Politisk rådgiver Jorhill Andreassen - Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøte 2004 - Bodø, 24. - 25. september 2004

Presentasjon fra foredraget (powerpoint 3,2 MB)

Tema for denne delen; ressursforvaltning, reguleringer og struktur i fiskeflåten ville vi kunne holde timelange innledninger om. Jeg har imidlertid valgt å snakke om en noe annen del av fiskernes hverdag – en del av hverdagen som jeg vet kan føre til store frustrasjoner og ikke så reint lite irritasjon – dersom ting ikke går på skinner.

Noen hver av oss har vel hatt meninger når "han stat" ikke gjør som vi forventer eller når vi har fått et brev som vi omtrent må ta med til en oversetter for å forstå. Fiskeridepartementet – og Fiskeridirektoratet har fått sin, mer eller mindre rettmessige, kritikk i så måte.

Samarbeidsregjeringen har et ambisiøst program for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor.

Hver sektor må gripe fatt i utfordringene ut fra sitt ståsted: hva er spesielt viktig for våre brukere, og hvilken historisk utvikling har skapt de utfordringene vi har i dag? For den politiske ledelsen i Fiskeridepartementet blir det særlig viktig å rette oppmerksomhet mot hvordan vi kan bidra til en lettere hverdagen for de næringsdrivende i marin sektor - for fiskerne, for oppdretterne og for utøverne av sjøtransporten.

Svein Ludvigsen satte seg 3 hovedmål da han tiltrådte som fiskeriminister:

1. Bedre lønnsomhet, i alle ledd fra fjord til bord
2. Enklere å være aktør i næringen, forenkling og forutsigbarhet
3. Sikker ferdsel langs kysten

Ambisjonen er at fiskeriforvaltningen skal løse oppgavene med smartere og mindre ressurskrevende løsninger. Fellesoppgavene skal ivaretas med nye løsninger gjennom modernisering, fornyelse og å flytte avgjørelsene nærmere brukerne.

Næringens dialog og samhandling med fiskeriforvaltningen skal bli like enkel som nettkundenes dialog med banken. Bankene har vist at det er mulig å få det til.

Hvis vi lykkes med å få til en mer brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv fiskeri- og kystforvaltning med næringsutøverne i fokus, vil det kunne frigjøre ressurser i vårt interne arbeid, og vi kan kanalisere disse til viktige oppgaver som for eksempel ressurskontroll.

Vi har satt i gang en innsats over et bredt spekter. I rapporten som ble presentert under Nor-Fishing, og som dere kan finne på internett, vil jeg vise hva vi har fått til og hvilke planer vi har fremover. Hensikten er ikke først og fremst å slå oss for brystet og vise hvor flinke vi er. Like viktig er det å sette i gang prosesser for å inspirere til ideer, slik at vi kan nå enda lenger i dette arbeidet.

Rapporten er strukturert i fire dimensjoner:

• Omorganiseringer i fiskeri- og kystforvaltningen
• Regelverksforenkling
• Delegering av myndighet
• Effektivisering og modernisering

Samlet viser den at vi er på riktig vei i forhold til å legge til rette for vårt hovedmål - økt lønnsomhet, i alle ledd fra fjord til bord.

Det er gjennomført omfattende omorganiseringer i fiskeri- og kystforvaltningen de siste årene. Fremfor alt har vi lagt vekt på at forvaltningen skal komme nærmere brukerne. I organiseringen av etatene er det lagt til rette for å delegere avgjørelsesmyndighet ut fra sentral- og direktoratsnivå og ut til regionene, samtidig som det er gjennomført effektiviseringer for å redusere kostnadene.

Fiskeridirektoratet har gjennomført en omorganisering av hele virksomheten, både sentralt og regionalt

Sentralt har dette gitt seg utslag i færre avdelinger med klarere oppgavefordeling og tydeligere ansvarfordeling, samt klarere rapporterings- og styringslinjer for ytre etat.

Delegasjon av oppgaver fra departementet til direktoratet sentralt og videre til regionkontorene har gjort det nødvendig å styrke regionkontorene. Et mer komplekst og omfangsrikt regelverk enn tidligere krever større tverrfaglige kompetansesentre.

Mattilsynet har vært i full gang fra årsskiftet. For aktørene i oppdrettsnæringen og for produsenter av sjømat generelt, innebærer dette at man i dag har én tilsynsinstans å forholde seg til i forhold til tidligere hvor ansvaret var spredt mellom Fiskeridirektoratet og SNT og de kommunale næringsmiddeltilsyn.

