Oppfølgingsspørsmål til spm. 33 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 05.05

Finanskomiteen Senterpartiets fraksjon Stortinget 0026 Oslo
Deres ref	Vår ref	Dato
FIN/ML/MOS	04/1396 SØ	14.05.2004

Oppfølgingsspørsmål til nr. 33, fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 5.5. 2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

"Det vises til svar på Senterpartiets spørsmål nr. 33. Her opplyses at det ikke er mulig å beregne virkningene av de skisserte skatteendringene fordelt på geografiske områder. Jeg vil i denne sammenheng vise til vedtak i Stortinget som krever at slike utredninger om virkningene av forslag skal legges fram for Stortinget av Regjeringen uten å bli spurt i det enkelte tilfelle.

Stortinget vedtok 24. mai 1995: ”Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om”.

På denne bakgrunn ber jeg om at spørsmål nr. 33 blir besvart så godt som mulig og omgående. Jeg antar det vil være stor interesse for om disse skatteendringene medfører større lettelser for de mest sentrale strøk i forhold til distriktene enn omfanget av de direkte distriktspolitiske virkemidlene.

Dersom fortsatt ikke er i stand til å svare på spørsmål 33, bes alternativt om svar på følgende:

Hvor mye betales i toppskatt i det enkelte fylke og de nevnte kommuner for år 2002?

Hvor store endringer i toppskatten i det enkelte fylke og de nevnte kommuner ville de skisserte endringene ha medført?

Hvor mye betales i skatt på alminnelig inntekt i det enkelte fylke og i nevnte kommuner for år 2002?

Hvor stor endringer i skatt på alminnelig inntekt i det enkelte fylke og de nevnte kommuner ville de foreslåtte endringer ha medført?

Hvor mye betales i formuesskatt i det enkelte fylke og de nevnte kommuner i 2002?

Hvor store endringer i formuesskatt i det enkelte fylke og de nevnte kommuner ville de foreslåtte endringer ha medført?

Hvor mye ville den foreslåtte utbytteskatt utgjøre for det enkelte fylke om det anslåtte proveny på 3 milliarder var fordelt slik utbytteskatten fordelte seg i 2001? ”

Svar:

I sitt spørsmål om geografisk fordeling av skatteendringer viser Senterpartiets fraksjon til Stortingets vedtak av 24. mai 1995 som lyder:

”Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om.”

Dette vedtaket er fulgt opp blant annet ved at det i Utredningsinstruksen, fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, er satt krav til å utrede distriktsmessige konsekvenser der slike konsekvenser er vesentlige og relevante ved vurderingen av forslaget. Redegjørelsen for administrative og økonomiske konsekvenser og andre vesentlige konsekvenser av betydning skal følge saken også ved fremleggelsen overfor Stortinget.

Hovedformålet med skattesystemet er å finansiere offentlige utgifter og sørge for en utjevning av inntekter. Fordelingshensynet er knyttet til grupper med ulike inntektsnivåer. De generelle skattereglene er ikke egnet til å omfordele inntekter mellom geografiske områder, og heller ikke til å påvirke den geografiske fordelingen av inntekter før skatt. Derfor er det verken hensiktsmessig eller tradisjon for å kartlegge hvordan generelle skatteendringer fordeler seg geografisk eller hvordan endringene slår ut for skattyterne i et bestemt geografisk område.

Jeg tar til etterretning at Senterpartiets fraksjon ønsker en fylkesvis fordeling av skatteendringene, samt endringer for et utvalg kommuner, og presenterer derfor et så godt materiale som mulig for å belyse disse spørsmålene.

Som nevnt i svar på spørsmål nr. 33 er LOTTE-modellen ikke egnet til å utføre analyser av skatteendringene på regionalt nivå som angitt i spørsmålet. Dette skyldes i følge SSB bl.a. at modellen er basert på et representativt utvalg skattytere for hele landet. Utvalget er ikke nødvendigvis representativt for utvalgte geografiske områder. Departementet har i stedet laget enkelte grovere beregninger basert på selvangivelsesstatistikken for 2002.

Toppskatt

I stortingsmeldingen ble det ikke foreslått konkrete satser mv. for bl.a. toppskatt og formuesskatten, men Regjeringen varslet at den ville komme tilbake til dette i det enkelte budsjett. For beregningene av toppskatt er det rent beregningsteknisk lagt til grunn forslaget fra Skaugeutvalget, slik det også er gjort i stortingsmeldingen.

