Nasjonalt løft for vennskapssamarbeid Nord/Sør om bærekraftig utvikling

Samtaler og møter mellom Stiftelsen Idébanken, Kommunenes Sentralforbund og FredskorpsetVennskap Nord/Sørom behovet for et styrket fokus på betydningen av vennskapssamarbeid om bærekraftig utvikling, har resultert i følgende henvendelse. Dette fagmiljøet ønsker å be norske myndigheter om at satsning på vennskapssamarbeid som et verktøy for bærekraftig utvikling vil inngå som en del av den nasjonale handlingsplanen som er under utarbeidelse. Dette innebærer at det også bør settes av midler til å stimulere kommuner som ønsker å etablere et samarbeid med Sør, samt til faglig og praktisk veiledning og oppfølging av disse.

INNLEDNING

Lokalbaserte partnerskap mellom Nord og Sør, et verktøy for bærekraftig utvikling.

Etter at begrepet bærekraftig utvikling ble lansert og gradvis etablert i bevisstheten til nasjonale og lokale myndigheter utover 1990-tallet, har det blitt gjort mange erfaringer knyttet til arbeidet med å gi utviklingen en bærekraftig karakter. Så vel i fattige som i rike land er det store utfordringer og langt igjen for å nå en tilfredsstillende bærekraftig politikk og praksis. En rekke gode tiltak er for øvrig igangsatt bl.a. rundt i mange norske kommuner, som kan ha overføringsverdi til lokalsamfunn i Sør. Samtidig har man i utviklingsland på grunn av knappe ressurser til dels har vært nødt til å gjøre erfaringer i forhold til en mer bærekraftig omgang med ressursene. Utveksling og samarbeid mellom aktører med svært ulik erfaringsbakgrunn gir unike muligheter til å se seg selv med ”nye øyne”. Samarbeid og partnerskap, så vel internasjonalt som nasjonalt og lokalt, er nøkkelord for å lykkes i arbeidet med en bærekraftig utvikling.

Under toppmøtet i Johannesburg gjorde de norske ministrene seg bemerket og bidro til at Norge kunne opprettholde sin posisjon som en pådriver for bærekraftig utvikling i internasjonal sammenheng. Gode intensjoner skal nå overføres til handling i Den Nasjonale Agendaen som er under utarbeidelse. I prosessen med å peke på verktøy for å implementere en bærekraftig nasjonal politikk vil det være nyttig å bygge videre på, samt ytterligere stimulere, de erfaringene som gjøres i gjennomføringen av de mange Lokale Agendaene rundt i landet, ikke minst gjennom vennskapssamarbeid med kommuner og lokalsamfunn i Sør.

Lokale partnerskap for bærekraftig utvikling, kjernen i LA21, har i følge forskningsinstitusjonen ProSus vært en av suksessene i oppfølgingen av Rio-dokumentet. ProSus slår fast at særlig i Norden og en del andre vesteuropeiske land har kapittel 28 i dokumentet fra Rio ’92 om Lokal Agenda vært utgangspunkt for mange verdifulle erfaringer som kan være nyttig å dele. Norge og de øvrige nordiske landene har således mye å bidra med internasjonalt gjennom sine erfaringer med LA21.

Gjennom å stimulere til vennskapssamarbeid Nord/Sør om bærekraftig utvikling, kan Norge bidra til å gjøre LA21 til en suksess i mange lokalsamfunn i Sør, og samtidig bruke praksis fra Sør for å gjøre norske lokalsamfunn mer bærekraftige og redusere vårt økologiske fotavtrykk. Slik kan Norge opprettholde sin status som pådriverland.

All erfaring viser at vennskapssamarbeid med et lokalsamfunn i Sør som metode bidrar til å styrke lokalt engasjement for bærekraftig utvikling (LA21), og vil nødvendigvis også skape bevissthet og forståelse blant folk for prinsipper og tiltak i en nasjonal handlingsplan.

