Av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Jeg har tidligere sitert Ivar Aasen, og jeg gjør det igjen. ”Til lags åt alle kan ingen gjera”, slo dikteren fast. Det har vi til fulle fått demonstrert i vinter. Årets torskefiske har vært svært godt. God tilgjengelighet og stadig mer effektive fartøy har gitt store ukefangster. Det er et paradoks at godt fiske blir et problem.

Den norske torskekvoten nord for 62°N er 195.435 tonn i 2003. Denne er fordelt på samme måte som de siste 10 årene, med 57.919 tonn til trålerne, 17.616 tonn til fartøy over 28 meter som fisker med garn og line, samt 119.900 tonn til kystflåten. Av dette er 13.064 tonn satt av til fiske i den åpne gruppen.

Kystflåtens kvantum for fartøyene som er deltagerregulert (Gruppe I) er fra og med 2002 fordelt etter den såkalte ”Finnmarksmodellen” (der kystflåten deles i fire grupper etter lengden på fartøyene). I år med 14.156 tonn for båtene under 10 meter, 40.865 tonn til båter mellom 10 og 15 meter, 32.051 tonn for gruppen mellom 15 og 21 meter, og de største, 21 og 28 meter, har 19.765 tonn.

Trålerne og fartøyene over 28 meter har faste kvoter, som ikke er overregulert. Båtene under 15 meter og båtene i Gruppe II har samlekvote på torsk, hyse og sei som er garanterte.

Båtene over mellom 15 og 28 meter er i år, som tidligere, overregulert og periodisert. Dette fordi overregulering bidrar til kappfiske, og uten periodisering vil kappfiske uvegerlig føre til at det ikke gjenstår fisk til høsten. I de gruppene hvor vi etter råd fra næringa har fjernet overreguleringene har vi også opphevet periodiseringen.

Gruppekvoten for fartøyene mellom 15 og 21 meter er 32 051 tonn. Av dette var 25%,

8 013 tonn avsatt til fiske etter 1. september, mens 24 038 tonn kunne fiskes først på året. Fisket ble stoppet 22. mars, og registrerte landinger viser nå at periodekvoten er overfisket, med en fangst på snaut 26.000 tonn.

Gruppekvoten for fartøyene mellom 21 og 28 meter er 19 735 tonn. Av dette var 25%,

4 934 tonn avsatt til fiske etter 1. september, mens 14 801 tonn kunne fiskes først på året. Fisket ble stoppet 9. mars, og registrerte landinger viser nå at periodekvoten er overfisket, med en fangst på vel 15.000 tonn.

En rekke lokallag, fylkeslag, Norges Kystfiskarlag, Norges Fiskarlag, enkeltpersoner, kommuner og fylker har bedt om at det blir gjort endringer i årets regulering i fisket etter torsk. Det har endog vært gjennomført ulovlige aksjoner. Kravene har vært mangfoldige. De fleste har ønsket at periodiseringen ble endret slik at mindre enn 25% ble holdt av til høstfisket. Mange har bedt om en garanti for de fartøyene som så langt i vinter kun har fisket en mindre andel av maksimalkvoten. Noen har endog foreslått å oppheve Finnmarksmodellen slik at de større fartøyene skulle kunne fiske i konkurranse med de minste – samlekvotebåtene, og det er til og med blitt stilt krav om at vi skulle øke totalkvoten på torsk.

Etter anmodning fra Norges Fiskarlag hadde jeg et møte med laget 3. april. Her ble det konkret fremmet ønske om at det ble innført en kvotegaranti for fartøy som kun har fisket en liten del av sine maksimalkvoter.

På dette grunnlaget har jeg hørt medlemmer og observatører i Reguleringsrådet, og høringen har vært basert på følgende prognose, som jeg viser i denne tabellen:

Som vist i tabellen over vil det gjenstå mellom 8% og 16% av lengdegruppekvotene til fiske etter 1. september avhengig av om det gjøres endringer i gjeldende bifangstregelverk eller ikke.

Med gjeldende bifangstregelverk vil det gjenstå hhv. 16% og 15% av de respektive gruppekvotene til et høstfiske. Periodiseringen er altså rent faktisk endret fra de 25% som skulle gjenstå til høsten.

Våre erfaringer tilsier at det vil bli behov for å øke tillatt bifangst av torsk i perioder hvor torskefisket er stoppet for å kunne gjennomføre et rasjonelt fiske etter andre arter som hyse og sei. En slik endring bør skje når for stor innblanding av torsk er et reelt problem på fiskefeltene. I de seneste årene har stor bifangst av torsk i sei- og hysefisket vært et problem på høsten, og i 2002 økte Fiskeridirektoratet bifangstprosenten fra 10% til 25% den 20. september.

Konsekvensene av å innføre en garanti for fartøy som ikke har nådd en viss andel av maksimalkvotene sine kan vi illustrere i denne tabellen:

Vi ser av disse prognosene at der er svært lite rom for å innføre garanterte kvoter. Garanterte kvoter vil både umuliggjøre et direkte fiske etter torsk i høst og det vil umuliggjøre økte bifangstprosenter, og derigjennom også ramme fisket etter andre arter. Og jeg verken kan eller vil legge opp til en regulering som fører til overfiske.

Høringsinstansene har gitt meg blandet tilbakemelding, slik at jeg ikke har fått noe entydig råd fra Reguleringsrådets medlemmer. Det er pekt på ønskeligheten av å oppheve periodiseringen og å innføre kvotegaranti, forutsatt at dette er forsvarlig innenfor gruppekvotene. Det er også pekt på behovet for forutsigbarhet i reguleringene, og at en endring vil ramme de fartøy som har lagt opp til et direktefiske i høst, og det er pekt på at det kun vil gjenstå 15/16% av gruppekvotene til høstfisket, og i den sammenheng pekt på industriens behov for råstoff.

Jeg har vurdert dette grundig. Jeg forstår frustrasjonen blant fiskere som ikke har fått det utbyttet ut av torskefisket i vinter som planlagt. Jeg ser imidlertid også at torskekvantum som er brakt på land hittil i år fra fartøyene mellom 15 og 28 meter er vesentlig høyere enn i fjor. Hovedproblemet i år er den dramatiske prisfallet. Det skaper problemer for fiskerne, men det kan ikke løses med å endre reguleringene.

Jeg har funnet det nødvendig at det gjenstår nok torsk til at det både er rom for uungåelig bifangst og for et direkte fiske etter torsk i høst – uten at torskekvotene overfiskes. Derfor er det ikke, siden periodekvotene for første del av året allerede er overfisket, rom for å øke torskefisket nå.

Derfor har jeg besluttet at det ikke blir foretatt noen endringer i årets torskeregulering. Fiskerimyndighetene vil imidlertid nøye følge utviklingen i fiske med henblikk på å justere bifangstadgangen når det blir nødvendig.