Arbeidet med regelverksforenkling og harmonisering av regelverk er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i Fiskeridepartementet. Våre ansvarsområder er innrammet av et omfattende lov- og forskriftsverk. Hvordan kan vi i arbeidet med å utvikle dette bidra til forenkling, effektivisering og bedre ressursutnyttelse både i det offentlige og i næringene? Forvaltningen gir mange typer pålegg og betingelser. Hvilke pålegg ilegger vi nærmest av gammel vane, og hvordan organiserer vi tilsynet med at disse påleggene følges?

Av regelverksforenklinger vi har gjennomført kan jeg nevne:

Samlekvoter for alle fartøy under 15 meter i gruppe I fra 2002, og for gruppe II fra 2003. Ordningen er en betydelig forenkling av reglene for fiske for disse gruppene. Bifangstproblematikken innenfor fisket etter torsk, hyse og sei er på det nærmeste eliminert, grunnlaget for kappfiske er fjernet og fartøyene kan fiske etter det mønster som passer i eget geografisk område.

Innføringen av fartøykvoter for flåten mellom 15 - 28 meter fra 2004 har gjort at fiskerne kan ta fisken hele året. Dette gir bedre mulighet for tilpasning av egen drift, samtidig som det sprer råstofftilgangen til landanleggene og markedet bedre gjennom året. Og vi har registrert at de som "har is i magen" og lar noe av kvoten gjenstå til sent på året – får gode priser.

Jeg er selvsagt klar over at innføring av fartøykvote i torskefisket ikke har blitt spesielt godt mottatt i Nordland. Jeg vet at mange ønsker bifangst i tillegg til fartøykvoten, men det er ikke mulig.

Fartøykvoten skal dekke både hovedfangst og bifangst. Hvis fartøyene over 15 meter i gruppe I skulle ha adgang til å fiske bifangst i tillegg til sine fartøykvoter ville gruppekvoten bli overfisket, eller man måtte ta kvantum fra andre grupper for å dekke denne bifangsten.

Fordelingen ligger fast, både mellom gruppene og innad i gruppen (Finnmarksmodellen). På det nåværende tidspunkt er det derfor ikke aktuelt å innføre en avkorting for de som har mange deltakeradganger slik noen har foreslått. Fartøykvoten gir grunnlag for bedre planlegging, og sikkerhet for at kvotene kan tas. Dette gir igjen mulighet til å satse på kvalitet, og konkurrere med de andre om å oppnå best mulig pris. Så langt har ikke inntektene økt nok til å dekke ”tapet” som følge av bortfallet av overregulering og bifangst. Jeg er likevel overbevist om at fartøykvoter øker verdiskapingen for næringen totalt sett. Det er derfor ikke en løsning å gå tilbake til maksimalkvote-regulering av torskefisket.

Flere hundre forskrifter er også gjennomgått med sikte på forenkling. Dette er et arbeid som fortsetter fremover. I tillegg er ansvarsforholdene klarlagt mellom de tre matdepartementene - Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet - òg Mattilsynet. Klare ansvarslinjer og enklere regelverk vil bidra til en enklere hverdag for de aktørene som skal etterleve regelverket, og gir også forutsigbarhet for næringsaktørene.

For å oppnå større formåls- og kostnadseffektivitet har vi valgt veien via delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Forvaltningen og enkeltsakene har i stor utstrekning blitt delegert ut, og politikk samt lov- og regelverk er blitt departementets hovedfokus. Ved å delegere og desentralisere beslutningsmyndighet til de som faktisk kjenner den enkelte brukers behov vil hverdagen bli enklere for næringsutøverne ved at de kan ha en tett dialog med sitt regionkontor, som gjerne kjenner saken bedre enn sentrale myndigheter. Det er et mål å redusere saksbehandlingstiden uten at dette går ut over kvaliteten på vedtakene.

Rapporten gir en oversikt over hvilke myndighetsområder Fiskeridepartementet har delegert til Fiskeridirektoratet når det gjelder fiskeri- og flåteforvaltning og havbruksforvaltningen.

Ytterligere myndighet delegeres

Fiskeridepartementet ønsker også å delegere ytterligere myndighet til Fiskeridirektoratets regionkontorer med direktoratet sentralt som klageinstans. Innen 1. juli 2005 skal vi ha overført myndighet til å fatte vedtak i saker om tildeling av:

• ervervstillatelse og deltakerrettigheter for konvensjonelle fartøy over 28 meter
• avgrenset nordsjøtråltillatelse
• loddetråltillatelse for kystfartøy
• tillatelse til bruk av snurrevad

Og innen 1. juli 2006 skal vi ha overført myndighet til å fatte vedtak i saker om tildeling av tillatelse:

• til å tråle etter vassild
• til å tråle etter sei
• for nordsjøtrål
• for industritrål
• for makrelltrål
• til å tråle etter norsk vårgytende sild

I forbindelse med årets skatteoppgjør, ble over en million selvangivelser levert elektronisk. Sammen med antall kunder som bruker nettbank, viser dette at vi er et folk som både er motiverte for og som har tilgang til elektroniske tjenester. Regjeringen er opptatt av at det tilrettelegges for økt bruk av informasjonsteknologi for å sikre brukerne enklere og bedre kommunikasjon med forvaltningen. Også i fiskeri- og kystforvaltningen har dette høy prioritet.