Bakgrunn

Et felles initiativ fra fagmiljøet

Dette initiativet er et produkt av et felles ønske fra Stiftelsen Idébanken, Kommunenes Sentralforbund, Fredskorpset og Vennskap Nord/Sør - institusjoner som på ulike måter beskjeftiger seg med å stimulere tiltak for bærekraftig praksis (sosialt, økonomisk og miljømessig) i kommuner og lokalsamfunn - om å styrke dette arbeidet gjennom den metoden som vennskapssamarbeid utgjør. Norske kommuner og lokalsamfunn har gjort viktige erfaringer hva gjelder implementeringen av LA21, som - med justeringer og lokale tilpasninger - med hell kan ”eksporteres” til kommuner/lokalsamfunn i Sør og gi en internasjonal styrking av lokal praksis for bærekraftig utvikling. Det er dessuten åpenbart at også for norske kommuner/lokalsamfunn vil det være fruktbart med innspill og erfaringer utenfra for å gi denne satsningen et løft, så vel kvalitativt som kvantitativt.

Hva er vennskapssamarbeid mellom Nord og Sør

Vennskapssamarbeid mellom norske lokalsamfunn og tilsvarende i Sør er en kontaktform av relativt ny dato. På slutten av 1980-tallet ble de første relasjonene etablert som et alternativ basert på likeverd og gjensidighet, til forskjell fra de tradisjonelle bindingene mellom Nord og Sør som var karakterisert av en ensidig overføring av materiell og kompetanse fra industriland til utviklingsland.

Vennskapssamarbeid er fundert på prinsippet om gjensidig læring og erfaringsutveksling, der samarbeidet skjer langs linjer som gjør partene i stand til å bidra på likefot. Det vil si at samarbeidet i liten grad har materiell karakter, men at utviklingskomponenten snarere oppfylles gjennom utveksling av praksis innenfor en rekke felter (fra undervisning og kommuneadministrasjon til bevaring av lokal kultur og natur), informasjonsarbeid og holdningsskapende virksomhet så vel i Nord som i Sør. Vennskapssamarbeid involverer på norsk side kommuner, helse- og utdanningsinstitusjoner, menigheter, lokale lag og foreninger, og enkeltpersoner spredt over hele Norge (fra Nordkapp kommune i nord til Kristiansand i sør, fra Bergen i vest til Ørje i øst). I Sør involveres tilsvarende institusjoner, og det eksisterende vennskapssamarbeidet med Norge er sterkt særlig i Mellom-Amerika, sørlige og nord-/østlige Afrika, Midt-Østen og i svakere grad Asia.

Vennskapssamarbeid er således en metode for utvikling så vel i Nord som i Sør, og bør være et sentralt verktøy i det nasjonale og internasjonale arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Vennskapssamarbeid om bærekraftig utvikling

I tillegg til at det generelt har vært en sterk økning i antall initiativer og etablerte kontakter, har de siste årene vært preget av to viktige tendenser når det gjelder sammenhengen mellom LA21 og kommunesamarbeid mellom Nord og Sør:

1) Styrket bærekrafts-perspektiv i tradisjonelt vennskapssamarbeidet.

Den ene tendensen ser vi blant de allerede eksisterende 170 vennskapskontaktene mellom norske kommuner/lokalsamfunn og tilsvarende i Sør. Fra opprinnelig å være relasjoner som nærmest utelukkende har konsentrert seg om besøksreiser og kulturutveksling (som absolutt er et nødvendig grunnlag for et godt samarbeid), og til en viss grad innsamling/privatbistand; er mange av vennskapskontaktene i ferd med å ta samarbeidet et skritt videre, til å innebære mer faglig og tematisk samarbeid innenfor rammen av det vi kan kalle det utvidete miljøbegrepet. Ikke minst har dette satt sitt preg på den informasjonsvirksomhet og holdningsskapende aktivitet som vennskapsgrupper driver i norske kommuner og lokalsamfunn.

Johannesburg-toppmøtet samlet seg om noen nøkkeltemaer som man vil gi spesiell prioritet på veien videre; de såkalte WEHAB-temaene (Water and Sanitation, Energy, Health, Agriculture, Biodiversity), samt forbruksproblematikk. Det faktum at mange norske vennskapsgrupper berører de fleste av disse nøkkeltemaene tydeliggjør potensialet som kommunesamarbeid Nord/Sør har; både for å bidra til utvikling i Sør, og ikke minst fokusere på disse sentrale problemstillinger i samfunnsdebatten i Nord.

2) Styrket Nord/Sør-fokus i kommunenes LA21-satsning.

