Historisk arkiv

Nasjonal transportplan 2006-2015

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Fiskeridepartementet

Innlegg av statssekretær Janne Johnsen på seminar om transportetatenes planforslag med fylker og byer, Gardermoen 18. juni 2003

Nasjonal transportplan 2006-2015

Innlegg av statssekretær Janne Johnsen på seminar om transportetatenes planforslag med fylker og byer, Gardermoen 18. juni 2003

Ærede forsamling.

Fiskeridepartementet er ansvarlig myndighet for havner og infrastruktur for sjøtransport. Jeg skal si litt om målet for sjøtransporten, sjøtransportens rolle i transportsystemet, samt arbeidene med å etablere en ny nasjonal havnestruktur og revisjonen av havne- og farvannsloven.

Havner og sjøtransport står overfor endringer. Jeg vil derfor beskrive det "verktøyet" vi har til rådighet, og som vi må raffinere, for å forvalte og videreutvikle sektoren.

La meg aller først gjøre det klart hva vi ønsker med havnene og med sjøtransporten. Målet er å skape bedre forhold for havnedrift slik at sjøtransporten styrker sin posisjon.

Med andre ord:

Mer godstransport på kjøl ved hjelp av moderne og effektive havner.

Spørsmålet blir så:

Hva gjør vi for å nå denne målsettingen?

I Sem-erklæringen står det at investeringer i infrastruktur skal legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler, spesielt innen godstransport. Dette står fast, og "verktøyet" vi vil bruke for å nå denne målsettingen er dels Nasjonal transportplan, og dels en ny havne- og farvannslov.

Både arbeidet med Nasjonal transportplan og revisjon av havne- og farvannsloven er tunge og omfattende prosesser, og det er kanskje ikke alltid like enkelt å få tak i det politiske budskapet.

Nasjonal transportplan

Havner og sjøtransport har en naturlig og viktig rolle i et godt utbygd og effektivt transportnett. Regjeringen vil av denne grunn legge til rette for at sjøtransporten i Norge ikke bare opprettholder men også øker sine markedsandeler, spesielt for gods. Dette vil kunne gi reduserte transportkostnader, ha miljøgevinster og lette kapasitetsproblemer i vegsystemet.

Havnenes evne til endring og omstilling vil imidlertid være helt avgjørende for å styrke sjøtransporten. Regjeringen vil derfor legge til rette for at havnene kan utvikle seg til effektive knutepunkt og omlastingsterminaler for "dør-til-dør" transportløsninger. For å få til dette må havnene gis gode rammebetingelser for drift og utvikling, og samtidig sikres god tilknytning til det landbaserte transportnettet og til farledene på sjøen. Sjøtransport og landtransport vil med dette kunne virke sammen på en slagkraftig måte. Det er dette som både er visjonen og intensjonen med NTP.

Ny nasjonal havnestruktur

Regjeringen har gjennom retningslinjene for etatenes arbeid med ny nasjonal havnestruktur, lagt til grunn at det skal utvikles en struktur med 2 nivå:

Knutepunktshavner og lokale havner.

Knutepunktshavnene skal inngå i en regional transportstruktur som legger til rette for rasjonelle og kostnadseffektive transportløsninger for næringslivet ved hjelp av tilbringersystem i form av veg, sjø eller bane.

Målet med en ny havnestrukturen er firedelt.

  1. Den skal bedre næringslivets konkurransevilkår
  2. den skal legge til rette for økt sjøverts godstransport
  3. den skal fremme samarbeid mellom offentlige og private aktører gjennom felles bruk av eksisterende havneinfrastruktur
  4. og den skal bidra til bedre samordning av offentlige infrastrukturinvesteringer.

Det som nå er sendt på høring er transportetatenes forslag til ny havnestruktur. Her drøftes også utforming av et virkemiddelapparat som skal bygge opp om den nye havnestrukturen. Dette vil bli nærmere beskrevet av Kystdirektøren, så jeg vil bare nevne at det foreslåtte virkemiddelapparatet både er rettet mot å bedre havnenes og sjøtransportens rammebetingelser og at det samtidig foreslås mer direkte økonomiske virkemidler.

Fiskeridepartementet mener etatenes forslag er spennende, og at en del av forslagene representerer nødvendig nytenkning på havne- og sjøtransportsektoren, men jeg vil understreke at deler av innholdet (særlig spørsmålet om enkelthavners posisjon i strukturen eks Oslos sydhavn) ikke deles av politisk ledelse.

Det er viktig å ha klart for seg at forslaget til ny havnestruktur, og forslag til virkemidler, er et innspill og et underlag for Fiskeridepartementets videre arbeid med transportplanen og revisjonen av havne- og farvannsloven. Planforslaget må derfor ikke oppfattes som Regjeringens endelige forslag til ny havnestruktur.

Som politisk ansvarlig for havnene er det selvsagt også svært viktig å lytte til synspunkter fra andre aktører, og å ta disse med meg i det videre arbeidet. Seminaret her i dag er en god anledning for nettopp dette.

En ny havne- og farvannslov

Jeg vil avslutningsvis si litt mer om Fiskeridepartementets andre "verktøy" for å utvikle havnen og styrke sjøtransporten, dvs. en ny havne- og farvannslov.

Fiskeridepartementet vurderer det slik at gjeldende havne- og farvannslov ikke lenger er et hensiktsmessig forvaltnings- og styringsverktøy for sektoren.

Samfunnsutviklingen og den tekniske utviklingen har på mange måter innhentet havnene, og det stilles nå nye krav som må møtes av havner og av myndigheter på ulike nivå. Det er her nok å nevne stikkord som byutvikling, arealtilgang i kystsonen, containerisering innen transport og hurtigbåtrafikk. Det er viktig at det nå lages et regelverk som kan ta opp i seg disse forholdene, møte nye utviklingstrekk og bygge opp om en ny havnestruktur.

Havne- og farvannsloven må derfor endres og utformes slik at den blir et velegnet og tidsriktig redskap for forvaltning, drift, styring, organisering og finansiering av havnene. Ikke minst i forhold til havnenes muligheter til å inngå forpliktende samarbeid som gjør dem og sjøen attraktiv i transportsammenheng. Fiskeridepartementet skal ikke drive detaljstyring, men vi må utvikle et regelverk som åpner for at virkemiddelbruken kan tilpasses transport- og samfunnsutviklingen. Loven må gi havnene rom og frihet til å kunne utvikle seg i takt med omgivelsene. Loven må samtidig sikre at havnene har tilfredsstillende rammebetingelser for drift og utvikling som sjøtransporten kan nyte godt av, og som gjør at sjøtransporten blir en del av et helhetlig nasjonalt transportnett.

Fiskeridepartementet arbeider nå med et utkast til ny lov. En ny lov vil i tillegg til havnedrift og havneutvikling, selvsagt også omfatte bestemmelser om farleder og sikkerhet til sjøs. Vi håper å sette i gang høringen i løpet av sommeren.

Avslutning

Som jeg innledet med vil havnene og sjøtransporten stå overfor endringer i tiden som kommer. Endringene skyldes ikke bare utenforliggende faktorer, de kommer også som et resultat av en ønsket samfunnsutvikling. Regjeringen vil ha mer sjøtransport og regjeringen vil ha moderne og effektive havner. Dette krever at vi får på plass et godt lovverk og formålstjenlige virkemidler, bl.a. gjennom NTP. Dette gjør det helt nødvendig å se arbeidene med Nasjonal transportplan 2006-2015 og revisjonen av havne- og farvannsloven i sammenheng. Fiskeridepartementet legger derfor opp til at Stortinget bli forelagt et utkast til ny havne- og farvannslov samtidig med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2006-2015.

Takk for oppmerksomheten!