Fiskerisamarbeidet med EU

Fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU er basert på den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU av 1980 med senere brevveksling av 1992, avtalen av 1966 mellom Norge, Sverige og Danmark om fisket i Skagerrak og Kattegat (Skagerrakavtalen), samt nabolandsavtalen av 1976 mellom Norge og Sverige om svensk fiske i Norges økonomiske sone (NØS) sør for 62°N, med senere brevveksling av 1996.

Den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU

Opprettelsen av de økonomiske sonene i 1977 førte til at det ble etablert et nærmere fiskerisamarbeid mellom Norge og EU. Norge og EU hadde allerede før opprettelsen av de økonomiske sonene et tradisjonelt fiske i de områder som etter 1977 ble nasjonale jurisdiksjonsområder.

Allerede i november 1976 ble det innledet forhandlinger mellom Norge og EU om gjensidig fiske i hverandres soner. De formelle forhandlingene ble avsluttet i april 1977, men på grunn av intern strid om EUs fiskeripolitikk, ble avtalen ikke undertegnet før i februar 1980. Hovedinnholdet i avtalen er at Norge og EU skal tillate fiskefartøy fra den annen part å fiske innenfor sitt jurisdiksjonsområde. Videre er partene forpliktet til å samarbeide om forvaltning og vern av de levende ressursene i havet. Fra og med 1983 er det opprettet en balanse i partenes gjensidige fiske. Fisket reguleres i årlige kvoteavtaler mellom partene.

I tilknytning til EØS-forhandlingene ble det ført separate forhandlinger om utvikling av det bilaterale fiskerisamarbeidet. En avtale om dette ble inngått ved brevveksling av 2. mai 1992. Avtalen innebærer et utvidet samarbeid med utgangspunkt i fiskeriavtalen av 1980. Gjennom avtalen påtar Norge seg en folkerettslig forpliktelse som berører nivået for de gjensidige kvoteutvekslingene som inngår i de årlige kvoteavtalene. I tråd med avtalen ble EU tildelt en økt andel av totalkvoten for norsk arktisk torsk i NØS og en tilleggskvote av torsk i årene fram til 1997. Etter 1997 har tilleggskvoten utgjort en andel tilsvarende gjennomsnittet av EUs årlige andel av den faktiske totalkvoten for bestanden i årene 1993-1997. De økte fiskemulighetene EU således fikk tildelt inngår i fiskeribalansen mellom Norge og EU, og kompenseres med kvotetildelinger fra EU til Norge, innenfor rammen av de årlige kvoteavtalene.

De årlige kvoteavtalene

På grunnlag av den bilaterale rammeavtalen, har Norge og EU fra 1978 og frem til i dag inngått årlige kvoteavtaler om Norges og EUs fiske på fellesbestandene i Nordsjøen, norsk fiske vest av De britiske øyer og ved Grønland, samt EUs fiske i NØS i Barentshavet.

Norge og EU har i løpet av de siste tyve årene hatt et nært samarbeid om ressursforvaltning. Dette samarbeidet er gradvis blitt utvidet til nye områder. Norge og EU ble i 1997 enige om en avtale om forvaltning og fordeling av Nordsjøsild. Avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1998, løste ett av de tyngste problemkompleksene i fiskerisamarbeidet med EU. Avtalen har som siktemål å sikre et rasjonelt beskatningsmønster og stabile uttak. Den inneholder forvaltningsmålsettinger og angir grenser for fiskedødelighetsnivå på de ulike bestands-komponentene, samt nedre akseptable nivå på gytebestanden. Avtalen ble fornyet for tre år fra 1. januar 2002.

Norge og EU har de siste årene samarbeidet for å få på plass et nytt forvaltningsregime for makrell. I denne prosessen har partene fastsatt en felles forvaltningsstrategi for makrell. De har dessuten innledet et samarbeid om spørsmål av teknisk karakter. Også Færøyene, som Norge og EU har anerkjent som kyststat til makrellen, er etter hvert blitt trukket med i arbeidet med det nye forvaltningsregimet, og det er på dette grunnlag inngått egne avtaler mellom de tre kyststatene om forvaltningen av denne bestanden for hvert av årene 2000-2003.