I tillegg har det vært en kraftig økning hva gjelder interessen blant norske kommuner for å knytte kontakt mot et lokalsamfunn i Sør. Veldig mange av disse initiativene er motivert ut ifra prosessene omkring LA21 og utfordringene som ligger i vedtaket av Fredrikstaderklæringen, samt en erkjennelse av vennskapssamarbeid med Sør som et viktig verktøy for å gjøre det globale perspektivet mer håndgripelig. Gjennom et aktivt vennskapssamarbeid knyttes nye nettverk og kontakter også innad i det enkelte lokalsamfunn. Grupperinger/sektorer som tradisjonelt ikke har mye samarbeid, får grunner til å samarbeide gjennom de enkelte vennskapsrelasjonene til de respektive grupper/sektorer i et gitt lokalsamfunn i Sør. Det skapes således ”nye samtaler” mellom f.eks. myndigheter, næringsliv og det sivile samfunn, et triangel som er en viktig byggesten for å oppnå bærekraftig utvikling i Nord og i Sør.

Mange henvendelser fra kommuner i Sør.

Også fra kommuner i Sør er det en økende kjennskap og interesse for denne typen gjensidig og likeverdig samarbeid. Under toppmøtet i Johannesburg hadde Det Norske Miljøverndepartement (MD) sammen med de øvrige nordiske miljøverndepartementene regien for felles nordisk profileringen av miljø- og utviklingssamarbeid mellom nordiske lokalsamfunn og lokalsamfunn i Sør, Local Dialogue 21, (LD21). (MD etablerte i den forbindelse nettstedet www.ld21.net). Det var svært stor interesse for den nordiske paviljongen, og 40 afrikanske kommuner meldte sin interesse for å etablere et kommunesamarbeid med kommuner i Norden. Slike initiativer bør følges opp, og her ligger mange muligheter i å knytte disse til norske kommuner som har meldt sin interesse for tilsvarende samarbeid.

I tillegg formidles det jevnlig via ambassader og organisasjoner henvendelser fra lokalsamfunn i Sør som ønsker å etablere samarbeid med norske lokalsamfunn.

FN-anerkjennelse

UNDP (FNs utviklingsprogram) har de siste årene vist en stor interesse for denne typen arbeid, og har gitt ut to rapporter for å stimulere til opprettelsen av samarbeidsrelasjoner mellom lokalsamfunn i Nord og Sør. Deres mål er på sikt å kunne gi en FN-anerkjennelse til de lokalsamfunnene som inngår et samarbeid basert på FN-charteret.

Behov for stimuleringsverktøy

I oppfølgingen av målsetningene som ble formulert i Johannesburg innenfor utvalgte temaer, ligger det et stort potensial i vennskapssamarbeid Nord/Sør om bærekraftig utvikling. 270 av landets kommuner har gjennom Fredrikstaderklæringen sagt at de ønsker å gi miljøarbeidet et globalt perspektiv gjennom samhandling med mennesker fra andre land og kulturer. At ikke alle disse har tatt skrittet og opprettet et slikt samarbeid, kan sannsynligvis i stor grad føres tilbake til begrenset tilgang på stimuleringsverktøy og oppfølging. De økonomiske rammene som i dag eksisterer for utvikling og oppfølging av samarbeid innenfor bærekraftig utvikling mellom norske kommuner og kommuner i Sør, står ikke i forhold til den eksisterende aktiviteten og potensialet for slikt samarbeid.

Den øremerkede stimuleringsordningen som finnes i dag består av en tildelingspost som Vennskap Nord/Sør forvalter på vegne av NORAD samt noen midler til oppfølging og veiledning. Gjennom Fredskorpset (FK) gis det dessuten anledning til å utdype samarbeidet gjennom personalutveksling, noe som blir mer vellykket dersom Fredskorpsutvekslingen er fundert på en langsiktig kontakt som hviler på flere grupper i lokalsamfunnet. Her vil det således være behov for stimulering i en tidlig fase av tiltak som senere kan utvikle seg til et utvekslingsprogram gjennom FK. Kommunenes Sentralforbund gir gjennom sitt kommune-til-kommune-prosjekt bistand til forvaltningsutvikling mellom norske kommuner og kommuner i Sør. Disse samarbeidsrelasjonene kan være et godt utgangspunkt for å skape engasjement for et samarbeid som hviler på en bredde i lokalsamfunnet. Blant Foregangskommunene i Idébankens program finnes deltakere som ennå ikke har etablert en relasjon til Sør. Disse bør stimuleres til å etablere et slikt samarbeid, samtidig som de etablerte vennskapskontaktene blant foregangkommunene kan stimuleres til en oppgradering av samarbeidet med Sør.