Plansjen viser IT-relaterte utviklingsoppgaver det nå arbeiders med innen Fiskeri- og kystforvaltningen

I tillegg til at moderniserings- og forenklingsbrosjyren ble lagt fram under Nor-Fishing – avga Statsråden 6 gyldne løfter – og dem akter han å holde.

Forenklingsarbeidet med å redusere antall forskrifter fortsetter

Bl.a. vil i løpet av høsten vil Mattilsynet erstatte 21 forskrifter med 1 forskrift. Arbeidsgruppen for forenkling av regelverk for marint fiske har gjennomgått det tekniske regelverket for utøvelsen av fisket.

Arbeidsgruppen har 1. juli 2004 overlevert sin rapport som bl.a. inneholder følgende forslag:

• alt teknisk regelverk samles i 1 – en – forskrift
• regelverket forenkles, harmoniseres og oppdateres

Konkrete endringsforslag omfatter bl.a.

• i samsvar med eNorge-planen tilrettelegges det for elektronisk fangstrapportering
• regionkontorene overtar ansvar for lokale reguleringer
• regelverket for fritids- og yrkesfisket etter hummer forenkles

Fiskeridirektøren har sendt forslaget på bred høring, og departementet vil fastsette ny forskrift innen årets utløp.

Ut over de forenklinger som allerede er gjennomført så arbeider vi bl.a. med:

• Ytterligere harmonisering av forskrifter på ressursforvaltningsområdet
• Forskriftene bygges opp på en så lik måte som mulig
• Innholdet i forskriftene forenkles

Det betyr at det blir enklere for næringsutøverne å sette seg inn regelverket

Regjeringen oppnevnte Havressurslovutvalget 14. mars 2003. Forslaget til ny havressurslov skal leveres 15. mars 2005. Havressursloven skal være en moderne ressursforvaltnings- og næringslov som vil gjelde for utnyttelsen av alle levende marine ressurser, herunder marine genressurser. Dette vil gi et enklere hjemmelsgrunnlag. Det betyr opprydding i overflødige bestemmelser, og et mer tidsriktig regelverk.

Vi ønsker å utarbeide en lov med

• Mer vekt på hvordan virksomheten drives enn hvem som driver
• Fokus på næringens lønnsomhet og konkurransekraft
• Forenklet tildelingsprosedyre for tillatelser

Køene skal avvikles innen 1.1.2005

Er det noe vi nordmenn misliker, så er det å stå i kø. Og ofte kan lang behandlingstid i "systemet" Ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Derfor skal alle ledd i forvaltningen gi en servicegaranti på 3 måneder på enkeltsaker og henvendelser fra næringsutøvere og publikum.

Hvis ikke en sak kan avgjøres innen 3 måneder – det hender rett som det er at en sak som ønskes løst til fordel for søker f.eks krever en regelendring og derfor tar noe tid – så skal søker få en skriftlig orientering om dette innen 3 måneders fristen.

Enklere språk i vår kommunikasjon med brukerne

Alle fag og alle grupper har sitt "stammespråk" – så også i fiskerinæringa. I tillegg har de ulike fagprofesjonene, f.eks juristene, sitt språk og sine uttrykksformer.

I tillegg har vi tid om annen en del særdeles komplekse saker. Dette fører stundom til brev fra forvaltningen som kan være vanskelig å forstå. Jeg oppfordrer derfor mottakerne av "uforståelige" svar – returner dem til oss og be om en tydeliggjøring. På den måten vil vi bli utfordret i å formulere oss enkelt.

Det betyr ikke at du skal returnere brevet dersom du mener at "det er helt uforståelig" at nettopp DU skulle få for eksempel avslag på din søknad.

Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning

Fiskeridirektoratet har som mål å gi aktørene innen fiskeri- og havbruksnæringen best mulig arbeidsvilkår, gjennom fokus på brukervennlighet og service, og utstrakt bruk av IKT. Bruken av IKT gjelder både i den eksterne kommunikasjonen med kunder og oppdragsgivere, og i den interne saksbehandlingen i direktoratet.

