Historisk arkiv

Retningslinjer for praktiseringen av petroleumsskatteloven § 10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Brev til Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens Landsforening
Postboks 8065
4068 Stavanger

Deres ref

Vår ref

Dato

js/Pskl-§10-brev

02/279 SL otj/KR

10.07.2003

Retningslinjer for praktiseringen av petroleumsskatteloven § 10

1. Innledning

Etter petroleumsskatteloven § 10 kreves Finansdepartementets samtykke til de skattemessige virkningene av direkte eller indirekte overdragelse av andel i utvinningstillatelse som omhandlet i petroleumsloven § 10-12. Departementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fravike bestemmelser i skattelovgivningen.

Det vises til nærmere redegjørelse for bestemmelsen i Ot.prp. nr. 61 (1986-87), jf Innst. O. nr. 85 (1986-87) og St.meld. nr. 18 (1988-89), jf. Innst. S. nr. 137 (1988-89). Det vises også til Ot.prp. nr. 12 (1991-92), jf. Innst. O. nr. 40 (1991-92), der departementet omtalte en justering i praktiseringen av § 10 for utvinningstillatelser på letestadiet. Videre redegjorde departementet i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. Innst. O. nr. 12 (1999-2000) for at det ikke skal nøytraliseres for endringer i selskapenes driftskostnader etter en overdragelse eller fusjon.

Helt fra petroleumsskatteloven § 10 ble innført, har det vært et mål på lengre sikt å erstatte ordningen med generelle regler. Ved tidligere vurderinger er en kommet til at det ikke ennå har vært grunnlag for å oppheve enkeltsaksbehandlingen med individuelle vilkår.

Ved lov 15. juni 2001 nr. 39 ble det vedtatt endringer i petroleumsskatteloven, jfr. Ot. prp. nr. 86 (2000-2001) og Innst. O. nr. 16 (2000-2001). Endringene trådte i kraft med virkning fra og med 1. januar 2002. Etter endringene er det færre skattevirkninger som det er behov for å nøytralisere i medhold av § 10. Det er følgelig lagt til rette for vesentlig enklere samtykkebehandling. Departementet ser likevel fortsatt behov for å opprettholde ordningen med individuelle skattevedtak i overdragelsessaker, men vil arbeide videre med sikte på å oppnå ytterligere forenkling.

I brev av 18. januar 2002 har OLF kommet med forslag vedrørende praktiseringen av § 10. Det vises også til møte mellom OLF og Finansdepartementet 20. januar 2002. Nedenfor følger utkast til retningslinjer som departementet tar sikte på å legge til grunn for vedtakspraksis fremover. Departementet ønsker OLFs synspunkter før retningslinjene stadfestes i endelig form.

2.Retningslinjer for praktiseringen av petroleumsskatteloven § 10første ledd

2.1 Generelt

Formålet med petroleumsskatteloven § 10 er at skattereglene ikke skal gi incentiver eller disincentiver til overdragelser på sokkelen, under hensyn til at staten verken skal lide et provenytap eller få et økt skatteproveny utelukkende som følge av at utvinningstillatelser overdras direkte eller indirekte til nye rettighetshavere. Det kan ses bort fra virkninger som anses å være uvesentlige.

Behandlingen etter § 10 er ressurskrevende både for selskapene og myndighetene.

Departementet legger stor vekt på å oppnå forenklinger i saksbehandlingen. Formålet med retningslinjene nedenfor er å legge til rette for enklere saksbehandling, mindre arbeid for selskapene og myndighetene ved søknadsbehandlingen og etterfølgende ligning og kontroll, kortere saksbehandlingstid og økt forutberegnelighet for selskapene. For å oppnå dette, er det nødvendig at retningslinjene ikke fravikes i enkelttilfeller. Departementet vil bare unntaksvis fravike retningslinjene dersom det foreligger helt spesielle omstendigheter.

Retningslinjene gjelder først og fremst for overdragelser av andeler i utvinningstillatelser, og hvor de involverte selskapene ikke har underskudd, friinntekt eller ufordelte finanskostnader til fremføring pr. 31.12.01. I disse tilfellene er det særlig effektene av økt lånekapasitet knyttet til regnskapsmessig behandling av overdragelsene som skal nøytraliseres. Retningslinjene gjelder tilsvarende så langt de passer for andre transaksjoner, som fusjon av særskattepliktige selskaper.

2.2 Skattemessig behandling av vederlag

Departementet legger til grunn at det skal fastsettes ”etter skatt” vilkår for kontantvederlag. Det innebærer at selger ikke skal inntektsføre gevinsten ved ligningen, og at kjøper ikke får fradrag for kjøpesummen.

Renter og refusjonsoppgjør behandles etter skattelovens og petroleumsskattelovens alminnelige regler.

2.3 Selgers avskrivnings- og friinntektsgrunnlag

Det vil bli lagt til grunn at kjøper overtar selgers avskrivnings- og frinntektsgrunnlag på den overdratte tillatelsen.

