Det var Stortinget som påla Regjeringen å opprette et felles Mattilsyn. Det kan være flere politiske fedre som lider av hukommelsestap når ungene triller frem, men å påstå at jeg er faren til Mattilsynet, blir den reneste genmanipulering! skriver fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen i dette innlegget.

I Fiskeribladets leder ”Sjøsprøyt og frekkhet” 31. august (referert i Fiskaren 6. september) påstås det at jeg, som en av de tre matministerne, ikke tar farskapet til Mattilsynet på alvor. Jeg vet ikke hvor lenge ”manns minne” er i Fiskeribladets redaksjon, men her har nok ønsket om å anlegge farskapssak vært sterkere enn hukommelsen.

Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om å samordne og effektivisere en rekke tilsyn knyttet til matproduksjonskjeden, med ett unntak: Stortinget ba Regjeringen lage ett felles mattilsyn i Norge i stedet for et tilsyn for sjømat og et for landbruksbasert matproduksjon. Med unntak av Norges Fiskarlag og Norges Råfisklag ønsket også nærings- og forbrukerorganisasjonene ett felles norsk mattilsyn. Det var dermed Stortinget som påla Regjeringen å opprette et felles Mattilsyn. Det kan være flere politiske fedre som lider av hukommelsestap når ungene triller frem, men å påstå at jeg er faren til Mattilsynet, blir den reneste genmanipulasjon.

Regjeringens ønske om å opprettholde Fiskeridirektoratets sjømattilsyn, var begrunnet med at sjømattilsynet allerede var integrert med ressurskontrollen og tilsyn med havbruk. Dersom inspektører både fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet skulle føre tilsyn i sjømatvirksomheter med fiskemottak, ville regningen bli større enn om virksomheten kun ble kontrollert av én inspektør.

Stortinget ga også sin tilslutning til at Mattilsynet skulle være brukerfinansiert. Dette innebærer at brukerne av en tjeneste skal betale for tjenesten i stedet for at denne skal finansieres over skatteseddelen til landets borgere. Men siden norsk sjømatnæring er langt mer konkurranseutsatt enn landbruksbasert matproduksjon, er brukerfinansieringen for sjømatnæringen lavere enn for øvrig matproduksjon, dvs. 40–50%.

Ved etableringen av Mattilsynet ble også avgiftssystemet forenklet. Evt. skjeve utslag av det nye systemet overvåkes nøye. Eksempelvis viste det seg at importavgiften for fisk, ble 10 ganger så stor som den såkalte landingsavgiften, selv om avgiften skulle dekke et tilsvarende tilsyn. Dette ble umiddelbart korrigert. Tilsvarende vurderes nå avgiften for vannverk som leverer saltvann til sjømatindustrien.

Selv om Mattilsynet er et uavhengig tilsynsorgan som ikke detaljstyres av de tre matdepartementene, tar jeg likevel min del av ansvaret for tilsynet. Gjennom Fiskeridepartementets overordnede styring legger jeg imidlertid vekt på at det skal være mest mulig forutsigbare betingelser og likebehandling av aktørene i norsk sjømatnæring.

Som adoptivfar tar jeg det nødvendige ansvar for å legge best mulig til rette for at ungen kan utvikle seg slik Stortinget har ønsket, men farskapet kan jeg nok denne gang ikke ta æren for.

Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen