eller flere andre fartøy, mot at det ene fartøyet tas ut av fisket og kondemneres. De siste 20 prosentene av kvoten fordeles blant alle de gjenværende fartøyene i denne fartøygruppen. Strukturfondet gir kondemneringstilskudd til fartøy som tas ut av fisket. Kvoten fordeles blant alle de gjenværende fartøyene i fartøygruppen. Strukturfondet finansieres av næringen og staten. Driftsordninger dreier seg om at to eller flere fartøyer kan samarbeide om å fange kvotene som fartøyene er tildelt, og dermed oppnå større effektivitet og lønnsomhet.

Jeg er overbevist om at dette er nødvendige tiltak for å sikre kystflåtens og kystsamfunnenes fremtid. Det er bare gjennom bedre økonomi og økt evne til fornying at kystflåten kan opprettholde sin posisjon. En sterk kystflåte er nødvendig, hvis vi skal nå våre distriktspolitiske mål. En god politikk for kystflåten, er god næringspolitikk for kysten. God næringspolitikk er god distriktspolitikk.