For at et vennskapssamarbeid mellom norske kommuner og kommuner i Sør skal bli vellykket, er det avgjørende at det eksisterer tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til oppfølging og veiledning. Vennskapssamarbeid er en virksomhet av relativt ny art, og det kan være lett å havne i en rekke fallgruver eller famle i blinde. I dag har Vennskap Nord/Sør en slik veiledningsfunksjon, men denne dekker ikke den voksende etterspørselen fra norske kommuner og lokalsamfunn.

Muligheter i oppfølgingen av WSSD

Organisasjoner og institusjoner som på ulike måter berører vennskapssamarbeid om bærekraftig utvikling mellom Norge og Sør ser følgende muligheter for satsning i oppfølgingen av WSSD:

• En offensiv overfor norske kommuner (som har undertegnet Fredrikstaderklæringen) med oppfordring om å opprette samarbeid med en kommune i Sør.
• Bygge på eksisterende samarbeid mellom grupper i lokalsamfunn i Norge og i Sør, og stimulere til at dette kan oppgraderes til også å inkludere kommunen.
• Stimulere eksisterende vennskapssamarbeid mellom Norge og Sør til å involvere i samarbeidet temaer som berører bærekraftig utvikling (WEHAB-områdene i særdeleshet).

Konkretiseringer

Vi ønsker å peke på følgende muligheter for konkretisering av en slik oppfølging :

1. Stille til rådighet midler som kan benyttes av kommuner som vil utvikle et slikt tematisk samarbeid. Dette kan være i form av et ”Agenda 21-fond”, eller midlene kan forvaltes av organisasjoner som har dette som sitt virkefelt.
2. Det er behov for et koordinerende apparat som kan ha en veilednings- og stimuleringsfunksjon, og som evt. kan forvalte en søknadspott hvor kommunene kan søke støtte til tematisk samarbeid med Sør. Koordineringsapparatet bør sikres økonomiske rammer som gjør det mulig å forestå en faglig og praktisk veiledning innenfor aktuelle samarbeidsområder/temaer.

Utover dette kan man se for seg noen internasjonale tiltak som vil øke fokus på tematikken og heve kompetansen i Sør.

1. Norge som vertskap for en internasjonal/europeisk konferanse høsten 2005 med temaet ” vennskapssamarbeid som metode for å nå målsetninger om bærekraftig utvikling”
2. ”Eksport” av norske erfaringer i implementeringen av LA21 i form av opprettelsen av”Idébanker” for bærekraftig praksis i Sør (for eksempel Rio de Janeiro, Agenda 21s fødeby - dette er et konkret ønske formulert av representanter for ICLEI i Latin-Amerika).

Avsluttende bemerkninger

Vennskapssamarbeid og partnerskap mellom Nord og Sør med fokus på temaer som vann, energi, biologisk mangfold og helse, vil være en viktig komponent for å bedre forholdene både i Norge og i Sør, parallelt med at nasjonale myndigheter inngår partnerskap på høyere nivå for å imøtekomme de utfordringene verden står overfor hva gjelder utvikling og miljø.

Norske myndigheter har her en mulighet til å opprettholde og befeste sin status som pådriver for bærekraftig utvikling gjennom å stimulere et allerede aktivt og engasjert kommune-Norge til å styrke sitt Nord/Sør-samarbeid. Vennskapssamarbeid mellom kommuner i Norge og i Sør med utgangspunkt i tematikken omkring bærekraftig utvikling vil øke kunnskapen og bevisstheten blant det norske folk, og samtidig heve kompetansen så vel i Norge som i Sør innenfor dette arbeidsfeltet.

Å avsette midler til stimulering og veiledning overfor norske kommuner og lokalsamfunn som driver eller ønske å etablere et tematisk samarbeid med Sør, bør gå inn som en del av den nasjonale handlingsplanen. Dette vil både styrke lokale initiativer og tiltak innenfor utvikling og miljø, og bidra til en bredere støtte til nasjonale myndigheters innsats for bærekraftig utvikling.