Direktoratet har satset stort på å utvikle gode Internett- og intranettløsninger og på elektronisk saksbehandling. Alle viktige registre og fagsystemer er eller blir fornyet, og det blir lagt stor vekt på elektronisk skjemaflyt.

Grunnlaget er blant annet lagt for at det fra 1. januar 2005 blir mulighet for elektronisk aktivitets- og fangstrapportering fra norske farvann.

I 2005 blir det etablert løpende oversikt på Internett over det enkelte fartøys kvoter, fangst og restkvoter.

Fiskeriforvaltningen skal kunne være først i løypen med tilbud om elektronisk innsending av ulike søknadsskjema på Internett når elektronisk signatur innføres i Norge i 2006.

Ytterligere desentralisering

Som en generell målsetting skal alle enkeltsaker der næringsutøvere direkte møter forvaltningen flyttes til det beslutningsnivået som ligger nærmest søker. Det vil i vår verden si regionkontorene. Vi har delegert, som rapporten viser, store deler av saksfeltene knyttet til utøvelse av fisket samt strukturordninger m.v. for kystflåten. Vi skal foreta en omfattende revisjon og forenkling av konsesjonsregelverket. Saksbehandlingen vil deretter bli delegert til ytre etat. I den kommende stortingsmeldingen om marin verdiskaping som legges frem for Stortinget våren 2005 vil vi på de ulike fagområdene også gjennomgå forvaltningens rolle og organisering – flytting av beslutningsmyndighet og ytterligere desentralisering vil derfor bli et tema i denne.

Det skal gjennomføres brukerundersøkelser

Kystverket har gjennomført brukerundersøkelser. Dette gir nyttige tilbakemeldinger som igjen gir grunnlag for at forvaltningen kan sette ressurser inn på de riktige stedene og få "kalibrert" sin virkelighetsoppfatning med den næringa man ikke bare skal forvalte, men også betjene. Vi vil i løpet av 2005 gjennomføre slike brukerundersøkelser både for Fiskeridirektoratet og departementet.

Avslutning:

Fiskeriforvaltningen moderniseres og effektiviseres for å yte bedre service overfor næringen, og dermed også gjøre det enklere å være næringsutøver i norsk fiskerinæring. Vi er godt i gang med arbeidet, men vi har fortsatt mange ufordringer foran oss.

Dere har også en utfordring i forhold til vårt moderniserings- og effektiviseringsarbeid. Hvis dere gir oss gode innspill, enten det gjelder regulering av fisket, bestemmelser i forbindelse med deltakelsen i fisket, eller andre saker vi arbeider med, så vil forvaltningen bli bedre, og deres hverdag enklere.

Vi må imidlertid vokte oss vel for å ikke bare finne løsningen på andres problem og utfordringer. Vi må også evne å finne løsninger på våre egne utfordringer.

Kysttorskproblematikken illustrerer dette ganske godt. I fjor høst tok Norges Fiskarlag utfordringen om å komme med innspill til vernetiltak for kysttorsken på alvor. Alle lokallagene uttalte seg, og dugnaden til Norges Fiskarlag resulterte i at Fiskarlaget fikk gjennomslag for sine synspunkter. Fiskarlagene langs kysten evnet da å se løsningen på sine egne utfordringer.

Når det nå er snakk om at det kan bli nødvendig med ytterligere vernetiltak for kysttorsken, har mange tatt til motmæle. Det blir hevdet at forskerne tar feil og at andre må ta ansvar for å redusere sitt fiske. Jeg har ennå ikke møtt noen som kan fortelle meg hva de selv kan bidra med. "Alle" har løsninger som innebærer at andre grupper skal bære belastningen. For så vidt er det viktig å få disse innspillene også, men jeg vil utfordre dere til i enhver sammenheng å spørre: "Hva kan gjøres på mitt felt, uten at det går ut over andre?"

Vi i den politiske ledelsen i Fiskeridepartementet er klare på at fiskeriforvaltningens oppgave er å legge til rette for næringsutvikling ved å fjerne hindrene for utvikling, uten at dette går på bekostning av en ansvarlig forvaltning av ressursene.

Vi vil gi næringsutøverne en enklere hverdag ved å gi den enkelte større valgfrihet. De innførte drifts- og strukturordningene gir fiskerne en slik mulighet til å gjøre tilpasninger i sin drift.

Skal vi kunne gjøre en god jobb for dere, og skal vi kunne gjøre hverdagen enklere for dere, er vi avhengige av gode råd. – Gode råd som jeg forventer å få i løpet av årsmøtet deres.

Jeg takker for oppmerksomheten, og ser frem til en god, interessant og fruktbar debatt.

Lykke til med årsmøteforhandlingene!