Historisk arkiv

Samarbeidsavtalen om tiltak mot ulovligheter i fiskerinæringen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Fiskeridepartementet

Thorhild Widveys innlegg ved undertegnelsen av samarbeidsavtalen mot ulovligheter i fiskerinæringen 21. januar 2003.

Samarbeidsavtalen om tiltak mot ulovligheter i fiskerinæringen

Kjære alle sammen og takk til Fiskeridirektøren for hans gjennomgang av avtalen.

En styrket innsats mot ulovligheter i fiskeri- og havbruksnæringen er en høyt prioritert oppgave for denne regjeringen. Fiskeriministeren har ved flere anledninger gitt klart uttrykk for at vi ikke kan leve med alvorlige former for kriminalitet innenfor de marine næringer.

Den avtalen som skal underskrives i dag favner vidt, den pålegger partene en felles innsats og ikke minst legger den grunnlaget for et forum der forvaltning og næring kan møtes og meisle ut konkrete og tiltaksrettete planer som forhåpentligvis vil styrke et allerede bredt engasjement rettet mot ulovligheter.

Avtalen og dens målsetninger må sees som et ledd i en mangesidig offensiv for å få et bedre tak på dette problemområdet. At vi nå har en slik avtale på plass mellom kontrolletatene og næringen sender et tydelig signal om at denne dimensjonen tas på alvor - men, og dette er jeg svært opptatt av, det er først gjennom konkrete tiltak at samarbeidet virkelig får stå sin prøve. Det er dette vi vil bli målt etter.

Jeg vil igjen benytte anledningen til å understreke at det er av avgjørende betydning at næringens organisasjoner inntar klare standpunkt for en ren næring og i praktisk handling formidler et slikt budskap. Det tiltaksforumet som nå etableres vil derfor gjøre det lettere for de positive kreftene i næringen å opptre offensivt.

I fiskeri- og havbruksnæringen er veien ofte kort fra økonomisk kriminalitet i snever forstand til miljøkriminalitet med konsekvenser for enkeltbestander eller i mer vid forstand - havmiljøet som helhet.

Vi har hatt alt for mange eksempler på alvorlige former for kriminalitet innenfor denne næringen til at vi kan ta lett på denne problematikken.

Dette handler mye om etikk. Det handler om viljen til å ta inn over seg at enhver som har sitt levebrød fra havet har et selvstendig ansvar for å opptre på en forsvarlig måte. Det handler om å ha respekt for det faktum at det er matproduksjon vi holder på med. Det handler i bunn og grunn om at denne næringen er seg sitt ansvar bevisst – og handler deretter.

Når markedet retter stadig større fokus mot miljømerking og forsvarlig ressursforvaltning – er et godt navn og rykte gull verdt. En kortsiktig profitt vil i en slik sammenheng kunne koste næringen dyrt!

Vi har med andre ord en viktig oppgave i å sikre et godt renommé for norsk sjømat.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre mest internasjonale næringer. Hele 95% av produksjonen går til markeder utenfor Norge. Norske sjømatprodukter eksporteres til mer enn 150 land og sjømat vokser sterkere enn andre eksportnæringer. Dette gjør Norge til en av verdens største eksportører av sjømat. Et godt renommé for norsk sjømat blir dermed også et godt renommé for Norge.

Fra det offentliges side skal vi bidra ved å sette en standard og ved å vise det samfunnsmessige alvoret gjennom kontroll og straff der det er på sin plass. Vi skal, slik som denne avtalen er et uttrykk for, bruke våre kontrollressurser på en mest mulig effektiv måte. Men det er næringen selv gjennom diskusjon og organisasjonsarbeid som må ta hovedansvaret for at dette er på dagsorden og innarbeides som en viktig premiss for videreutviklingen av fiskeri- og havbruksnæringen.

Takk for oppmerksomheten !