Forvaltningen av fellesbestandene i Nordsjøen, hvor fiskeinnsatsen har vært for høy i forhold til bestandsgrunnlaget, har lenge gitt grunn til bekymring. Utfra behovet for en forbedret forvaltning, ble Norge og EU i 1999 enige om forvaltningsstrategier for sei, torsk, hyse og rødspette som fastlegger bestandsnivåer og tiltaksgrenser som grunnlag for fastsettelse av kvoter.

Flere av bunnfiskbestandene i Nordsjøen er i en dårlig forfatning, og spesielt gjelder dette Nordsjøtorsken. I 2001 reduserte Norge og EU totalkvotene for de berørte bestandene drastisk, i tillegg til at de inngikk egne avtaler om tekniske tiltak for å forbedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen. Situasjonen for torskebestanden er imidlertid blitt ytterligere forverret i ettertid, og Norge og EU ble derfor i kvoteavtalen for 2003 enige om å redusere totalkvoten for torsk med 45% i forhold til 2002. I tillegg ble partene enige om å videreføre samarbeidet om tiltak som kan føre til et bedre beskatningsmønster i Nordsjøen. For dette formålet er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal legge fram forslag til konkrete tiltak i løpet av høsten 2003.

Fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU på ressurssektoren har gitt resultater, men det gjenstår en del uløste problemer. Det er bl.a. problematisk at partene til dels forvalter Nordsjøbestandene på ulik måte. Mens Norge har innført utkastforbud i NØS, er EUs fiskere, ved fiske i EU-sonen, pålagt å kaste ut fisk som er under gjeldende minstemål, er fisket i strid med gjeldende bifangstregler eller er av en art hvor kvoten allerede er oppfisket. Det er imidlertid positivt at Europakommisjonen som et ledd i reformen av EU's felles fiskeripolitikk, vedtatt i desember 2002, har lagt frem en handlingsplan om tiltak for å redusere utkast. Blant annet vurderer Kommisjonen, på grunnlag av et pilotprosjekt og dialog med næringen, å foreslå et forbud mot utkast fra 2006.

Norge, EU og Færøyene undertegnet 15. november 2002 en felles forståelse av hva partene skal tilråde sine respektive myndigheter å legg til grunn for forfaltningen av makrell for 2003. Avtalen går ut på at partene skal forvalte sitt fiskeri på grunnlag av proporsjonalitet mellom fangstavgrensningen på 586.500 tonn i 2002 og 500.000 tonn i 2003. Fordelingen mellom Norge og EU ble fremforhandlet i de bilaterale kvotedrøftelsene.

Norge og EU har avtalt å fortsette og forvalte bestanden av nordsjøsild etter prinsippene som ble nedfelt i sildeavtalen fra 1997. Totalkvoten for konsumfisket etter nordsjøsild er på 400.000 tonn i 2003, mens det er fastsatt en bifangstkvote for sild i andre fiskerier i Nordsjøen på 54.000 tonn.

EUs kvoter for torsk og hyse nord for 62°N i 2003 er noe økt i forhold til 2002. Avtalen for 2003 innebærer en banklinekvote for norske fiskere på 15.000 tonn, mens kolmulekvoten på 120.000 tonn er den samme som for 2002.

Kontroll med uttaket av fisk står sentralt i samarbeidet mellom Norge og EU for å forbedre forvaltningen i Nordsjøen. Partene er enige om at det er viktig at avregning av pelagiske fangster skjer etter harmoniserte metoder og prosedyrer, både for å sikre en rasjonell forvaltning og for å motvirke konkurransevridning. Norge og EU ble derfor under kvoteforhandlingene høsten 2002 enige om å fastsette en felles vanntrekksprosent fra 1. januar 2004. Partene nedsatte også en felles arbeidsgruppe, bestående av tekniske eksperter, for å vurdere disse spørsmålene.

Som ledd i samarbeidet om fiskerikontroll innførte Norge og EU gjensidig satellittsporing av fiskefartøy ved fiske i hverandres soner fra 1. januar 2000. For å sikre den praktiske gjennomføring av satellittsporingen inngikk partene 28. januar 2000 en avtale om de tekniske parametrene for sporingen.

Fisket i Skagerrak/Kattegat

Da Norges fiskerigrense ble utvidet til 12 nautiske mil i september 1961, ble det gjort midlertidig unntak for havområdene øst for Lindesnes. Bakgrunnen var enighet mellom regjeringene i Norge, Sverige og Danmark om at fiskere fra de tre landene skulle gis mulighet til å videreføre det tradisjonelle fisket i Skagerrak og Kattegat.