2. 4 Selskaper i ulik skatteposisjon – underskudd mm

Ved lovendring 15. juni 2001 er det innført regler om renter på underskudd og friinntekt til fremføring, samt adgang til å overføre slike skatteposisjoner ved fusjon og samlet realisasjon av virksomhet. De skattemessige virkningene av at partene i en transaksjon er i ulik skatteposisjon blir dermed mindre.

Departementet legger til grunn at ulike skatteposisjoner som følge av underskudd/friinntekt oppstått etter 1. januar 2002, ikke hensyntas ved § 10-behandlingen.

Det skal imidlertid fortsatt nøytraliseres for (fremtidige) periodiseringseffekter som følge av underskudd/friinntekt/ufordelte finanskostnader til fremføring pr. 01.01.02.

2.5 Rentefradraget -ulikfordeling mellom sokkel og land

Etter petroleumsskatteloven § 3 d skal netto finansposter fra og med inntektsåret 2002 fordeles mellom land og sokkel i henhold til skattemessig nedskrevne formuesverdier, jf. Ot. prp. nr. 86 (2000-2001).

Ved § 10-behandlingen skal det ikke nøytraliseres for at kjøper og selger etter § 3 d har ulik fordeling av nettofinans mellom sokkel og land.

2.6 Rentefradraget – ulik kapitalstrukturetter petroleumsskatteloven § 3 h

Petroleumsskatteloven § 3 h, jf. også § 3 d syvende ledd, stiller krav til selskapenes egenkapital for skatteformål.

Departementet vil ikke nøytralisere skatteeffekten av at selskapene har ulik gjeldsandel etter § 3 h. Det vil kunne være aktuelt å fravike dette utgangspunktet i enkelte saker; for eksempel kan det være aktuelt å forutsette en høyere egenkapitalandel for selskaper som på overdragelsestidspunktet bare vil ha leteaktivitet.

2.7 Rentefradraget – ulike rentebetingelser mellom selskapene

Skatteeffekten av at selger og kjøper har lån med ulike rentebetingelser vil ikke bli nøytralisert.

2.8 Rentefradraget –regnskapsmessige merverdier

Bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 h om krav til skattemessig egenkapital, tar utgangspunkt i selskapenes regnskapsmessige balanser. Den regnskapsmessige behandlingen av overdragelsen i henholdsvis selgers og kjøpers balanse, kan føre til at selskapenes samlede lånekapasitet etter petroleumsskatteloven § 3 h øker (regnskapsmessig merverdi). Dette kan igjen gi økte fradragsberettigede finanskostnader ved ligningen. Skattevirkningen kan utgjøre store beløp. Departementet legger til grunn at denne skattemessige effekten skal nøytraliseres når den ikke kan anses å være uvesentlig.

Prinsipielt er det den samlede faktiske økning i selskapenes lånekapasitet i beregningsperioden med og uten transaksjonen, som skal nøytraliseres.

Endringen i samlet lånekapasitet etter § 3 h avhenger av flere faktorer. Forhold som påvirker selskapenes lånekapasitet kan være ulik regnskapsmessig verdi på eiendelen hos selger og kjøper, ulik regnskapsmessig behandling hos selger og kjøper når det gjelder utsatt skatt, fremtidige nedstengnings- og fjerningsforpliktelser osv. I prinsippet skal det tas hensyn til alle faktorer som påvirker selskapenes regnskapsmessige balanser.

En kan finne samlet endring i lånekapasitet ved å identifisere faktiske endringer i regnskapsmessig balanse hos kjøper og selger med og uten transaksjonen. Nøytralisering kan skje ved å holde det relevante beløpet utenfor balansen ved anvendelsen av § 3 h. Økningen i lånekapasitet som følge av regnskapsføring av transaksjonen vil endres over tid, typisk på grunn av regnskapsmessige avskrivninger. Beløpet som skal holdes utenfor balansen etter § 3 h vil dermed endre seg utover i beregningsperioden. Det kan være krevende for selskapene og myndighetene å holde rede på faktiske endringer i selskapenes samlede lånekapasitet de enkelte år, eventuelt å fastsette forutsetninger som skal legges til grunn for nåverdiberegninger av effekten i beregningsperioden.

Departementet vil i samarbeid med Oljeskattekontoret arbeide videre med sikte på å utfylle retningslinjene på dette punkt. En ber om synspunkter fra selskapene når det gjelder metoder for nøytralisering av regnskapsmessig merverdi.

2.9 Opplysningsplikten ved etterfølgende ligning av selskapene

Vedtak etter petroleumsskatteloven § 10 forutsetter at selskapene behandler refusjonsoppgjøret symmetrisk. For å forenkle ligningsbehandlingen på dette punkt, vurderer Finansdepartementet å sette som vilkår at selger og kjøper utarbeider en felles oppstilling som viser at den skattemessige behandling av vederlag og refusjonsoppgjør er symmetrisk.

Departementet ber om synspunkter på ovennevnte retningslinjer om praktiseringen av § 10 innen 15. september 2003.

Kopi av dette brevet er sendt Oljeskattekontoret og Olje- og energidepartementet. Brevet er også lagt ut på departementets hjemmeside.

Med hilsen

Stig Sollund e.f.
ekspedisjonssjef

Ole Todal Jenssen seniorrådgiver