Kapitalinntekter – jordbruksfradraget – utkast til proposisjonstekst

1 Innledning

Ved fastsettelsen av årets positive alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk kan produsenter kreve et jordbruksfradrag på inntil 36 000 kroner. Det kan i tillegg kreves et fradrag på 19 prosent av inntekten opptil et samlet fradrag på 61 500 kroner.

Finansdepartementet foreslår en endring av ordlyden i skatteloven § 8-1 sjette ledd om jordbruksfradraget for at begrepsbruken skal bli mer i samsvar med forutsetningene bak bestemmelsen.

2 Departementets vurdering og forslag

Da jordbruksfradraget ble innført fra og med inntektsåret 2000 fant en det hensiktsmessig å avgrense dette til ”årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk”. Departementet har blitt oppmerksom på at bestemmelsen i en del tilfeller er blitt fortolket slik at jordbruksfradraget skal gis fullt ut i den inntekten som overføres fra næringsskjemaet til selvangivelsen som jordbruksinntekt. I denne inntekten inngår diverse biintekter og inntekter fra utnytting av rettigheter til jord, torv m.v. , jf Ot. prp. nr 1 (2000-2001), samt kapitalinntekter av ulik art. Dette har medført at jordbrukere med minimale produksjonsinntekter, men med betydelige inntekter fra f eks tomteutleie til industriformål eller hytter, har gjort krav på jordbruksfradrag ikke bare i produksjonsinntekten, men også i slike kapitalinntekter.

Etter departementets oppfatning er det ikke samsvar med intensjonene bak jordbruksfradraget at det skal gis jordbruksfradrag i kapitalinntekter som ikke er ledd i jordbruksvirksomhet. Bakgrunnen for at ordningen ble innført var å kompensere for reduserte målpriser i jordbruksavtalen. I forbindelse med innføringen av særskilte inntektsfradrag tilsvarende det som gjelder for jordbruket i inntekt fra reindrift og skiferdrift i Finnmark og Nord-Troms fra og med inntektsåret 2003, bemerket departementet følgende i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003):

Departementet vil i denne samanheng gjere merksam på at det i jordbruket i noko tilfelle er gitt frådrag i kapitalinntekter som ikkje har vore ledd i verksemda. Dette er ikkje i samsvar med føresetnaden for jordbruksfrådraget. Departementet har derfor vurdert ei klargjering av høvet mellom slike kapitalinntekter og jordbruksfrådraget”

Videre ble det i proposisjonen uttrykkelig foreslått at fradraget bare skulle gis i produksjonsinntekten. Lovteknisk er dette kommet til uttrykk ved at en har unngått begrepet ”alminnelig inntekt” som ramme for fradraget, og i stedet benyttet ”næringsinntekt” som kriterium. Departementet foreslår at ordlyden i bestemmelsen om et særskilt jordbruksfradrag i skatteloven § 8-1 sjette ledd første punktum endres i samsvar med den begrepsbruken som er benyttet for reindriftsfradraget og skiferfradraget. Dette medfører at det prinsipielle grunnlaget for alle de tre fradragene harmoniseres. Normalt vil grunnlaget for beregning av jordbruksfradraget da tilsvare grunnlaget for beregning av personinntekt, som beregnes på grunnlag av alminnelig inntekt etter fradrag for bl a inntekt av realkapital som ikke har ”virket i virksomheten” , jf skatteloven §§ 12-12 og 12-13.

Endringen bør få virkning fra og med inntektsåret 2003.

3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas å ha små økonomiske og administrative konsekvenser.

Utkast til lovbestemmelse:

Skatteloven § 8-1- sjette ledd første punktum skal lyde:

Ved fastsettelse av årets positive næringsinntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 36 000 kroner per driftsenhet per år.

Ikrafttredelse:

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.