Etter forhandlinger ble det 19. desember 1966 inngått en overenskomst mellom Norge, Sverige og Danmark om gjensidige fiskerettigheter i Skagerrak og Kattegat. I henhold til overenskomsten skal det inngås årlige kvoteavtaler for fisket i Skagerrak/Kattegat. Etter at Danmark og Sverige ble medlemmer av EU, er det EU-kommisjonen som forhandler med Norge på deres vegne.

Skagerrakområdet er avgrenset av en rett linje i Skagerrak mellom Hanstholm fyr og Lindesnes fyr, og i det nordlige Kattegat av en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr. Overenskomsten mellom Norge, Sverige og Danmark gir fiskere fra de tre land rett til å fiske inntil 4 nautiske mil fra grunnlinjene i området. Norge og EU ble i 1982 enige om et omforent teknisk regelverk for fisket i området.

Fisket i området har hittil vært underlagt flaggstatsjurisdiksjon. Norge, Danmark og Sverige undertegnet imidlertid den 25. august 2003 et memorandum vedrørende fiskeriinspeksjonsordningen i det felles fiskeområdet i Skagerrak, som trådte i kraft ved en noteutveksling mellom partenes utenriksdepartementer samme dag. Gjennom memorandumet avtaler partene at de fra nå av vil praktisere en kombinasjon av kyststats- og flaggstatsjurisdiksjon innenfor de økonomiske sonene. Dette innebærer at partene har rett til å utøve kontroll med samtlige fiskefartøy av enhver nasjonalitet på sitt sjøterritorium og i sin eksklusive økonomiske sone. I tillegg kan hver av partenes inspektører også i en annen parts eksklusive økonomiske sone utøve kontroll med, herunder borde, fiskefartøy av egen nasjonalitet. Innenfor sjøterritoriet skal imidlertid full kyststatsjurisdiksjon gjelde, dvs. at kun kyststatens inspektører vil ha rett til å utøve kontroll med fiskefartøy i dette området.

De årlige kvoteavtalene omfatter kvotereguleringer av torsk, hyse, hvitting, rødspette, sild, brisling og reker.

Torsk og hyse i Skagerrak utgjør komponenter av de samme artene i Nordsjøen. Kvotefastsettelsen for disse bestandene i Skagerrak vil derfor reflektere kvotenivåene i Nordsjøen. Dette innebærer for 2003 reduksjoner i Skagerrakkvotene for torsk og hyse. Totalkvoten for rødspette er økt, mens rekekvoten er uendret fra 2002. Reguleringene av sildefisket i Skagerrak gjenspeiler reguleringene av sildefisket i Nordsjøen, og for begge områdene er kvotene fastsatt i henhold til sildeavtalen av 1997. For 2003 er totalkvoten for sild i Skagerrak på 80.000 tonn. Det er satt en bifangstkvote for sild i industritrål- og brislingfisket på 21.000 tonn.

Svensk fiske i Norges økonomiske sone (NØS)

Utvidelsen av norsk fiskerijurisdiksjon i 1977 fikk også betydning for svenske fiskere som hadde hatt et tradisjonelt fiske i Nordsjøen i områder som etter 1977 inngikk i Norges økonomiske sone. Disse fiskerne hadde få muligheter til alternativt driftsgrunnlag langs svenskekysten. Dette var bakgrunnen for at Norge tilbød Sverige en såkalt nabolandsavtale om fiskerier, som sikret svenske fiskere retten til å fortsette fisket i norsk sone i Nordsjøen.

Etter at Sverige ble medlem av EU er det EU-kommisjonen som, på vegne av Sverige, forhandler med Norge om årlige kvoteavtaler. I henhold til brevveksling av 28. juni 1996 mellom norske og svenske myndigheter, skal kvotene som tildeles Sverige utgjøre faste andeler av totalkvotene som settes i Nordsjøen, med visse justeringer. Svenske fiskere tildeles kvoter på torsk, hyse, hvitting, lyr, sei, sild, makrell, reker og industrifisk.

For 2003 er de svenske kvotene for torsk, sild og makrell økt i forhold til 2002, mens kvotene for hyse og sei er redusert. De øvrige kvotene er videreført på samme nivå som i 2002.