Tabell 1 gir en fylkesvis oversikt over gjennomsnittlig toppskatt i 2002, samt anslåtte virkninger av en omlegging av toppskatten i tråd med reformskissen målt i 2002-kroner. Tabell 2 gir en tilsvarende oversikt for enkelte utvalgte kommuner, jf. spørsmål nr. 33 av 27.4. Beregningene er basert på selvangivelsesstatistikk for 2002. Det er sett bort fra skatteklasse 2 i beregningene. Beregningene tar utgangspunkt i antallet og gjennomsnittlig toppskattegrunnlag for de som ville ha betalt toppskatt med 2004-regler i 2002, samt antallet og gjennomsnittlig toppskattegrunnlag for de som ville ha betalt toppskatt med reformskissen i 2002. Ved justering av innslagspunkt fra 2004 til 2002 er anslått lønnsvekst lagt til grunn. Det kan være regionale forskjeller i bl.a. lønnsutviklingen. Dette har det ikke vært mulig å hensynta i beregningene. Departementet understreker at beregningene derfor er svært usikre. Provenyvirkningene er ikke oppjustert til 2004-nivå. Dette innebærer isolert sett at provenyvirkningene trolig vil være noe større enn det som framgår av tabellene. Tallene er videre svært usikre som følge av det ikke er tatt hensyn til sysselsettingsutviklingen.

Tabell 1 En fylkesvis oversikt over faktisk innbetalt toppskatt i 2002, samt anslått virkning av en omlegging av toppskatten i tråd med reformskissen. Personer 17 år og over. 2002

¹>For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 9,5 pst. i trinn 1, mot 13,5 pst. for landet ellers. Trinn 2 gjelder også for Nord-Troms og Finnmark.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 En oversikt over faktisk innbetalt toppskatt i 2002 i enkelte utvalgte kommuner, samt anslått virkning av en omlegging av toppskatten i tråd med reformskissen. Personer 17 år og over. 2002

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Skatt på alminnelig inntekt

Tabell 3 og 4 viser hhv. gjennomsnittlig skatt på alminnelig inntekt fordelt etter fylke og gjennomsnittlig skatt på alminnelig inntekt for utvalgte kommuner i 2002. Oversikten er basert på selvangivelsesstatistikk for 2002. I spørsmålet bes det om en oversikt som viser virkningen av reformskissen på skatt på alminnelig inntekt. Da det ikke finnes tilstrekkelig opplysninger i selvangivelsesstatistikken til å beregne enkelte elementer av reformen eller samspillsvirkninger av de ulike forslagene, er det ikke mulig å beregne provenyvirkningen av reformen på dette grunnlaget.

Tabell 3 Skatt på alminnelig inntekt fordelt etter fylke. Personer 17 år og over. 2002

¹>Skattsatsen på alminnelig inntekt for personlig skattytere i Nord-Troms og Finnmark er 24,5 pst. I tillegg gis det særskilt fradrag på 15 000 kroner i kl. 1 og 30 000 kroner i kl. 2.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 4 Skatt på alminnelig inntekt for et utvalg kommuner.
Personer 17 år og over. 2002

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utbytteskatt og formuesskatt

Tabell 5 viser beregnet utbytteskatt og utlignet formueskatt fordelt på fylker. Den midlertidige utbytteskatten i 2001 ble beregnet som 11 pst. skatt på utbytte over 10 000 kroner. I spørsmålet bes det om at det anslåtte provenyet fra den foreslåtte aksjonærmodellen fordeles slik utbytteskatten i 2001 fordelte seg. Selvangivelsesregisteret inneholder imidlertid ikke opplysninger om utbytteskatten i 2001. Den beregnede provenyvirkningen av aksjonærmodellen på 3 mrd. kroner er derfor rent teknisk fordelt i henhold til utbetalt utbytte og ikke utbytteskatt i 2001. Departementet understreker at det vil være betydelig usikkerhet til en slik geografisk fordeling av et svært usikkert samlet proveny på aksjonærmodellen. Departementet vil derfor advare mot å bruke disse beregningene.

For å kunne beregne den ”geografiske” provenyvirkningen av endringer i formuesskatten må man kjenne den geografiske fordelingen av de ulike formuesobjektene på individnivå, en slik oversikt finnes ikke i selvangivelsesregisteret. Tabell 6 viser utlignet formuesskatt for de nevnte kommuner.

Tabell 5 Beregnet utbytteskatt fordelt etter utbytteutbetalinger i 2001, og betalt formuesskatt i 2002, fylker. Personer 17 år og over. Tall i mill. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrås selvangivelsesstatistikk og Finansdepartementet.

Tabell 6 Betalt formueskatt i 2002, kommuner. Tall i mill. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrås selvangivelsesstatistikk.

Med hilsen

Per-Kristian Foss